Lek med ord er et gullkantet kinderegg

Ikke bare får du oppfylt rammeplanens mandat om å utforske språk. Barn kan få økt ordforråd, og samtaler om ord med barn kan også være veldig morsomme. 

I rammeplanen står det at barnehagen skal stimulere til språklig nysgjerrighet og utvikling og invitere barn til utforskning av språk (Falck-Pedersen, T. & Kongstein, C., 2017, s. 30). Språket er noe av det lettest tilgjengelige å være nysgjerrig på, fordi det alltid er med oss. 

Eldre barn kan bli nysgjerrig på selve språket, som ordene det består av. For å kunne støtte barns utforskning av språket, kan det være en fordel å være nysgjerrig på eget språk også, som ord. 

Hva er et ord? Hvilke ord kan jeg? Hvilke ord bruker jeg? Hvilke andre ord kunne jeg også ha brukt? Nysgjerrighet og utforskning av ord er ikke bare artig, men det kan også være enn vei til å øke barns ordforråd.

Ord er viktig for læring

For både barn og voksne er det nyttig å kunne mange ord (bredt ordforråd). I tillegg må vi forstå hva ordene betyr, og hvilke assosiasjoner de gir (begrepsdybde). Barn som kan mange ord i barnehagealder, kan relativt sett mange ord i ungdomsskolealder, mens barn som kan færre ord som små, også kan relativt få ord som ungdom (Aukrust, 2005). 

Ordforrådet til femåringer varierer mye, og noen kan kjenne til opptil 10 000 ord (Språkrådet, 2016). Ordforrådsforskjeller kan være synlig allerede ved 1,5 års alder (Bergland, 2014). 

Mengden ord et barn hører, har betydning. Barn som hører mange ord, lærer naturlig nok flere ord enn barn som ikke hører like mange ord. Barn må få høre mange gjentakelser av hvert enkelt ord, men det må også få høre mange forskjellige ord. B

arn som kan mange ord, lærer raskere nye ord enn barn som kan færre ord. Det er fordi barn som kan mange ord, lettere forstår det som blir sagt og lest – det er rett og slett mer i konteksten å henge forståelsen på (Bergland, 2014). Ansattes bruk av ord i barnehagen har dermed stor betydning for barns ordlæring.

Utforske ord

Ordforrådet til en voksen kan være 30 000–40 000 ord (Språkrådet, 2016), men i løpet av en vanlig dag det ikke skjer så mye, anvender vi kanskje bare 200 ulike ord! (Ulland, Selås & Jensen, 2020, s. 16). Vi har altså ganske mye å gå på. 

Det å utforske relevante ord og aktivere ordforrådet sitt i forkant av ulike aktiviteter i barnehagen, er nødvendig for å kunne være et språklig forbilde i samtaler med barn (Falck-Pedersen, T. & Kongstein, C., 2017, s. 19). Hvis man skal på tur i skogen, kan det være lurt å tenke over hva man kan møte, og hva disse tingene heter. Da blir det også enklere for barna å fortelle hjemme hva de har gjort den dagen (Olsen, 2018).

Nyord

Vi har mange slags ord i norsk. Det vi kanskje umiddelbart tenker på som ord er substantiv, verb og adjektiv. I disse ordklassene kommer det stadig nye ord til når vi blant annet får nye ting og fenomener som trenger navn (for eksempel chatbot), og ord forsvinner sammen med tingene de navngir (for eksempel kassettspiller). Innholdet i ord kan også endres over tid (for eksempel verbet bemerke, som jeg merker meg av og til benyttes i stedet for «merke seg»). 

Fagartikkel Språk

4 veier til godt språkmiljø

Mange av nyordene er importerte fra andre språk, og særlig engelsk. Å importere ord fra andre språk har skjedd til alle tider når språk (altså mennesker) har kommet i kontakt med hverandre. Å snakke om gamle og nye ord, hvor ord kommer fra og likhet mellom ord i ulike språk (hus–house) kan man gjøre når anledningen byr seg.

En annen kilde til nyord er å lage nye ord av ord som allerede fins. I norsk fins det mange slike sammensetninger, og vi kan alltids lage helt nye på egen hånd. Å snakke om slike mønstre og hjelpe barn til å bli oppmerksomme på dem, kan også bidra til økt ordforståelse og ordforråd. 

Ta de to ordene flypassasjer og passasjerfly (Uri, 2014). Ett av dem er et fly, et annet et menneske. Hvilket er hva? Det er det siste ordet eller leddet som i norsk bærer grunnbetydningen. I andre språk kan det være motsatt. Hvilke andre sammensatte ord kan vi? Hvilke kan vi lage? Sammen med barn kan man utforske betydninger av sammensatte ord og mønstrene i dem.

