Hvor har en fireåring lært at andre mennesker er slitsomme? Hvor har en fireåring lært å himle med øynene over andre mennesker? Forskning om mobbing er entydig; foreldrene er de viktigste rollemodellene, skriver Pia Katarina Halvorsen er daglig leder i Den Blå Appelsin Kanvas-barnehage i Oslo i Første steg. Arkivfoto: Utdanning

«Jeg gidder ikke leke med henne, hun er så slitsom»

Disse ordene sier fireåringen i barnehagen. Jeg blir provosert, og samtidig forstår jeg at dette ikke er jentas egne ord.

Jeg gidder ikke leke med henne, hun er så slitsom», sier fireåringen og himler med øynene. Med vekt på gidder ikke. Jeg ser på henne og åpner armene mine. Hun kommer og lener kroppen sin mot min. En del av meg blir provosert av det hun sier, og samtidig forstår jeg at dette ikke er denne jentas ord. De er tillært. Og nå tester hun ut kunnskapen sin.

Dette innlegget er også publisert i Første steg nr.1/2017.

Hvor har en fireåring lært at andre mennesker er slitsomme? Hvor har en fireåring lært å himle med øynene over andre mennesker? Forskning om mobbing er entydig; foreldrene er de viktigste rollemodellene.

Det er en sammenheng mellom foreldrenes holdninger og atferd på hjemmebane og hvordan barna oppfører seg i barnehagen, på skolen og blant venner.

 

Lek er makt

Det arbeidet vi gjør i barnehagen har også stor betydning. Vi må alltid fokusere på å forebygge mobbing, utvikle handlingsplaner mot mobbing, jobbe med voksenrollen og tilstedeværelse i lek. Jeg hørte om et barn som hadde vært stålampe i leken i flere dager på rad. Vi vet alle at det å være stålampe (eller lignende) som regel ikke er en høystatusrolle. Lek er det viktigste barna gjør og samtidig blir leken noen ganger en arena for makt og utestenging. Det krever tilgjengelige ansatte, som observerer, reflekterer og deltar, hvis vi skal få gjort leken best mulig for flest mulig.

Vi som jobber i barnehagen har et stort ansvar og en viktig oppgave i å tilrettelegge for barnas sosiale utvikling og etablering av vennskap. Det er to viktige ingredienser for å få til den livsnødvendige leken.

Det er vårt ansvar at barna har gode relasjoner i barnehagen, at de føler tilhørighet og at de opplever seg som betydningsfulle i fellesskapet. Spesielt viktig er det at vi hjelper de barna som strever med å etablere vennskap på egen hånd. Som voksne kan vi gå inn og gjøre en forskjell med hensyn til barns sosiale status. I en hektisk hverdag kan det være lett å overse, eller bortforklare barn som ikke leker eller er i gode vennskap.

De stille barna kan komme i skyggen av dem som tar seg mer til rette. Kampen om tilstrekkelig bemanning og 50 prosent barnehagelærere er viktig også med tanke på å forebygge mobbing. Barna trenger nære, reflekterte og engasjerte ansatte som har tid og kompetanse til å legge til rette for lek, fellesskap, vennskap og møte alle på en anerkjennende væremåte.

 

Psykososial dugnad

Mitt inntrykk er at mange barnehager er opptatt av å forebygge mobbing og har det på agendaen. Jeg vil utfordre alle barnehager til å ta med foreldrene i dette arbeidet. Inviterer til dugnad i det psykososiale miljøet. Fortell hvordan foreldrene kan bidra. Fortell at mobbing skjer blant helt vanlige barn i en helt vanlig barnegruppe. Ofte er det barn som er livredde for ikke å ha en plass i gruppen. De er redde for at de kan være den neste som blir avvist, eller ekskludert. Snakk sammen om mobbing og snakk sammen om hva det innebærer å være rollemodeller.

 

  • Pia Katarina Halvorsen er daglig leder i Den Blå Appelsin Kanvas-barnehage i Oslo

 

Powered by Labrador CMS