Kommunen stengte deler av nettet – lærere kaller det sensur

– Det er noen få elever som utfordrer oss og bruker andre sider enn det de har tillatelse til, det var det før og det er det nå. Så det å stenge for alle har ikke ført til bedringer, bare masse begrensninger og merarbeid. Vi trenger ikke enda mer uforutsette tings som skjer, vi har nok å tenke på, sier Håvar Engen (28). 

Han er lærer ved Oksenøya skole i Bærum. Han og kollega Leif Åge Aarflot (54) reagerer på hvordan hverdagens deres er blitt etter at Bærum kommune besluttet å stenge nettet på elevenes læringsbrett i fjor høst. 

Da innførte kommunen såkalt hvitlisting. Det vil si at all nettilgang ble stengt og at det kun åpnes for det som lærerne mener er nødvendig for undervisningen. 

Men det høres enklere ut enn det er, forteller Oksenøya-lærerne. 

Merarbeid og sensur

– Når vi melder inn sider vi vil åpne, kan vi få avslag fordi noen i kommunen mener vi kan bruke andre sider. I tillegg tar det lang tid å få tilgang til nye sider. Det gjør vår hverdag enda mer byråkratisk, sier Leif Åge Aarflot.

– Jeg tester lenker og finner frem, men mitt læringsbrett har tilgang til alt, så det er ikke mulig for meg å teste hvilke tilganger elevene mine har. Det er også eksempler på at elever har fått feil tilganger og selv om vi sier ifra, blir det ikke rettet opp. Det er frustrerende at vi skal bruke tid på dette også, sier læreren som har jobbet i skolen i 29 år.

Håvar Engen opplevde tekniske problemer senest denne dagen. 

– Jeg hadde laget et undervisningsopplegg for hele trinnet. Men noen av elevene kom ikke inn på linken der det lå en konkurranse jeg hadde tenkt å gjennomføre, sier han. 

–  Med dette systemet risikerer vi å bli stående med nettsider, lenker og undervisningsopplegg som ikke fungerer, selv om vi egentlig har forberedt oss godt. Det er frustrerende og reduserer kvaliteten på undervisningen, sier Aarflot. 

Han og Håvar Engen mener stengingen legger store begrensninger på deres jobb og hvilken undervisning elevene får.

– Vi kan ikke legge opp undervisningsoppleggene slik vi ønsker. Stengingen minner om sensur av hvilken informasjon elevene skal få, sier Aarflot. 

– Hvordan skal man for eksempel lære om kildekritikk hvis man ikke kommer inn på flere sider som kan vise eksempler vi kan bruke? Å lære elevene kritisk tenkning blir stadig viktigere. Men da må vi ha de tilgangene vi trenger. 

Vil ha nettet tilbake

For ett år siden sendte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) en anbefaling til alle kommuner om å få kontroll på barnas ditigtale enheter, så de ikke kommer inn på sider med skadelig innhold. Stenge-prosjektet i Bærum ble innført etter at it-ekspert Christer Veland Aas testet skole-nettbrettene og kom inn på porno, vold og reklame. 

Prosjektet ble innført som et prøveprosjekt, og skulle avsluttes rundt påske. I evalueringen har lærerne, rektorene, elevråd og foreldre fått si sin mening. 

Mens lærerne på de laveste trinnene mener tillat-lister fungerer godt, opplever mange lærere på de øverste trinnene at strenge begrensninger gjør det vanskelig å jobbe fritt med læreplanens krav til utforsking og informasjonssøk. Mange lærere rapporterer om økt tidsbruk for å få elevene til å nå læreplanmålene.

– Manglende nettsider gjør det vanskelig å lære kildekritikk, nettvett og oppfylle en del av kompetansemålene i flere læreplaner i fag, sier leder i Utdanningsforbundet i Bærum, Bjørn Sigurd Hjetland. 

Han og hovedtillitsvalgt Linda Bergwitz mener det er på høy tid å skru av filtrene - selv om de foresatte som har svart på evalueringen er positive til å beholde dem. 

 – Det er bare 14 prosent av de foresatte på 4.-7. trinn har svart. Det er fort gjort å tenke at det er de med sterkest mening som har tatt seg tid til å svare, og at det kan tolkes som at 86 prosent av foresatte ikke har sterke meninger om dette. Det vil være uheldig hvis 14 prosent av foresatte i en kommune fikk lov til å diktere hvordan skolen skal fungere, sier Bergwitz.

