Ill.foto: Pixabay
Lærernes stemmer er viktige i debatten om digitaliseringen av skolen
Debatt: – Hvordan kan vi sikre alle læreres rett til metodefrihet?
Jeg ble glad da jeg leste innlegget i Aftenposten 5.
februar fra seks lærere fra Bogstad skole om digitalisering av skolen. Jeg deler
deres oppfatning om at vi hører for lite fra lærere som står i klasserommet, og
særlig hører vi lite fra barneskolelærere. Derfor følger jeg opp deres innlegg med
to spørsmål, og jeg håper flere lærere kaster seg på:
- Er det skolens kjerneoppgave å gi elevene læringsopplevelser,
et ord mest brukt av tech-selskaper, eller opplæring, som læreplanverket
bruker?
- Har alle lærere like mye metodefrihet, eller har lærere
som velger Apples produkter mer metodefrihet enn lærere som legger dem bort en periode?
Før jeg utdyper disse to spørsmålene, vil jeg si litt om
bakgrunnen for at jeg, uten å ha planlagt det, plutselig er en barneskolelærer
som debatterer skole.
For ett år siden varslet jeg om problemer med arbeidsmiljøet
på skolen hvor jeg jobber. Først varslet jeg internt, og så til
Utdanningsetatens varslingsråd sammen med åtte kollegaer. For litt siden fortalte jeg i Klassekampen hvordan skolens ledelse og Utdanningsetaten ikke
satte i gang tiltak for å bedre arbeidsmiljøet, men heller ba meg om å bli
stille eller forsvinne. Fordi elevene fortjener en skole der problemer blir
løst, ikke feiet under teppet, valgte jeg isteden å ytre meg offentlig.
Medieoppslaget har ført til at jeg har blitt kontaktet av
mange lærere. De forteller at de også har pekt på problemer i skolen. Men
istedenfor at problemene blir løst, blir de selv gjort til problemet. Alle som
har kontaktet meg, har betalt en høy personlig pris, og flere har havnet utenfor
læreryrket. Historiene jeg har fått høre, har gjort meg veldig bekymret,
samtidig som de understreker viktigheten av at lærere deltar i skoledebatter.
Det er overveldende mange kjente og ukjente som har
takket meg for at jeg tør fortelle om mine opplevelser. Jeg sender takken
videre til de mange foresatte og kollegaene som støtter meg. Støtten deres gjør
at jeg skriver dette innlegget. Jeg håper mine kollegaer, både på Bogstad skole
og andre skoler, også har mange i ryggen, og at flere lærere deltar i debatten
om digitaliseringen i skolen fremover.
Så over til mine spørsmål. Jeg er enig med lærerne på
Bogstad skole om veldig mye, særlig at det er elevene som skal stå i sentrum
for alt vi gjør. Vi er også enige om at lærere må ha frihet til å velge de
ressursene og metodene som fungerer best for elevene til enhver tid, enten det
er iPad eller papir. Likevel reiste innlegget to spørsmål som jeg håper jeg får
svar på.
Opplæring eller læringsopplevelse?
Lærerne på Bogstad skole skriver at skolens kjerneoppgave
er å skape «gode læringsopplevelser» for elevene. Læringsopplevelser er et nytt
ord for meg. Som så ofte ellers når jeg vil lære noe nytt, googlet jeg ordet på
min MacBook Air. Et av de øverste treffene er Eplehuset, en forhandler av Apple-produkter. Jeg søkte også i etter
læringsopplevelse «Kunnskapsløftet 2020,» det gjeldende læreplanverket for
skolen. Det gav meg ingen treff.
Derimot fikk jeg anledning til å lese
formålsparagrafen for skolen igjen. Den starter slik: «Opplæringa i skole og lærebedrift
skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og
gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.»
Er det skolens kjerneoppgave å gi elevene læringsopplevelser,
et ord mest brukt av tech-selskaper, eller opplæring, som læreplanverket
bruker? Har bruken av ordet læringsopplevelser sammenheng med at Bogstad
skole er sertifisert som Apple Distinguished School og har forpliktet seg til at alle elever og
lærere bruker Apple-enheter som sin primære lærings- eller undervisningsenhet? Hvordan
påvirker det hverdagen i klasserommet om kjerneoppgaven for skolen er læringsopplevelser
isteden for opplæring?
Har alle lærere metodefrihet?
Jeg er glad for at lærerne på Bogstad skole har frihet
til å velge de metodene som er best for deres elever. Dessverre er det ikke
sånn på alle skoler. Lærer Pål Finstad på Trosterud skole la bort iPaden en
periode fordi han mente det var best for hans elever. Finstad mottok en
skriftlig advarsel fra sin rektor der det sto at dette ikke var et valg han
kunne ta, og at dette kunne føre til konsekvenser for arbeidsforholdet hans. Og
det gjorde det. To dager før jul fikk elevene hans beskjed om at han ble
tvangsflyttet til en annen skole.
Jeg jublet da
likekjønnede par fikk anledning til å gifte seg i kirken, selv om jeg er en
kvinne som har giftet meg borgerlig med en mann. Jeg jublet fordi jeg vet at
frihet til å velge ikke egentlig er frihet så lenge den bare gjelder noen
mennesker eller noen situasjoner. Dette gjelder også læreres frihet til å velge
de verktøyene og metodene som er best for deres elever.
Har alle lærere like mye metodefrihet, eller har lærere
som velger Apples produkter mer metodefrihet enn lærere som legger dem bort en
periode? Hvordan kan vi lærere, som et profesjonsfellesskap, sikre alle
læreres rett til metodefrihet når vi underviser i henhold til læreplanverket?
Lærere har et stort ansvar. Vi skal
lære våre elever om viktige verdier, som solidaritet og ytringsfrihet, og vi
skal gjøre dem i stand til å tenke kritisk og delta i samfunnsdebatten. Den
beste måten å gjøre det på, er ved å være gode rollemodeller. Jeg håper vi får høre
mer fra flere lærere i debatten om digitaliseringen av skolen.
