Det startet med en crazy idé. Nå røkter barna 270 000 bier i barnehagen
Alfred (6) er med på å røkte 270 000 bier i barnehagen under mottoet "alle kan redde verden litt".
Publisert
Sist oppdatert
Det ser ut som den er død, sier Alfred Kjøde Bjorstad (6) og stirrer på rammen med summende bier fra en av tre bikuber i Hareveien barnehage i Nordre Follo. Barnehagen er miljøfyrtårn og har vunnet flere priser for sitt arbeid med miljøvern.
– Barnehagelærerne må gjøre mer enn å sortere avfall, sier forskere i Første steg sin temasak om grønn hverdag i barnehagen.
Dyrker squash og 700 poteter
– Vårt motto er alle kan redde verden litt. Hvis vi alle gjør litt, kan vi sammen gjøre mye, sier virksomhetsleder Synnøve Anfinsen.
Barnehagen komposterer all mat, som de lager jord av og bruker i grønnsakhagen. De dyrker gulrøtter, poteter, selleri, kålrot, hvitløk, squash, grønnkål og agurk, som barna er med og høster til den populære suppen på barnehagens høstfest. Potetåkeren gir rundt 700 poteter.
De har bilfrie dager for å oppfordre foreldre til å gå eller sykle til barnehagen. Foreldrene er også med og arrangerer gjenbruksdager der barna kan bytte ski, klær eller sykler de var vokst fra.
Hver måned har de fellessamlinger med avdelingene, der de snakker om alt fra hvorfor det er viktig ikke å kaste plast i havet, til betydningen av å skru av lyset. Ansatte får også kompostkurs. Fireåringene er miljødetektiver og sørger for at alle avdelingene sorterer riktig. Barnehagen har også en egen miljøsang.
Les også: Dette kan norske barn om miljøvern.
Startet som en vill idé
– Målet er å lære barna å ta vare på naturen og at de får bevisste holdninger som sitter i ryggmargen. Holdninger barna tar med seg hjem og videre i livet. Det kan være å ta opp søppel på tur eller vite hvor maten kastes, sier Anfinsen.
Barnehagen åpnet i 2012 og ble miljøfyrtårn året etter. Å være miljøfyrtårn betyr at barnehagen i tillegg til å ha et pedagogisk opplegg for barna, har systemkrav på områder som energiforbruk, innkjøp, arbeidsmiljø, HMS og tiltak for å redusere avfall.
Barnehagen er et lavenergihus med solceller på taket som bidrar til oppvarming, og sedumtak med gress, blomster og villbier.
– Bikubene startet som en crazy idé fordi vi har mange villbier på taket. Nå er det blitt et vellykket prosjekt som skaper glød og engasjement hos personalet, forteller Anfinsen.
Barna er med å slynge honningen og tappe den på glass og lager honningkaker som selges på en lokal festival.
– Når vi blir belønnet med Miljøfyrtårnets inspirasjonspris og kommunens innovasjonspris, er vi med på å skape oss et varemerke, selv om vi bare er en kommunal barnehage. Det at vi er fremoverlent og ser hva vi har fått til, gjør at vi tør å prøve nye ting, sier Anfinsen.
Nå står et drivhus på ønskelista.
Snakker om liv og død
– Bien er ikke død. Det er en drone som nylig har krøpet ut av puppen sin som en voksen bie. Når de kommer ut, er de pjuskete og har fuktig pels, slik som kyllingene, forteller birøkter Mikkel Dagestad, som fra mai til september passer på de 270 000 biene sammen med barnehagebarna.
– Jeg har en, sier Emmet Synnestvedt (6) og tar en bie fra rammen og over på den hvite beskyttelseshansken. Barna ser ut som romvesen i de små birøkterdraktene som skal beskytte dem. Bikubene er plassert i et inngjerdet område.
– Det morsomme med å ha med barn i birøkterarbeidet er at bienes verden gir rom for å snakke om alt fra livets begynnelse til død. Biene lever bare en måned, så det er mye død, smiler birøkteren. Han driver Bieffekten sammen med en kollega i Trondheim. De røkter bikuber for barnehager, skoler og bedrifter, som får honningen biene lager.
– Alle biene har samme mamma, Dronningen, men ulike fedre, så det kan åpne for interessante samtaler med barna, forteller birøkteren.
Magisk verden
Assistent Lill Stormoen sier barnehagens miljøarbeid fører til at barna lærer hvor honningen og grønnsakene kommer fra.
– Det er magisk å være inne hos biene. Det er et yrende liv, men en rolig atmosfære, smiler Lill, som har fem høner hjemme.
– Arbeidet med miljøvern har bidratt til at jeg er blitt mer miljøbevisst også privat, sier assistent Hilde Gunby-Sørlie.
Hun dyrker egne gulrøtter, handler mye økologisk og har byttet til elbil.
Pedagogisk leder Johannes Blümlein viser oss de tre store kompostbingene.
– Tanken er at barna ser det biologiske kretsløpet – fra matavfall og kompostering – til jorden de sår i, og maten de høster inn, sier Johannes.
Han har vært opptatt av miljøvern siden miljøkonferansen i Rio i 1996 og hjelper andre barnehager med å bli miljøfyrtårn.
– Det er viktig at barna får en grunnholdning med seg fra barnehagen om å tenke globalt og handle lokalt, sier Blümlein.
