Skal bruke flere hundre millioner på løfte elevene som strever mest

De elevene som strever mest i matte og dansk skal nå få ekstra hjelp. Det har den danske regjeringen bestemt. 

De setter nå av millioner av kroner til et nytt kvalitetsprogram i grunnskolen. 

Tiltaket er rettet mot de ca. 10 prosent mest faglig utfordrede elevene på hver skole. 

Formålet er å styrke grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning og skape mer inkluderende læringsmiljøer. 

Rektor på den enkelte skole får frihet til å tilrettelegge tiltakene og vurdere hvilke elever som har størst behov for faglig støtte.  Støtten kan gis både til enkelt­elever og som en del av aktiviteter i klasserommet.

Initiativet settes i gang fra høsten 2024 og fram til og med 2027, med gradvis økning i midler. Fra 2028 og utover vil det bli satt av 500 millioner kroner hvert år.

Inkluderingsstrategi

Både danske evalueringer og internasjonale undersøkelser (som PISA) har vist at en betydelig andel danske elever ikke oppnår grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning.

Spesielt er det bekymring for at mange elever avslutter grunnskolen uten tilstrekkelige ferdigheter til å fullføre videre utdanning eller stå stødig i arbeidslivet.

Man ser dessuten et behov for sosial utjevning, ettersom elever med sosioøkonomiske utfordringer er overrepresentert blant de svakest presterende.

Tiltaket er del av en inkluderingsstrategi, hvor målet er å støtte disse elevene tidligere og mer målrettet – uten å isolere dem fra fellesskapet.

Anbefaler gruppeundervisning

I en ny stor studie har danske forskere sett på hvordan skole kan bruke pengene de får mest effektivt. 

Det skriver Folkeskolen.dk. 

Konkret har forskerne undersøkt intensive undervisningsopplegg i matematikk for elever på 2. og 8. trinn, enten i små grupper på tre–fire elever eller som én-til-én-undervisning.

Prisen for de to ulike oppleggene er ifølge forskerne rundt 2.500 kroner per elev for undervisning i små grupper på 2. trinn. For én-til-én-undervisning stiger prisen til nesten 8.200 kroner per elev.

Undervisningsoppleggene varte i 12 uker med fire økter i uken, hver på 25 til 35 minutter. Elevene ble testet før oppstart, kort tid etter de 12 ukene, og deretter igjen – henholdsvis 16 til 18 måneder etter for de yngste elevene og 14 måneder etter for de eldste.

Etter det 12 uker lange opplegget var effekten størst for elevene på 2. trinn som fikk én-til-én-undervisning. Men det var også en «signifikant positiv effekt» for 2.-klassinger som hadde fått undervisning i små grupper.

For elevene på 8. trinn var det derimot de som hadde fått undervisning i små grupper som viste størst framgang.

Men det er resultatene etter over ett år som forskerne finner mest interessante.

Det var ikke lenger noen statistisk signifikant forbedring å måle hos de eldre elevene. Men til gjengjeld viste resultatene fortsatt positive effekter for de yngste elevene, som da hadde begynt i 3. klasse.

Resultatene viste også at det var gruppen som hadde fått undervisning i små grupper, som i størst grad hadde beholdt det forbedrede nivået. Altså gruppen som hadde fått det billigste tiltaket.

Det får forskerne til å «helt klart anbefale» å investere i smågruppeundervisning på 2. trinn.

Omvendt er forskerne «tvilende» til å anbefale spesielle tiltak på 8. trinn – verken én-til-én eller undervisning i små grupper.