Slik kan praksisperioden i barnehagene bli bedre

Det er en pågående debatt innenfor barnehagefeltet om kvalitet i barnehagen. Skal man heve kvaliteten i barnehagen, må man også sette søkelys på barnehagelærerutdanningen. Gjennom vårt bachelorarbeid forsøkte vi å undersøke hvordan man kunne sikre høyere kvalitet på praksisperiodene. Ifølge Lærerutdanning 2025 (KD 2017b) har det vært lite forskning på koblingen mellom lærerutdanningen og praksisfeltet. I denne artikkelen skal vi nå legge frem våre funn. Vi håper at artikkelen kan være et nytt bidrag på dette feltet.

Eget kvalitetssystem

Det er barnehageeier som er juridisk ansvarlig for kvaliteten, og et kompetent personale er en forutsetning for å oppnå pedagogisk kvalitet (RP, 2017, s. 15). Utdanningsdirektoratet har utviklet et kvalitetssystem som «skal gi alle aktører i sektoren et godt grunnlag for å kunne vurdere og utvikle kvaliteten innenfor sine ansvarsområder» (Utdanningsdirektoratet, 2022). Her er kvalitet definert gjennom en tredelt modell: struktur-, prosess- og resultatkvalitet. De tre delene påvirker hverandre gjensidig. Målet med kvalitetssystemet er å utligne de forskjellene som er til stede i barnehager i dag, og bidra til et mer likeverdig barnehagetilbud for alle barn.

Våre funn

Vår studie var en kvalitativ studie av fem praksislærere, samt støttet oss på relevant forskning. Gjennom bachelorarbeidet fant vi ut at kvaliteten kan heves ved å videreutvikle praksisoppgavene som studentene blir gitt, og ved å finne flere samarbeidsarenaer for barnehagene og utdanningsinstitusjonen. En utfordring som flere av praksislærerne vi intervjuet, nevnte, var at studentene fikk oppgaver som ikke samsvarte med barnehagens pedagogiske opplegg. En praksislærer viste for eksempel til at hens studenter faktisk ikke kunne gjennomføre oppgavene de hadde fått fra skolen, fordi de hadde blitt plassert på en småbarnsavdeling. «Oppgaven skal ikke bestemme hva du gjør, du må jobbe med gruppen barn du har», mener hen. Hen eksemplifiserte med at når studenter fikk oppgaver i norsk og matematikk, var oppgavene som regel alltid basert på de eldre barna. En annen praksislærer har beskrevet noe av det samme. Hen opplevde at flere av studentene skulle jobbe med noe helt annet enn det avdelingen skulle jobbe med. Da må man prøve å «lure det inn». Hen pekte på at det derfor er bedre med andre typer oppgaver.

Har ikke samme mål

Erfaringene over er eksempler på målkonflikter, der skolens mål for studentene ikke samsvarer med barnehagens mål. I strategien Lærerutdanning 2025 (KD, 2017b, s. 13) står det at målkonflikter er en av utfordringene i samarbeidet mellom lærerutdanningsskoler og lærerutdanningsbarnehager. Disse målkonfliktene handler om, ifølge strategien, at utdanningsinstitusjonenes målsetting er å utdanne studenter, mens barnehagens mål er barns utvikling.

Samtlige av praksislærerne er enige i at åpne oppgaver der student og praksislærer sammen kommer frem til en oppgave basert på et tema og et læringsutbyttekriterium satt av utdanningsinstitusjonen, er en bedre måte å organisere praksis på. Dette gjenspeiler mye av det nyere forskning har kommet frem til. I praksisperiodene vil en praksislærer være den underviseren som skal sørge for utdanningskvalitet i praksis. Praksislærers rolle ble tydeligere ved bruk av slike oppgaver (Lindboe & Kaarby, 2019). Ved at innholdet i oppgavene får et mer tilpasset innhold, og at flere rammefaktorer blir lagt til grunn, som avdelingens behov, studentens forkunnskaper og barnehagens pedagogiske plattform, kan dette gi økt nærhet i praksis. Det vil igjen øke kvaliteten på praksisen. I tillegg kan slike oppgaver føre til et mer kompetent personale, fordi det er lettere å involvere de andre ansatte.

