Annonse
Debatt

Intensjonen med Lærerprofesjonens etiske plattform var at den skal kunne endres og videreutvikles. Kanskje er det på tide å ta en debatt om den igjen, skriver Hilde Wågsås Afdal. Arkivfoto: Utdanning

Profesjonsetikkens rolle og retning

Læreres profesjonsetikk bør ikke forstås som eksternt gitte regler og standarder, men som en kontinuerlig diskusjon mellom lærere og skoleledere. Målet med Lærerprofesjonens etiske plattform er at den skal kunne endres og videreutvikles.

Del side


Annonse

Følg Bedre Skole på Facebook

Alexander Meyers innlegg på Utdanningsnytt.no 4. mai «Etikk som organiserende prinsipp» er under debatt, og det er bra! I skrivende stund har lektor Heidi Stakset ved Strinda videregående skole i Trøndelag og Utdanningsforbundets leder Steffen Handal respondert på Meyers innlegg.

 

 

Slik jeg forstår Alexander Meyers anliggende, forsøker han å si noe om forholdet mellom tillit og skjønn på den ene siden og målstyring og instruks på den andre siden, som to rådende og motstridende diskurser i norsk skole i dag. Meyer foreslår profesjonsetikk som organiserende prinsipp som et alternativ, for å «etablere en troverdig erstatning for den ytre styringen og kontrollen av klasseromsfeltet». Heidi Stakset stiller sentrale og viktige spørsmål i sitt innlegg: «Hvorfor skal en fagforening legge etiske føringer for lærere? Mener Utdanningsforbundet at lærere ikke tar ansvar, og at fagprofesjonen handler uetisk? Mener Utdanningsforbundet at opplæringslovens verdigrunnlag ikke gir klare føringer for yrkesutøvelsen, og skal ikke fagprofesjonen gjelde i alle spørsmål? Ligger ikke etikken i faget vi utøver og i vårt oppdrag?» Steffen Handal hovedargument, slik jeg forstår det, er at profesjonsetikk er ikke noe som kommer på toppen av profesjonsutøvelsen, men er noe som er integrert i alle deler av læreres profesjonelle praksis.

Jeg mener at alle tre løfter fram viktige poenger og spørsmål i debatten om profesjonsetikkens plass i læreres praksis.

Til Alexander Meyer. Jeg ser at intensjonene dine er gode. Du løfter fram profesjonsetikk og bruk av Læreprofesjonens etiske plattform som viktig i møte med målstyringsideologien. Så langt følger jeg deg, men på veien fram til dette argumentet løfter du fram mange og sprikende påstander som etter min mening kan diskuteres. Men det ikke det jeg ønsker å bruke dette innlegget til. 

Til Heidi Stakset. Jeg følger deg i dine argumenter om at det er «langt mer interessant å utforske hvordan elevene lærer best, enn å så tvil om læreren». I tillegg stiller du veldig viktige spørsmål som handler om hvem som eier retten til å utvikle en profesjonsetikk og hvem eller hva den skal rettes mot. Samtidig likestiller du nærmest profesjonsetikk med det å rette en kritisk pekefinger mot lærere. 

Til Steffen Handal. Profesjonelt skjønn er selvfølgelig svært viktig, men profesjonsetikk er mer enn profesjonelt skjønn. Faren ved å begrense profesjonsetikken til skjønnsutøvelse er for eksempel at profesjonsetikken kan få en instrumentell rolle i den politiske kampen for lærernes autonomi. Profesjonsetikken må også utvikles knyttet til saker hvor handlingsrommet i utgangspunktet er lite, som for eksempel i Sandefjordsaken og Malkenes saken.

