Kanskje kjenner du igjen noen av disse figurene fra samlingen på over 2 500 leker som nå skal stilles ut på Oslo Met? Erling fra Sesam Stasjon, Pikachu fra Pokémon og snakkende Furby fra 90-tallet. Foto: Line Fredheim Storvik
Kanskje kjenner du igjen noen av disse figurene fra samlingen på over 2 500 leker som nå skal stilles ut på Oslo Met? Erling fra Sesam Stasjon, Pikachu fra Pokémon og snakkende Furby fra 90-tallet. Foto: Line Fredheim Storvik

Husker du disse?

Erling fra Sesam Stasjon, Pikachu fra Pokémon og snakkende Furby er del av en stor lekesamling med 2 500 leker. Nå blir noen av dem stilt ut.

Publisert

En samling med rundt 2 500 leker fra 1930-årene til 2007 har stått pakket ned i esker ved Oslo Met storbyuniversitet. Samlingen var en viktig del av barnehagelærerutdanningen før den ble pakket ned i 103 kasser for tolv år siden fordi utdanningen skulle flytte. Nå blir de igjen tilgjengelige for studenter og ansatte ved barnehagelærerutdanningen ved Oslo Met.

Tok med leker i praksis

Universitetslektor Knut Olav Kristensen ved Oslo Met ønsker å stille ut noen av de 2 500 lekene i lekesamlingen de har lagret på universitetet. Foto: Line Fredheim Storvik
Universitetslektor Knut Olav Kristensen ved Oslo Met ønsker å stille ut noen av de 2 500 lekene i lekesamlingen de har lagret på universitetet. Foto: Line Fredheim Storvik

– Det er en vakker samling leker, og den stoppet opp for tolv år siden. Nå forsøker vi å redde den, slik at den ikke blir borte, sier universitetslektor Knut Olav Kristensen, som har pakket opp alle lekene igjen. Et arbeid som tok tre og en halv uke. Lekesamlingen ble bygd opp ved Norges første barnehagelærerutdanning ved Barnevernsakademiet i Oslo. Barnevernsakademiet er forløperen til barnehagelærerutdanningen ved Oslo Met. De første lekene ble samlet i 1975. I starten var lekene en del av et lekotek for barn med ulike funksjonshemninger og behov for støtte. Etter hvert ble samlingen åpen for studentene, som fikk lov å ta med seg leker ut i praksis.

– Målet var at barnehagene skulle få tilgang til nytt pedagogisk materiell mens de hadde studenter i praksis. Studentene kunne også utforske barnas bruk av lekene, forteller Kristensen. I samlingen var det historiske materialet særlig verdifullt, som leker fra Montessori og Gröbel og fra den svenske barnepsykologen Carin Ulin, som var opptatt av at leketøyet skulle ha en læringseffekt. Gudrun Hilts var en av dem som var med å bygge opp lekesamlingen. Lektor i barnehagepedagogikk og spesialpedagog, Nanna Due, fortsatte hennes arbeid.

Leketøy uten et bestemt mål

– Jeg kjøpte inn «moteleketøy» som ble brukt i vanlige hjem, som Barbie og plastleker, for å se hvordan barns læring ble stimulert av deres naturlige bruk. Jeg ville ikke ha leketøy med et mål om at barn skulle lære, forteller pensjonist Nanna Due, som jobbet i over 20 år ved barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Lektor i barnehagepedagogikk Nanna Due har vært med på å bygge opp lekesamlingen og kjøpte inn Barbie og plastleker, for å se hvordan barn fikk kunnskap ved å leke naturlig i stedet for å bruke leker med tydelige læringsmål. Foto: Line Fredheim Storvik
Lektor i barnehagepedagogikk Nanna Due har vært med på å bygge opp lekesamlingen og kjøpte inn Barbie og plastleker, for å se hvordan barn fikk kunnskap ved å leke naturlig i stedet for å bruke leker med tydelige læringsmål. Foto: Line Fredheim Storvik

– Min tanke var at studentene gjennom et aktivt forhold til lekene ville se hvordan de bidro til barns samspill og lærelyst i tillegg til at de ga barna moro, sier Due.

Nå har en arbeidsgruppe ved barnehagelærerutdanningen ved Oslo Met fått samlingen fotografert og registrert i et digitalt arkiv. Knut Olav Kristensen, Christian Fjeldbu, Elisabeth Førde og Hege Løberg er med i gruppen. Deler av samlingen blir stilt ut i montere, slik at faglærere kan ta dem med seg i undervisningen. Biblioteket har også fått låne noen av lekene i en temautstilling.

Pengene til montrene er gitt av den ideelle foreningen Norsk forening til fremme av forsorg for barn (NFFB), som har forvaltet pengene etter Barnevernsakademiet. Styret, som består av Anne Greve, Ellen Os, Knut Olav Kristensen, Unni Bleken, Ingrid Bølset Johannesen, Tone Riise og Signe Tørstad, tok initiativ til å få frem samlingen igjen.

Krigsleker og dukker med Downs

I lekesamlingen er det dukker med funksjonshemninger og Downs syndrom. Tanken var at alle barn skulle kjenne seg igjen når studentene tok med lekene i barnehagene på 70-80-tallet. Foto: Line Fredheim Storvik
I lekesamlingen er det dukker med funksjonshemninger og Downs syndrom. Tanken var at alle barn skulle kjenne seg igjen når studentene tok med lekene i barnehagene på 70-80-tallet. Foto: Line Fredheim Storvik

I lekesamlingen er det dukker med funksjonshemninger og Downs syndrom. I samlingen finner du montessorileker, tog fra gamle DDR, trillebår fra 60-tallet og krigsleker med tanks, kanoner og jagerfly. Her er leker av den tyske pedagogen Friedrich W.A. Fröbel som ville utvikle barns egenaktivitet gjennom lek, sang og formingsaktiviteter. En sykkel, båt og et kjøkken fra 50-tallet, en IBM lekedatamaskin fra 90-tallet og en rekke puslespill, treleker og bøker er også en del av samlingen. Du finner også Polly Pocket fra 90-tallet, Pokémon og figurer fra Sesam Stasjon.

Her er noen av trelekene som fylte flere hyller i kjelleren på Oslo Met før de ble pakket ned. Foto: Line Fredheim Storvik
Her er noen av trelekene som fylte flere hyller i kjelleren på Oslo Met før de ble pakket ned. Foto: Line Fredheim Storvik
Det var ingen forbud mot krigsleker på 70-tallet. Disse er fra britiske Corgi Toys. Foto: Line Fredheim Storvik
Det var ingen forbud mot krigsleker på 70-tallet. Disse er fra britiske Corgi Toys. Foto: Line Fredheim Storvik