Barn kan gjøre slike oppdagelser sammen med andre barn også. I det følgende eksemplet får Andreas høre ordet backflip for første gang mens han og Sander leker med Lego (Munch, 2018). I prosessen med å forstå ordet, ser vi at han analyserer frem flip både som et eget ord og som bærer av grunnbetydningen i backflip. Andreas tar dette ordet og setter det sammen med leddet (o)taurus, og lager ordet flipotaurus. Han viser også at han vet at han kan erstatte førsteleddet back med både bat og bottle.

Sander: Og haien tok backflip.

Andreas: Backflip?

Sander. Backflip.

Andreas: Batman.

Sander: Nei, backflip.

Andreas: Flip?

Sander: Ja, backflip heter det.

Andreas: Hvorfor heter det ikke flipotaurus da?

Sander: Nei, (ler). Flipotaurus. Det er jo backflip.

Andreas: Batflip. Flip?

Sander: Batflip?

Andreas: Nei, bottleflip.

Sander: Bøtteflip.

Når barnet har skjønt hvordan man kan lage et nytt ord av allerede eksisterende ord, og hvordan et ord kan inngå i ulike ordsammensetninger, har barnet også fått et verktøy til å utvide ordforrådet sitt. Da kan man lage ordet flipotaurus av flip og (o)taurus og mange andre ord.

Spennende samtaler

Nye ord kan også dannes ved såkalt avledning. Da setter man sammen et ord og et avledningsmorfem som for eksempel -eri, -het, -else, -ist og mange flere. Noen få kan også plasseres først, som u-. Eksempler er fiskeri, kjærlighet og beskrivelse. 

Kjennskap til disse morfemene og deres betydning bidrar til å øke ordforrådet mye: Ett lite morfem kan gi opphav til titalls nye ord! Hva er en trompetist, en pianist, en gitarist og en syklist? Hvilke andre ord med morfemet -ist kan man lage? Kanskje en lekeist, en fotballist, en gåist? 

En studie viste at barna måtte få kjennskap til ganske mange slike ord før mønsteret ble lært (Vartun, 2020). Også med morfemet u- kan man ha mange spennende samtaler. Vi har dyr og udyr, gress og ugress, hva med mat og umat? Eller hyggelig og uhyggelig, søt og usøt, uhyre og hyre?

Gullkantet kinderegg

Ord kan også sorteres etter egne meninger og følelser, og det kan man også snakke med barn om.

Hvilke ord er fine?

Hvilke ord er rare?

Hvilke ord er lange?

Hvilke ord er korte?

Hvilke ord er vanskelige?

Hvilke ord er lette?

Hva er favorittordet ditt?

Hva er det som gjør at vi kan oppleve noen ord som fine eller rare? Kanskje har det noe med betydningen til ordet å gjøre, kanskje har det noe med assosiasjonene de gir? Kan det ha noe med klangen og stemningen å gjøre?

Utforskende samtaler med barn om ord kan være et gullkantet kinderegg. Personalet får oppfylt rammeplanens mandat om å utforske språk, samtidig som dette kan gi gevinster i form av økt ordforråd hos barn. Sist, men ikke minst, kan slike samtaler også være kilde til mye moro med ord for både store og små.

Tips til bøker

Her er noen bøker du kan lese for å få tips og inspirasjon til å leke med og utforske ord:

Husby, O. (2008). Ordleiksboka. Skald forlag.

Uri, H. (2006). Perler for svin. Mangschou.

Uri, H. (2022). Rare ord. Cappelen Damm.

Uri, H. (2023). Hvor kommer ordene fra? Etymologi for store og små. Cappelen Damm.

Litteratur

Aukrust, V. G. (2005). Tidlig språkstimulering og livslang læring: en kunnskapsoversikt. Utdannings- og forskningsdepartementet. 

Bergland, C. (2014, 16.02). Tackling the «Vocabulary Gap» Between Rich and Poor Children. Psychology Today. 

Falck-Pedersen, T. & Kongstein, C. (2017). Rammeplan for barnehagen: Innhold og oppgaver. Pedlex.

Munch, C. Ø (2018). «Gresskarmannen har en død koffert, ikke sant?» Om språket i to gutters lek med LEGO. I Alfheim, I., Fodstad, C. D., Munch, C.Ø. Semundseth , M. (Red.), Språklæring det siste året i barnehagen. Universitetsforlaget.

Olsen, T. (2018). Språkstimulering gjennom samtale. En studie av språklig samhandling, ordforråd og teksttyper i samtaler mellom ansatte og flerspråklige barn. PhD-avhandling, UiA.

Språkrådet. (2016, 16.02). Antall ord i norsk. 

URI, H. (2014). Språkmagi. Kagge.

Ulland, G., Selås, M. & Jensen, R. (2020). Innledning. I Ulland, G. & Jensen, R. (Red.), Ord og begreper i klasserommet. Fagbokforlaget.

Vartun, M. (2020). Slik kan barnehagen og skolen gi alle barn et rikt ordforråd. Forskning.no