 

Profesjonsetikkens innhold og retning

Debatten viser at det er uenighet ikke bare om hvilken rolle lærernes profesjonsetikk bør ha, men også om hva profesjonsetikk er. Et fruktbart analytisk (i virkeligheten er de sammenvevd) skille går mellom en tynn og en tykk forståelse av profesjonsetikk. En tynn forståelse av profesjonsetikk dreier seg ofte om etiske dilemmaer og konflikter, spørsmål om hva som er rett å gjøre i avgrensede valgsituasjoner og hvilke regler eller prinsipper som kan utgjøre kriterier for rett handling. Tykk profesjonsetikk går utover avgrensede situasjoner og valg, og handler om den gode lærer, den gode barnehage og skole, den gode undervisning, læring, kunnskap og så videre. Det betyr at en tykk profesjonsetikk omfatter ikke bare lærernes etiske praksis, men også de politiske vilkår for etisk forsvarlig profesjonell praksis. Tynn og tykk profesjonsetikk må ikke forstås som en dikotomi, men som ytterpunkter på en skala som viser profesjonsetikkens omfang og rekkevidde.

Hovedoppgaven for en tykk profesjonsetikk er ikke å rette en pekefinger mot enkeltlærere eller lærerprofesjonen. De etiske vurderingene må foregå på mange plan og i mange retninger. Lærerprofesjonens etiske plattform lokaliserer lærerprofesjonens etiske ansvar til tre områder: i møte med barn og foresatte; i fellesskapet på arbeidsplassen; og i møte med samfunnsmandatet (fundamentert i Opplæringsloven, læreplanen og andre lover og rammer som dekker utdanningssektoren). Dette synes jeg er en fruktbar distinksjon som gir god hjelp til lærere å analysere sin egen komplekse praksishverdag. Dette er et eksempel på at den etiske plattformen kan være et redskap i profesjonell refleksjon.

 

Lærerprofesjonens etiske plattform – gjelder den for deg?

Nå vet jeg det at ikke alle lærere har et eieforhold til Lærerprofesjonens etiske plattform, og at noen også både er skeptisk og kritisk til den. Jeg oppfatter vel at du er en av dem, Heidi Stakset. Jeg er selv fagorganisert, men ikke i en av lærerorganisasjonene. Jeg kan forstå at noen er kritisk til at fagforeningsarbeid fra en lærerorganisasjon (Utdanningsforbundet) og profesjonsetikk er såpass nært knyttet til hverandre med utgangspunkt i at det da kan legges spesifikk politiske føringer i en slik plattform. Et viktig poeng her er at utformingen av plattformen var en utpreget demokratisk prosess, hvor alle lærere i Norge var invitert til å bidra. Norges største lærerorganisasjon (rundt 80 % av alle lærere) tok initiativ. Plattformen ble utviklet gjennom en svært åpen prosess. Alle lærerorganisasjonene var invitert med. Det var mulig for både enkeltindivider og grupper å komme med innspill mange ganger i løpet av prosessen, og mange gjorde det.

 

Profesjonsetikk bør utvikles av profesjonen selv

Profesjonsetikk bør utvikles av profesjonen selv! Lærere og ledere må sammen forhandle fram profesjonsetikken. Ressurser som etiske teorier må være en del av den forhandlingen, men ikke spille en hovedrolle. Læreres og lederes erfaringer fra praksishverdagen må stå sentralt! Jeg tenker at læreres profesjonsetikk ikke bør forstås som eksternt gitte regler og standarder, men som en kontinuerlig diskusjon i profesjonen om de prosesser og redskaper som trengs for å skape god utdanning og god profesjonell praksis. Det betyr at profesjonsetikk må være dynamisk og i bevegelse, for både politiske, sosiale og pedagogiske kontekster endres kontinuerlig. Møte med målstyringsideologien er et eksempel på det. Da jeg begynte som lærer i 1992, var dette en utenkelig problematikk. Intensjonen med Lærerprofesjonens etiske plattform var at den skal kunne endres og videreutvikles. Kanskje er det på tide å ta en debatt om den igjen? Ideelt sett skulle jeg ønske at alle lærerorganisasjonene kunne stå sammen om dette arbeidet. Det ville gi økt kraft til profesjonsetikkens utfordringer både på individ, skole og samfunnsnivå.  

 

Om forfatteren

Hilde Wågsås Afdal har siden 2006 vært lærerutdanner ved Høgskolen i Østfold. Hun har i tillegg arbeidet femten år som lærer på barnetrinnet og i voksenopplæring, og ledet følgeforskningsprosjektet knyttet til implementeringen av Lærerprofesjonens etiske plattform.  Afdal er også medlem av Lærerprofesjonens etiske råd.

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________