Samarbeidsarenaer

For å sikre kvaliteten og arbeidslivsrelevansen må utdanningsinstitusjonene og barnehagene jobbe sammen. Flere av de som har vært delaktige i ulike prosjekter tilknyttet praksisutvikling, uttrykker at nærhet til utdanningsinstitusjonen er positivt, og at dette sikrer en helhetlig forståelse for praksis for både praksislærere, faglærere og studenter (Kaarby & Lindboe, 2020). Et bidrag til Utdanningsbarnehageprosjektet nevnte at den tette kontakten gjorde at både barnehageeiere og universitetet fikk en felles forståelse for utfordringene man kan møte på veien (Viggen og Mostad, 2019). Det er en gjensidig enighet om at det er viktig å sikre kvaliteten gjennom samarbeid, men det er utfordrende for alle parter. I vår kvalitative studie kom det frem at praksislærerne ønsket et tettere samarbeid, gjerne gjennom hospitering og en tydelig tilbakemeldingskultur.

Hospitering

«Hvor er kvalitetssjekken av praksislærer og studenter når lærerne ikke kommer ut? Det er rart at man ikke kvalitetssjekker.» (Praksislærer)

Det er viktig å kvalitetssikre arbeidet som blir gjort i praksis, men som sitatet viser, så er det ikke alltid dette blir gjort. Flere av praksislærerne uttrykket frustrasjon over at det sjelden kom lærere fra skolen ut i barnehagen. En praksislærer uttrykte at hen «har hatt lærere på besøk som fikk sjokk av barnehagehverdagen».

Tilbakemeldingskultur

Flere av våre informanter ytret også et ønske om å få tilbakemelding fra utdanningsinstitusjonen på deres jobb som praksislærere. En praksislærer sa at hen hadde forståelse for at det enormt mange studenter som skal følges opp, og at det derfor kan være vanskelig å få til. To praksislærere som bidro i Utdanningsbarnehageprosjektet, har beskrevet noe lignende: «Et ønske er at studentene gjør en skriftlig vurdering av praksisen når de er tilbake på skolen etter endt praksis […] På den måten kan også vi praksislærere utvikle oss og gjøre justeringer hvis det trengs» (Bolin og Mosli, 2019).

Dette viser at det er et sterkt ønske fra praksisfeltet om en sterkere tilbakemeldingskultur, for å sikre god kvalitet i praksisperiodene. Dette kan igjen føre til utvikling, refleksjon og endring hos praksislæreren. I den reviderte utgaven av samarbeidsavtalen mellom OsloMet og praksisstedet (2022) understrekes det også at studentene skal evaluere læringsutbytte av praksisstedet, men det er ikke spesifisert hvordan denne evalueringen skal utføres.

Konklusjon

Når man blir praksislærer, inngår praksisstedet en avtale med utdanningsinstitusjonen der det foreligger en samarbeidsavtale mellom partene. Denne avtalen skal sikre at de ulike partene er likeverdige i samarbeidet. Avtalen skisserer forpliktelser og ansvar slik at begge parter vet hva de skal forvente. Denne avtalen er likevel overordnet alle praksisperioder, og beskriver ikke i detalj forventningene til de ulike praksisperiodene. Fordi utdanningen og praksisfeltet er i konstant endring, vil det være fånyttes å lage en avtale med spesifikke detaljer, da den ville måtte revideres kontinuerlig. Det virker heller ikke som, ut ifra de funnene vi har gjort, at det nødvendigvis er mer papirer og skriv som ønskes for å sikre dette samarbeidet.

Funnene våre viser at nærheten mellom utdanningsinstitusjonene og fagfeltet bør sikres gjennom fysiske (eller nå: virtuelle), nære møter, der partene oppretter en dialog for gjensidig forståelse av hva praksis faktisk er, hvordan man kan sikre en profesjonsnær praksis, og hvordan man kan sikre god kommunikasjon mellom studentene, praksisbarnehagen og utdanningsinstitusjonen.

 Litteratur

Bolin, E. & Mosli, G. E. (2019). Nye oppgaver i praksis- å skape et godt utgangspunkt for ledelse gjennom utdanningen. 

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Kunnskapsdepartementet. (2017b). Lærerutdanningen 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene. 

Kaarby, K. E. & Lindboe, I. (2020). Læring i partnerskap: Praksislæreres erfaringer fra innovasjonsprosjektet Utdanningsbarnehager. Norsk Pedagogisk Tidsskrift (1). 

Lindboe, I. & Kaarby, K. M. (2019). Praksisperiode som læringsfellesskap. I K. E. Thorsen, & S. Michelet (Red.), Teoretiske og praktiske kunnskaper i lærerkvalifiseringen – sammenhenger og spenninger (ss. 197–217). Universitetsforlaget.

Oslo Meteropolitan University. (2022, 11. januar). Samarbeidsavtale for praksis, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. 

Utdanningsdirektoratet. (2022, 6. januar). Kvalitet i barnehagen. 

Viggen, T. & Mostad, U. T. (2019). Et eierperspektiv – noen overordnede tanker.