Styrer og frontfiguren i Barnehage-opprøret 2018, Royne Berget, liker å synge i band og jakte på gamle Beatles-cd-er. Han har et helt rom hjemme med Beatles-effekter. Foto: Geir Dokken

Royne Berget husker ennå de vonde følelsene da han gikk i barnehagen, 40 år etter

Royne Berget er hengt ut og truet i sin kamp for barnehagebarna, men gir seg ikke. Barnehagestyreren husker ennå de vonde følelsene da han gikk i barnehagen, 40 år etter.

Publisert Sist oppdatert

Han er kjent for å tale både kommunen og store barnehageaktører midt imot. Han er en frontfigur i kampen for et rettferdig økonomisk grunnlag for alle barnehager uansett eiere og bosted. Han er blitt hengt ut i lokalmiljøet, fordi han har turt å si ifra om at barnehagen drives uforsvarlig. Den engasjerte styreren har likevel fortsatt sin kamp for barna. Han var med i barnehageopprøret i 2016 og en av frontfigurene i barnehageopprøret 2018, som endte med markering foran Stortinget og intervju på «God morgen Norge» og omtaler i en rekke riksdekkende aviser. Nå blir Royne Berget invitert på konferanser landet rundt for å dele sine erfaringer.

 Denne artikkelen har stått på trykk i Første steg nummer 4 2018

ROYNE BERGET (47)

  • Vokst opp: I Rødenes, i Marker i Indre Østfold
  • Jobb: Daglig leder i Smedhusåsen barnehage, Rygge
  • Bakgrunn:
  • 1997: Utdannet førskolelærer ved Høgskolen i Finnmark
  • 1997: Var med som pedagogisk leder da Vardåsen nærmiljøsenter på Skedsmokorset startet.
  • 1999: Var med som pedagogisk leder da Smedhusåsen barnehage ble startet.
  • 2002: Styrer og daglig leder i Smedhusåsen barnehage, Rygge
  • Bor: i Rygge i Østfold
  • Familie: Gift og to gutter på 15 og 17 år
  • Liker: Å se på serier, gå på konserter, synge i bandet Silverrockets, jakte på plater og Beatles-effekter, heie på Moss FK og Manchester United, spille fotball med sønnene og gå på kino sammen med familien.
  • Aktuell: En av frontfigurene i barnehageopprøret 2018 og en aktiv samfunnsdebattant og foredragsholder om barnehages rammevilkår, kvalitet og innhold både lokalt og nasjonalt.

 Han har tidligere uttalt til Første steg at vi må tørre å si ifra om det som ikke er bra nok i barnehagen.

Forpliktet til å tale barnas sak

– For meg er det viktig å kunne tale barnas sak. Vi har barnekonvensjonen og etiske retningslinjer, som vi skal følge. Det hadde vært enklere for alle om flere torde si ifra, sier samfunnsdebattanten og tar en kaffekopp i den brune sofaen på personalrommet i Smedhusåsen barnehage.

– Det er rart og trist at ikke flere tør si noe. Vi barnehagelærere er forpliktet til å tale barnas sak, påpeker Royne. Engasjementet for barn startet allerede da han etter arbeidsuken i 8. klasse bestemte seg for å jobbe med barn. Han vurderte både politi og lærer, men landet på barnehage, fordi det ville gi han mer frihet og en mer allsidig jobb enn i et klasserom. Royne hadde selv dårlige erfaringer fra barnehagen, da han vokste opp.

 

Urettferdig behandlet

Etter tre dager i menighetsbarnehagen blånektet Royne å være der. Han likte å være fysisk aktiv. De ansatte var strenge og gammeldagse. Royne ble en urokråke, og ved levering den fjerde dagen slo han seg helt vrang og skrek og hylte, så moren tok ham med hjem.

