Halve klassen droppet ut - disse fem er igjen:
– Vi går her fordi vi virkelig elsker barn

De har alle jobbet i barnehage, enten før studiet eller underveis i praksis. Så de vet hva de går til — og er den halvparten av elevene i klasse 2F som fortsatt studerer barnehagelærer på Oslomet. Resten har droppet ut.

Hva tenker studentene selv om å møte opp i halvtomme klasserom? Og hvordan ser de for seg arbeidslivet? Vi satte oss i sofaen med fem studenter med svært mye på hjertet.

Ingeborg Eikeland

Kallenavn i barnehagen: Iggbogg.
Ønsker meg: Betalt praksistid og et statusløft for barnehagelærere. Jobber natt nesten alle helger for å få endene til å møtes i studietiden.

– Vet du hvorfor dere bare er halvparten igjen i klassen etter ett år? 

– For mange var nok praksisperioden en øyeåpner, særlig for dem som ikke har jobbet i barnehage før. De ble litt sånn «Oi, er det dette det går ut på?» Hvor slitsomt det faktisk er. Du får også et innblikk i hvor desperate de er etter folk, og hvor krevende det er når det er få barnehagelærere.

– Ja, dere får dere jobb etter studiet, det er sikkert. Du har syv års erfaring fra barnehagen. Hva har overrasket deg med yrket?

– 90 prosent av norske barn går i barnehager og vi er sammen med dem mesteparten av deres våkne timer. At ikke vi har større status synes jeg er litt absurd. Vi tar vare på det kjæreste folk eier, uten oss hadde ikke folk vært på jobb. Samtidig er vi både lavstatus- og lavtlønnsyrke.

– Hvordan kan man løfte statusen? 

– Barnehagelærere bør inkluderes i flere beslutninger. At politikere sitter og lager rammeplanene våre, for eksempel. Det er ganske absurd. Man må løfte barnehagene opp til beslutningene som faktisk omhandler dem. 

– Har du lagt en plan for arbeidslivet? 

– Jeg skal ikke bli gammel i barnehage, det har jeg lovet meg selv. Planen er å jobbe til jeg blir 40, og så bli familieveileder eller spesialpedagog etter det. De jeg har møtt som er over 50 og 60 år, som fortsatt jobber, advarer meg mot å bli her til jeg er over 50. Du kommer til å ødelegge kroppen og hørselen din, sier de.

– Ikke mye positivitet å spore her. Hvorfor vil du bli barnehagelærer, må jeg nesten få spørre?

– Barna. Vi går her fordi vi virkelig elsker barn. Å møte 15 unger som hyler «Iggbogg» og elsker deg over alt på jord – det blir jo ikke bedre enn det. Da blir det verdt å holde ut alt annet.

Michelle Engebretsen-Johnsen

Kallenavn i barnehagen: Mikél.

Ønsker meg: En større forståelse for hva en barnehagelærer faktisk driver med.

– Det er mange som tror det er enkelt å bli barnehagelærer, at det bare er å leke og kose med barn. Spør hvem som helst hva som er forskjell på barnehagelærer og en vanlig barnehageansatt. De vet ikke! Men du skal igjennom ganske mye, og det er tøft i praksis selv om du ikke er ansatt.

– Hva vil du si om studiet du går på?

– Mye på studiet er kjempeinteressant og overførbart til praksis. Men noen forelesere vi har hatt, er jo ikke barnehagelærere en gang. De hører til på grunnskolen. Det er greit at det handler om barn, men grunnskolelærer og barnehagelærer er to vidt forskjellige ting. Relevansen blir borte, og det kan slite på motivasjonen. Når skal du få tid til å diskutere det poststrukturelle feminismeopprøret i barnehagen? Og det var selve eksamenen vår.

– Ser den. Må vel ha litt flere på jobb, skal det bli tid til feminismeopprør. Har du lagt en plan for arbeidslivet?

'– Bestemoren min er pedagogisk leder i en barnehage i Oslo, og hun er stadig ulovlig alene på jobb. Jeg kommer ikke til å jobbe i dette yrket resten av livet, nei. Jeg vil gjerne ta en master.

Agnes McGee Raudeberg

Kallenavn i barnehagen: Agnus.

Ønsker meg: Styrkede rettigheter og retningslinjer for praksisstudenter i barnehagen, slik at studentene ikke gjør ting de ikke er kvalifiserte til.

– Hva kunne gjort arbeidsdagene lettere for barnehagelærere? 

