Norsk skolepolitikk trenger nye idéer

Når Høyre foreslår enda flere teoritimer i skolen, og Arbeiderpartiets skolepolitikk bare fører til enda mer institusjonalisering av barndommen, er det på tide å tenke nytt om skolen.

Man kan lure på hvilken stein Høyre har bodd under de siste årene. I tillegg til flere timer på barnetrinnet, foreslår de også en ekstra naturfagstime på ungdomstrinnet. Som ungdomsskolelærer lurer jeg på hvor Høyre vil legge inn den timen i en allerede teoritung timeplan. Sjette time onsdag? Eller vil de ta den fra musikk? Den kommer i hvert fall ikke til å ta den fra et annet teorifag. Har noen i Høyre noen gang stått i et klasserom med 28 femtenåringer og undervist i molekylære bindinger etter kl. 14 på en torsdag?

Arbeiderpartiet har fått mye oppmerksomhet om lesesatsningen sin. Det ingen snakker om, er deres ønske om å innføre heldagsskole, dvs. obligatorisk SFO for alle fra 1. til 4. klasse. Barn som allerede oppholder seg enormt mange timer på skolen, skal få enda flere timer der - enten de vil eller ikke.

Forslagene fra H og Ap viser hverken vilje eller kunnskap til å tenke nytt. Det blir bare enda mer skole for alle.

Barna begynner for tidlig på skolen

Det finnes imidlertid et parti som vil gå i stikk motsatt retning. Industri- og næringspartiets programforslag tar tak i en av skolens største systemfeil, nemlig at barna begynner for tidlig på skolen. Vi foreslår full reversering av 6-årsreformen, og vi gi barna et ekstra år med ikke-voksenstyrt frilek i barnehagen. Hastverket mange har med å få barna inn i voksenstyrt aktivitet, baserer seg på en antakelse om at frilekens sosiale, motoriske og kognitive utvikling ikke har verdi; at det eneste som er viktig er at barna får «skolske» ferdigheter så raskt som mulig.

Barnehagen skal ikke være et ledd i Aps «fra vugge til disputas», eller Høyres og Frps filosofi om at alt som skjer i barnehagen skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Barndom og frilek har en egenverdi, uten tanke på akademisk læring.

En 9-årig grunnskole er ikke en nostalgisk «alt-var-bedre-før-politikk», men en følge av INPs grunnplanke, nemlig konsekvenspolitikk. Hvis konsekvensene av dagens politikk ikke gjør ting bedre, må det gjøres på en annen måte. Et sted å starte er utsatt skolestart for alle i ett år, samt kutt i undervisningstimer på barnetrinnet.

Mer praktisk kunnskap

I ungdomsskolen foreslår vi en reell dreining til praktiske kunnskaper. INP vil øke antall timer til valgfag på bekostning av teoretiske fag, slik at valgfaget kan gjøres til et heldagsfag. Innholdet og tilbudet bestemmes lokalt utfra lærernes kompetanse og elevenes interesser. Men ett krav stiller vi: Arbeidspraksis skal være et alternativ. De som ønsker det, skal kunne teste ut arbeidslivet en dag i uken.

Men blir ikke elevene bare enda dårligere i lesing og regning hvis vi kutter antall teoritimer på barne- og ungdomstrinnet? Vel, det er mulig å gjøre læringen mer effektiv enn det som skjer i mange klasserom i dag. Vi ønsker fortsatt metodefrihet; vi lærere vet best hvilken undervisning som passer til den enkelte klasse. Men mange lærere og lærerstudenter har lite kjennskap til undervisningsmetoder som har den empirisk beste læringseffekten. En mer effektiv teoriundervisning forutsetter at lærere og lærerstudenter (i en 3- eller 4-årig, ikke 5-årig, utdanning) får opplæring i evidensbaserte metoder og om kognisjonsvitenskap. Dermed får vi utvidet metoderepertoaret vårt.

Konkrete kunnskapsmål

Læreplanen må samtidig gå bort fra vage kompetansemål og over til konkrete kunnskapsmål. Kanskje det gjør noe med motivasjonen også? Det vil være uendelig mye mer motiverende for en elev å ha konkrete teoretiske og praktiske mål å strekke seg etter, i stedet for å få beskjed om at “du kan endel om religioner, men du reflekterer bare over etiske spørsmål til en 4’er” eller “du er skikkelig god på gitar, men du utforsker bare sang, dans og musikk utfra samfunnsmessige forhold til en 3’er”.

I boka Det store skolespranget fra 2020 tar Alexander Meyer opp muligheten for mer effektiv teoriundervisning. Hans «Skolen 2.0» kan være et forbilde for andre måter å organisere skolen på. INP ønsker en offentlig skole som i mye større grad tester ut alternative organiseringsformer. Lovverket gir mulighet til det, men benyttes i altfor liten grad. 

Det er nemlig ingenting som tyder på at dagens norske utgave er den ypperste av alle skoleslag som har eksistert. Det er ikke slik at man har skrudd litt her og vridd litt der til den er blitt perfekt. Dagens skole er like mye et eksperiment som alle andre tidligere utgaver. Når et eksperiment ikke gir ønskede resultater, trenger vi nye idéer.

Og forøvrig mener vi at Utdanningsdirektoratet bør legges ned.