– Det var ikke mye empati å spore i den barnehagen. Følelsen av å bli urettferdig behandlet sitter i meg ennå, over 40 år etter, forteller Royne. Allerede da bestemte han seg for at barn skal tas på alvor. Han tok barnehagelærerutdanning i Alta, der han traff kona. Etter to år som pedagogiske ledere på Nedre Romerike overtok de konas barndomshjem i Rygge. Royne fikk jobb som pedagogisk leder i nystartede Smedhusåsen barnehage. Det ble en tøff og vanskelig start, som gjør at Royne har kjent på kroppen hvordan det er å jobbe i en barnehage som er uforsvarlig drevet.

 

Barn rømte fra barnehagen

Den foreldredrevne barnehagen fikk ikke fylt opp plassene, og da november kom var to ansatte gravide, en sykmeldt og styreren sa opp. I nesten ett år var Royne alene pedagog og uten styrer.

– Det var et år i helvete. Vi var den dårligste barnehagen i distriktet. Barn klarte å rømme og foreldrene var misfornøyde, forteller Royne. Han var på nippet til å si ja til et jobbtilbud i skolen, men valgte å bli. To år etter ble han styrer etter å ha blitt oppfordret til å søke. Den første tiden brukte han tid på å veilede ansatte som ikke var egnet, eller satte seg selv foran felles-skapet ut av jobben.

– Vi hadde et elendig rykte og måtte jobbe med å endre oss selv. Personal- og organisasjonsutvikling ble viktig for meg, sier Royne. I løpet av ti år snudde de trenden og ble en attraktiv barnehage med innovative foreldremøter, som andre nå tar etter. Den energiske barnehagestyreren ga seg ikke med det.

 

Opplevde svertekampanje

Da de øremerkede tilskuddene til barnehagen forsvant i 2011 og Rygge kommune kuttet barnehagetilskuddene, skjønte Royne at alt de hadde bygd opp sto i fare for å rase ned.

– Vi måtte enten si opp folk, eller ta inn flere barn. Vi gjorde det siste, selv om vi mente det var uforsvarlig, forteller Royne. Med barnehagens foreldrestyre i ryggen kunne de ansatte gå ut i media å fortelle om forholdene i barnehagen. Ingen andre barnehager ønsket, fikk lov eller torde. Royne sto i det til tross for at han opplevde å bli hengt ut, og fakta han kom med ble dysset ned og bortforklart.

– Det var en svertekampanje mot meg en periode. Jeg angrer likevel ikke på at jeg sa ifra, sier Royne. Uten kollegaer, barnehagestyret, tillitsvalgte i Utdanningsforbundet og andre rundt som heiet på ham, vet han ikke om han hadde orket bli i jobben.

 

Var litt lite taktisk

– Jeg skjønner at du får reaksjoner når du stikker deg frem, og det var til tider veldig tøft, sier Royne. Han ser i ettertid at de noen ganger var litt lite taktiske. 

– Jeg angrer ikke på det vi gjorde, men noe av det vi sa. Noen av uttalelsene kunne oppfattes som at vi tråkket på de kommunale barnehagene, mens det var kommunens prioriteringer og barnehagetilskudd vi kritiserte. Vi så at dette ville ramme alle barn og ansatte i kommunen.

Da det nasjonale barnehageopprøret 2016 startet ble Royne med.

 

Fått gjennomslag for mye

Barnehageopprøret 2016 fikk med seg over 8.000 barnehagefolk og bidro til at språknorm og utbyttebeskrivelse ikke ble noe av. Barnehageopprøret 2018 fikk fortgang i pedagog- og bemanningsnormen. For Royne har det å bli hørt vært viktig.

– Jeg er overbevist om at all tiden jeg har brukt på barnehageopprøret har vært verdt det; å være med på noe som er mye større enn meg selv.

Likevel mener Royne det er et godt stykke igjen til norske barnehager er forsvarlige nok for barna. Han mener det må være minst to ansatte til stede i hele åpningstiden, ikke én som i dag. Royne mener det bør være minst 50 prosent pedagoger, og har tro på tverrfaglighet. En god barnehage for Royne har ansatte som er til stede for barna både fysisk og psykisk. Ansatte som er der, veileder, hjelper og gir omsorg.

– Det handler om å respektere og behandle andre på en god måte; også barna. Skuler de ansatte på hverandre og ikke følger opp det vi ble enige om, merker barna og foreldrene det, mener Royne.