– Jeg husker en av de første ukene på studiet, da de viste oss en tabell over hvilke yrker som ble rammet mest av lyd. Bygningsarbeidere var nummer én, barnehagelærer nummer to. I den barnehagen jeg jobbet i får man ikke lov å gå med ørepropper, for man skal jo være tilgjengelig. Et tiltak burde vært mer lyddemping.

– Dere er bare halve klassen igjen. Hvordan få flere til å fullføre studiet?

– Arbeidsmengdene på selve studiet er enorme. Det er kjempeinteressant og superspennende, men man ser at det er for mye fag. Og apropos eksamen i poststrukturelt feminismeopprør. Vi var mange som snakket om dette i etterkant. Hva gjør man når en unge på ett år blir levert for første gang i garderoben og mor står og hylgråter og leverer det kjæreste hun har, og vi står der som pedagoger og skal møte både foresatte, barn og andre ansatte? 

– Men så klart - få inn feminismen her og, da.

– Hva tror du folk flest forbinder med barnehagelærerutdanninga?

– Læreryrket setter de fleste høyt. Men med en gang man slenger på «barn», tenker folk på kaviar, plaster, makrell i tomat og bleier. De ekle tingene. Jeg tror derfor barnehagelærer kan være med på å skape frykt hos folk, nesten. Alle lærere har en felles kjærlighet for barn i fokus, og vi får lov å være med å skape et menneske. Det er et enormt ansvar, og vi utdanner oss til å bli fremtidige ledere. Det er kjempeviktig at det kommer frem, at hverdagen vår består av mye ledelse.

– Jeg synes det er motivasjon å spore, tross alt som kunne vært bedre. Hva er din fremtidsplan?

– Mitt mål med studiet er å ta en master, og så har jeg kjempelyst til å bli foreleser. Men jeg kan ikke gjøre det uten erfaring — vi vet jo hvordan det er å høre på folk uten erfaring. Men jeg ser for meg å jobbe 10-15 år i barnehage, og så heller forelese i etterkant.

Betiel Afewerki

Kallenavn i barnehagen: Spesiell.

Ønsker meg: Minstelønn i praksis, sletting av studiegjeld hos Lånekassen og støtte til arbeidstøy. 

– Hva skulle du ønske at folk visste om barnehagelærere?

– Jeg tror folk forbinder barnehagelærer med en vanlig barnehageassistent. Før het det førskolelærer, men jeg synes det rette navnet for dette studiet bør være pedagogisk leder. Tror at navnet barnehagelærerstudiet har gjort at statusen har gått ned. 

– Hva tror du kan gjøre at flere fullfører studiet? 

– Betalt praksisperiode. Et tiltak kunne jo være for eksempel å gi minstelønn til studenter, så flere var motivert for å holde ut i lengre perioder. Ingen studenter i Oslo som jeg vet om som kan overleve kun på studielån. Og man har ikke mulighet til å jobbe på ettermiddagen når man har vært i barnehagen i syv timer. 

– Dette er vel det samme som sykepleiestudentene står i? 

– Ja, men sykepleiestudiet har tre egenmeldingsdager under praksis. Vi har ingenting. Enten du er syk eller skal i begravelse, så må du ta det igjen seinere. Det gjør nok at mange mister motivasjonen.

– Hvilke tiltak må til for å få folk til å bli lenger i jobben, tror du?

– Et bra tiltak er å kutte i studielånet, slik de har gjort med lærerutdanningen. For det andre skulle vi hatt arbeidstøy på jobb. Noen barnehager deler ut klær til ansatte. Det er dyrt med kjeledresser og regntøy. Det samme gjelder behandlinger som fysioterapi og lignende for slitne kropper. Jeg tror flere hadde klart å holde ut lenger om de fikk slike tilbud.

– Har du lagt en plan for arbeidslivet? 

– Hvor mye det tærer på kroppen har veldig mye å si for hvor lenge man holder ut i yrket. Så da må man finne et alternativ innenfor yrket, for eksempel ta en master. Det har jeg tenkt på, å på sikt starte egen barnehage og jobbe som styrer.

–  Styrer, du! Det må vel være en god motivasjon i hverdagen?

– Jo, da! De fleste som fullfører dette studiet vet hva de går til. De som møter barna hver dag står der fordi de virkelig vil det. Ikke fordi lønna er bra eller hverdagen enkel, men fordi de vil være en del av barnas hverdag.  Det budskapet kan også være med på å løfte frem statusen til barnehagelærerstudentene, tror jeg. 

Besard Hakaj 

Kallenavn i barnehagen: Bessy.

Ønsker meg: At flere menn velger denne utdanningen. 

  – Endelig en mann. Hva synes kompisene dine om at du studerer barnehagelærer?

