Lærer ble nektet erstatning etter stalking
– Lovverket er utdatert

I januar gikk tidligere lektor Trine Mathiesen Gilje til rettsak mot KLP Skadeforsikring fordi de ikke vil gi henne erstatning for skaden hun har fått etter å ha blitt stalket av en elev over lengre tid. 

En kveld oppdaget Gilje at eleven hadde postet et stort antall seksualiserte, manipulerte og invaderende innlegg om henne på Facebook. Det var også bilder fra klasserommet og informasjon om Giljes mindreårige datter. 

Nettopp det at hun oppdaget stalkingen på kveldstid, hjemme, var grunner til at hun ikke fikk medhold i kravet om yrkesskade.

– At det skulle bli frifinnelse av KLP på det grunnlaget, det var overraskende, sier advokat Carl Gunnar Sandvold hos Stavangeradvokatene. 

Sandvold har ført saken for retten, og mener det er en klar sammenheng mellom skaden og lærerjobben. 

– Ifølge loven skal skaden være påført i arbeidstiden, men hva er arbeidstid? Som lærer jobber man en både på skolen og hjemme. Lærere har løpende kontakt med både kollegaer, foresatte og elever, og i denne saken gikk læreren inn og sjekket noe som hadde med en elev å gjøre, sier Sandvold.  

I etterkant har Gilje fått diagnosen PTSD, men fordi hun oppdaget innleggene på hjemme på kveldstid, får hun ikke innvilget yrkesskadeerstatning.

– Utdatert lovverk

Advokat Vidar Raugland er spesialist i arbeidsrett, og behandler stadig saker om lærere og yrkesskadeerstatning. Han mener at Giljes sak er et eksempel på at lovverket fra 1990 er utdatert.

– Det har alltid foregått forfølgelse, men nå er det i en helt annen dimensjon. Digital stalking er døgnkontinuerlig, man risikerer å motta noe som setter deg ut, og det gjør at du kan få en frykt for å åpne digitale ting. Og det kan helt klart på virke inn på livskvaliteten din, sier Raugland.

Det er nettopp dette som har skjedd med Gilje, og her mener Raugland at jussen henger etter.

– Dette er nok en lovgiverutfordring — å finne regler som fanger situasjoner som er mer tilpasset dagens yrkesliv. Det at du må være på arbeidsstedet i arbeidstiden er litt antikvarisk. Folk er jo ikke det, og lærere lever også i en digital verden.

Han mener at det trengs en modernisering av lovverket for at det skal harmonere med dagens arbeidsliv, slik at lærere vet hva de kan forholde seg til. Han oppfordrer også fagforeningene til å adressere temaet politisk.

– Organisasjonene må ikke underkommunisere at de har en rettsskapende virksomhet. Det de sier om arbeidslivets regler er viktig, sier han. 

Lektorlaget beklager

Gilje var medlem av Norsk Lektorlag da hun oppdaget stalkingen i 2016. Hun forsøkte å få juridisk støtte av foreningen, men forteller at hun ble avvist med begrunnelse i at problematikken var ny og ukjent for fagforeningen. Gilje meldte seg ut i 2017.

Generalsekretær Monica Tjelmeland i Norsk Lektorlag skriver i en e-post at de har forståelse for at situasjonen har vært krevende for Gilje, og at de tar tilbakemeldingene på alvor.

– Vi gav bistand med bakgrunn i sakens karakter i 2016. Vi beklager at medlemmet opplever at hun ikke ble tilstrekkelig ivaretatt den gang. Vi har ikke vurdert saken slik den står nå ettersom hun meldte seg ut i 2017.

– Kan være med på å endre lovverket

Eleven som utsatte Gilje for stalking i 2016, ble dømt til samfunnsstraff. I rettssaken mot henne ble paragrafen om særskilt vern for lærere lagt til grunn, og Gilje vant saken på grunn av sin rolle som lærer.

I erstatningssaken gjelder ikke det samme vernet. Fordi Vilje oppdaget stalkingen mens hun var hjemme etter arbeidstid, faller hun utenfor lovverket og blir ikke dekket av arbeidsforsikringen.

Advokat Raugland har ingen problemer med å forstå at regelverket kan virke både rigid og urettferdig, men forklarer at det er ulike praksiser som gjelder i straffesaker og sivilrettslige søksmål.

– Vi jobber med dette daglig mot forsikringsselskaper, og det er noen elementer som skal til for å få den type erstatning. Dommeren har vurdert de riktige tingene.

Likevel har Gilje fått noen lettelser; hun slipper å betale alle saksomkostningene som vanligvis ville falt utelukkende på henne.

– Det kan se ut som at dommeren har forsøkt å «beklage» at han må forholde seg til dagens juss, fortsetter Raugland.

– Når kan lærere være helt sikre på at de er dekket av skadeforsirking? På skolen mellom åtte og fire?

– På en måte ja, men under forutsetningen at det er en årsakssammenheng også. Det er en totalvurdering av alle vilkår som må være oppfylt. Jeg kan ikke være tydligere enn at det er en disharmoni mellom regelverk, lovverk og det virkelige arbeidsliv og den digitale verden, sier han.

Ifølge dommen, har ikke en yrkesskadesak som følge av digital stalking blitt prøvd i retten tidligere. Raugland tror at nettopp derfor kan den være med på å påvirke en endring i lovverket som fortsatt er tilpasset et analog verden. Særlig om den blir anket til Høyesterett.

– Saken illustrerer disharmonien, og kan være med på å endre lovverket. Høyesterettssaker må ha en betydning utenfor seg selv. Denne kan være en slik sak.