 

Liker ikke fokus på seg selv

Opprørslederen Royne blir beskrevet som en tydelig, lojal, faglig dyktig og omgjengelig leder. Han omtales som en raus person som er flink til å se folk rundt seg. Til tross for at han er en nasjonal og lokal frontfigur, stiller opp i aviser og på tv liker ikke Royne fokus på seg selv.

– Jeg har ikke behov for å ha lys på meg, men det er en del av jobben min. Det er så få som ytrer seg, og folk sier til meg at «det er bra du gjør det, for jeg får ikke lov». Det beste var om jeg ikke trengte stikke meg frem.

Royne sitter fremoverlent – i svarte olabukser og svart T-skjorte med Kent på. For når Royne ikke kjemper for barnehagebarna er det musikk, familien og fotball som gjelder.

 

Beatles som sorgbearbeidelse

Musikkinteressen startet da han hørte på morens Beatles-singler som niåring.

– Hunden vår døde, og jeg brukte Beatles som sorgbearbeidelse, forteller Royne. Han må innom en musikkbutikk hver gang han er på reise, og har et eget rom hjemme med over 4.000 plater og cd-er og Beatles- effekter. Han har også reist Skandinavia rundt på Kent-konserter. Selv er han låtskriver og vokalist i bandet Silverrockets; et coverband som tar noen få spillejobber i året.

Royne har startet en supporterklubb for barn og unge i Moss fotballklubb, og har sittet i styret både i supporterklubben og hovedstyret. Takket være et fem år eldre søskenbarn ble han også Manchester United-fan.

 

Gode voksne for barna

Royne Berget blir invitert med på konferanser sammen med kjente barnehagefolk og på samlinger med tillitsvalgte i Utdanningsforbundet. Han er medforfatter i bøker, og sier det hele er uvirkelig. Etter mange år utenfor, er han nå tilbake i Utdanningsforbundet, fordi det gir ham mulighet til å påvirke.

– Jeg blir stolt og ydmyk og synes det er hyggelig at folk synes jeg har noe fornuftig å komme med. Jeg er en vanlig barnehagelærer, men har mye erfaring og kommer ikke med en sminket versjon. Jeg har ikke noe å vinne på å fremstille barnehagehverdagen min annerledes enn den er, sier han og fortsetter:

– Vi kan ikke tenke at vi er så gode at vi ikke har mer å jobbe for, da har vi tapt. Vi har noe å lære hele tiden.

 

Måtte sette på bremsene

Lykke for Royne er hverdagslykke, som at kroppen fungerer og at han har det fint på jobb og hjemme. For to år siden måtte han sette på bremsene, da han ble fysisk syk samtidig som han var aktiv i barnehageopprøret, fotballklubben, bandet og barnehagen hans ble nominert til Årets barnehage.

– Jeg hadde gått på høygir lenge. Det trigget meg og ga meg masse energi, men plutselig tippet det over uten forvarsel, forteller Royne. Han ville ikke bytte ut jobben og sa fra seg flere verv i stedet.

– Plutselig hadde jeg en fridag eller to i uka, det hadde jeg ikke hatt på flere år.

 

Lykken er refleksjon

Royne har det ikke godt når folk rundt ham ikke har det bra, eller han får kritikk for ting som faktisk ikke er riktig; når sannheten blir konstruert. Han har vanskelig for å tilgi folk som dolker ham i ryggen. Bra har han det når de to tenåringssønnen hans vil ha ham med på fotball, når han ser en film eller tv-serie sammen med kona, hører på musikk eller treffer venner i lystige lag. Han har det også bra når han på personalmøter merker at refleksjonen rundt bordet bidrar til personlig vekst og utvikling, eller har hatt vellykkede kurskvelder for foreldre.

– Da kjenner jeg Aureka-følelsen, nå jobber vi godt, smiler Royne.

– Hva vil du bli husket for?

– At jeg er den jeg utgir meg for å være. En ålreit kamerat, venn og leder, som sto for det jeg mente og hadde barnas beste i fokus. Det er viktig for meg.

 

 

Powered by Labrador CMS