– Jeg kunne nok heller sagt at jeg studerer til å bli søppeltømmer til gutta, og det hadde scora høyere enn å være barnehagelærer. Men statusen må man bare blåse i. Det er ikke derfor jeg er her.

– Jeg ble positivt overrasket over hvor mange menn dere var bakerst i klasserommet der.

– Vi er en fin bukett. Men det er fortsatt kvinnetungt ja. Det er viktig for barna med menn i barnehage. Å bare få én type input synes jeg ødelegger, man burde ha en god balanse av begge deler.

– Hva tror du kunne bidratt til høyere søkertall på studiet?

– Det er et enormt ansvar vi har i barnehagen. Jeg tror det hadde hjulpet på statusen å bytte navnet på selve studiet til pedagogisk leder. Da hadde nok flere søkt seg inn på det.

– Har du lagt en plan for arbeidslivet? 

– Jeg vil gjerne prøve så lenge jeg klarer, men det er lett å si før man selv har erfart arbeidslivet.

Instituttleder:  —Har tatt grep for å styrke relevansen i studiet

Den norske barnehagelærerutdanninga fyller 90 år i år, og kan dessverre feire med ytterligere nedgang i søkertall. Mens klasse 2F på OsloMet nå er halvtomt siden oppstart, har én av tre falt fra i andreklasse som helhet. 

– Studentene snakker om stort arbeidspress og 100 prosent oppmøteplikt i praksis som årsaker til frafall. Hvorfor er det slik?

– Kravet om oppmøteplikt i praksistiden er ut ifra forskriften vår, der studentene skal ha minst 100 dager veiledet og vurdert praksis. Ja, det er et strengt krav, og innebærer for noen studenter at de må ta igjen sykedager senere. Vi er klare over dilemmaet de står i og ser utfordringen. Vi har endret kravet til tilstedeværelse i øvrig undervisning til 70 prosent. Vi er spente på om det gjør en forskjell for våre studenter, sier Kirstin Danielsen Wolf, instituttleder på OsloMet. 

At studentene ønsker seg betalt praksis har instituttet fått innspill om flere ganger tidligere, men opplyser at det ikke er noen plan om endring inntil videre.

– I rekrutteringsøyemed er det noe vi virkelig ønske at Kunnskapsdepartementet kunne sett nærmere på, fortsetter Wolf. 

– De etterspør også flere forelesere med relevant erfaring fra barnehagen.

– Det har de helt rett i. Vi har mange profesjonsnære faglærere, med erfaring som barnehagelærere, men så møter studentene også faglærere som ikke har førstehåndserfaring fra arbeid i barnehage. Vi tilbyr faglærerne en hospiteringsordning der de kan ha et lengre opphold i barnehage. På den måten kan de se sitt fag inn i pedagogikken som utøves i barnehagen, og vi får veldig gode tilbakemeldinger på det. Men vi jobber stadig med profesjonsrelevansen – hvordan styrke praksisnærheten, nettopp fordi ikke alle som underviser har relevant barnehageerfaring fra før.

– Er det derfor studentene får eksamen i poststrukturelt feminismeopprør?

– Jeg kjenner ikke til begrunnelsene eller bakgrunnen for denne ordlyden i eksamensoppgaven, og om dette er knyttet til barnehagens betydning i et samfunns- og likestillingsperspektiv. Men jeg ser at dette kan være relevant tematikk og ivareta en bredde og mangfold i faglige perspektiver, som er verdifullt i utdanningen. Men videre, begrepsbruken her kan kanskje bidra til å skape litt avstand til det direkte livet i barnehagen. Så det var et betimelig spørsmål fra studentene. Det er en styrke at vi har en akademisk krevende utdanning, samtidig må vi være oppmerksomme så ikke fagspråket kan risikere å virke fremmedgjørende.

– Hva tror du kan øke rekrutteringen til utdanningen? Færre slike mediesaker, muligens?
– Vi skal ikke dekke over de krevende sidene ved jobb og utdanningen, men disse fortellingene har blitt fortalt mange ganger  — bemanningskrise og flukt fra yrket. Det særlig meningsfulle i å være betydningsfull for et annet menneske har fått for lite oppmerksomhet. Den fortellingen må vi synliggjøre i større grad. Mange med erfaring fra barnehagen har stor motivasjon for å studere, og da er det jo helt klart noe veldig bra der ute. Vi har også gjort noen grep det siste året for å styrke relevans i studiet og nærhet til praksis, som vi håper vil bidra til mindre frafall. Men vi kan ikke gjøre dette alene, det trengs intensiver nasjonalt for å øke rekrutteringen i barnehagen.