Hun og Hjetland skryter av hvordan selve prosessen har vært. 

– Den har vært transparent, det har vært medvirkning og administrasjonen har hentet inn solide svargrunnlag, sier Hjetland.

Men nå mener de administrasjonen må lytte til svarene de har fått. 

– Det har kommet en samlet anbefaling fra referansegruppen, lærerne og rektorene om å skru av filteret fra 4. trinn og oppover. Likevel velger kommunen å fortsatt begrense lærenes arbeidshverdag. Dette er vi svært kritiske til, sier Bergwitz.

– Vi er kjent med at andre kommuner følger spent med på denne piloteringen. Vi håper jo at de nå kan dra nytte av de erfaringene vi har gjort, og slippe å kaste bort tiden til både lærere og elever med å prøve ut for sterke restriksjoner på sine digitale enheter, sier Bjørn Sigurd Hjetland.

– Lærerne og lederne gikk med på en avgrenset prøveperiode, ikke en snikinnføring av stengt nett. Daglig får vi henvendelser på dette tema, lærere har ventet siden påske på at nettbrettene skal «fungere normalt» igjen. 

Skadelige nettsider

Spesialrådgiver i Bærum kommune, Erik Westrum, svarer på vegne av kommunen. Han sier piloten med tillat-lister på 1.-7. trinn har gitt kommunen verdifull innsikt. 

– Ordningen har økt tryggheten mot skadelig innhold, og både elever og foresatte opplever større sikkerhet i den digitale skolehverdagen, sier Westrum. 

Han understreker at kommunen fremdeles er i evalueringsfasen. 

– Skolens tilbakemeldinger og ønsker spiller en sentral rolle. Vi undersøker nå løsninger både fra andre kommuner og leverandører, og vurderer erfaringer i lys av Datatilsynets anbefalinger om personvern. Målet er å finne en modell som gir større fleksibilitet og pedagogisk frihet, særlig på de høyeste trinnene, og samtidig ivaretar elevenes sikkerhet og rett til personvern.

– Lærere sier at de har fått nei når de har bedt om å få åpnet nettsider. Kunne dette vært løst på en annen måte? 

– Barn har rett til at personvernet deres ivaretas, og det er avgjørende å forhindre at personlig informasjon kommer på avveie. Noen sider har reklame eller samler inn brukermønstre og persondata. Derfor må det stilles tydelige krav til hvilke digitale ressurser som benyttes. Skolene meldte inn nettsider som de ønsket skulle være tilgjengelig. Over 90 prosent av ønskede sider ble åpnet, sier Westrum. 

Analogt og digitalt

Oksenøya skole er en forholdsvis ny skole. Bygget ble tatt i bruk i 2022. Sakte, men sikkert fylles trinnene opp. I dag har de om lag 430 elever og 40 lærere, når alle klassetrinnene er på plass regner de med å være over 1000 elever. 

Lærer Leif Åge Aarflot har vært med på reisen fra en analog skolehverdag via inntoget av læringsbrett til alle elevene i Bærum i 2012. Å kalle det læringsbrett i stedet for nettbrett er et bevisst valg, forteller han.  

– Læringsbrettene brukes til læring og i begrenset grad. Vi har helanaloge perioder, noen ganger opptil en måned, sier han. 

Bærumslærerne har fulgt godt med på skjermdebatten. De mener skjermen bør ha en plass i skolen. 

– Med læringsbrett har alle elevene tilgang til de samme ressursene. Det er med på å utjevne forskjeller. Mye informasjon blir dessuten fort utdatert, men på nett blir den stadig oppdatert. Det er mange argumenter for å ha skjerm i skolen, blant annet at fremmedspråklige har langt flere muligheten når de har tilgang til digitale ressurser, sier Håvar Engen.

Leif Åge Aarflot skulle ønske politikerne lyttet mer til dem. 

– Det virker som avgjørelsene de tar er følelsesstyrte. De lytter til aktivister, men de burde heller la seg styre av forskning og ikke minst høre på oss som står i klasserommet hver dag, sier han.  og understreker at selv om han vil ha brettet tilbake, skulle han også gjerne hatt bedre tilgang på lærebøker.  

–  Jeg kunne tenkt meg for eksempel lesebøker som hadde gitt elevene muligheten til å fordype seg helt i en skrevet tekst. De digitale hjelpemidlene i norsk erstatter ikke helt den kvaliteten en lesebok har, sier Leif Åge Aarflot.