Annonse

Aysiyeh Nouri (6) er en av flyktningbarna i Barnas Hus barnehage i Bodø. Nå husker hun trygt på lekeplassen utenfor barnehagen.Foto:Ingun A. Mæhlum

Slik hjelper du flyktningbarn i barnehagen

Aysiyeh Nouri er en av 2189 nye flyktningbarn i Norge. i barnehagen jobber ansatte med å trygge barnas foreldre på at det er trygt for dem å sove ute og at fremmede voksne er snille.

Annonse

Lik Første steg på Facebook

Aysiyeh Nouri (6) fra Afghanistan sitter i Barnas Hus barnehage i Bodø og kikker konsentrert i ei bok. Hun er en av 2189 barn under 5 år som ble bosatt som flyktning i Norge i løpet av fjoråret, viser siste tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er en økning på 87 prosent fra 2015.

Tallet omfatter barn bosatt i Norge som har kommet hit av fluktgrunner, eller som har blitt familiegjenforent med sine flyktningforeldre uten hensyn til om personen har fått flyktningstatus.

– Den store økningen skyldes først og fremst den store innvandringen fra Syria. 68 prosent av barna som kom i fjor hadde bakgrunn fra Syria, forklarer seniorrådgiver Minja Tea Dzamarija i SSB.

 

14 nasjoner

– Hva er det som sier tikk-takk, tikktakk? Pedagogisk leder Ann-Mari Fredriksen ser spent på barna hun har samlet rundt bordet for formiddagens språkgruppe.

– Klokka! roper Khaalid Y. Esman og Aysiyeh Nouri nærmest i kor, og blir umiddelbart møtt med ivrig applaus av de andre ungene.

– Helt riktig. Dere har blitt så flinke! roser Ann-Mari. Norskopplæring er en viktig del av dagen for barna på avdeling Regnbuen ved Barnas Hus barnehage i Bodø. De er alle nyankomne flyktninger fra 14 ulike nasjoner. Barna er rundt ett år på denne avdelingen, før de blir sendt videre til andre barnehager i nærmiljøet.

– Vi legger vekt på å være mye sammen med barna – både en til en, og i gruppe. Hovedfokuset er omsorg, nærhet, sosial kompetanse, empati, selvhevdelse, lek og humor, sier styrer Mariann Skålvold, som opprettet Regnbuen barnehage i 1991. Da var det behov for en barnehage med særskilt kompetanse på det flerkulturelle og flerspråklige feltet i Bodø. I 2011 ble Regnbuen slått sammen med Barnas Hus barnehage, og drives i dag under én styrer. Gjennom over 25 år har Skålvold sett hvor viktig Regnbuen er både for foreldrene og barna.

 

Styrer Mariann Sk.lvold opprettet selv Regnbuen barnehage for flyktningbarn. I dag er den en del av Barnas Hus barnehage i Bodø.
FOTO: Ingun A. Mæhlum

 

Høyere bemanning

Familiene vi møter befinner seg i en kritisk fase i livet. Det meste oppleves fremmed og utrygt, og samtidig skal de finne ut av en helt ny livssituasjon, sier styreren. Regnbuen har høyere bemanning enn ordinære barnehager.

– Det gjør at vi har mulighet til å gi alle barna en primærkontakt. Både barna og foreldrene bruker gjerne lengre tid på å bli trygge. Da er det viktig at vi har ressurser, tid og tålmodighet, sier styreren. De legger ned mye innsats i å etablere tillit til foreldre, for å få til et godt samarbeid.

 

Lærer om klær og klima

Vår oppgave er også å formidle hva som kreves av foreldre i Norge, som alt fra kosthold til hvilke klær barna trenger i et nordnorsk klima. Bare det å fortelle at barna sover formiddagsluren ute, kan by på store utfordringer. I mange foreldres øyne er det bare bikkjene som skal være ute – i tillegg er de engstelige for at det skal skje barna noe. Skålvold sier at det er et stort ansvar å ta imot barn som kommer direkte fra krig, flyktningleirer eller flyktningmottak. Hun har stor nytte av sin videreutdanning i flerkulturell forståelse og migrasjonspedagogikk.

– Mange av ungene kommer fra svært tøffe forhold. De er redde og har problemer med å tro at fremmede voksne faktisk kan være snille. Da gjelder det å gi barna en barneverden igjen, og sørge for at de får gode opplevelser. Når de kommer har de ofte engstelige og triste øyne, men det tar faktisk ikke lang tid før de sitter i huska og synger – og vi kan se gleden i øynene deres.

 

Bariz A. Habib (3) og Brage Mathisen-Larsen (3) lærer navnene på hverandre og barna i barnehagen.
FOTO: Ingun A. Mæhlum

 

Redd for barnehagen

Da Hawo M. Hassan kom til Norge fra Somalia hadde hun to barna under tre år.

– Jeg var utrolig redd for å sende barna mine i barnehagen, og brukte to måneder på å la meg overtale, sier Hassan. I dag er hun veldig glad for at hun endret mening. – Både jeg og barna lærte veldig mye. Det var fint å se at det bare tok et par måneder før barna var i stand til å leke med andre. De siste ni årene har Hassan jobbet som tospråklig assistent i Regnbuen. Hun bruker ofte egne erfaringer som ny og engstelig mamma i møte med andre foreldre.

 

Hawo M. Hassan var redd for å ha barna i barnehagen da hun kom til Norge fra Somalia, men gjorde det likevel. Nå er hun tospråklig assistent og leker med Sama Salman (4) og Bariz A. Habib (3) i sandkassa.
FOTO: Ingun A. Mæhlum

 

Gråt hver dag

Havar Horori kom fra Kurdistan i Irak i 1992. Heller ikke hun ville ha barna i barnehage.

– Jeg ble fortalt at det beste for barna var å være i barnehagen. Men det nektet jeg å tro. Horori er fembarnsmor, og alle har vært innom Regnbuen barnehage. I dag er det bare yngstejenta Rozelin som er barnehagebarn.

– I begynnelsen gråt jeg hver dag da jeg leverte. Samtidig så jeg at ungene hadde det bra, og etter hvert gikk det kjempebra, forteller Horori.

 

Havar Horori kom fra Kurdistan i Irak i 1992. Først ville hun ikke ha barna sine i barnehagen. I dag jobber hun der som assistent og er full av lovord om avdeling Regnbuen.
FOTO: Ingun A. Mæhlum

 

Mestring og trygghet 

I 2016 var det 46.000 minoritetsspråklige barn i barnehage, en økning på 7 prosent fra året før, ifølge siste tall fra SSB. Flyktningbarn som starter i barnehage har rett på tolk, ifølge loven. Kommunikasjon med barn via tolk kan ifølge psykologspesialist Jorunn Gran gi barnet trygghet, mestring, hjelp til å uttrykke seg og etablere en relasjon til de ansatte. Det gir også barna mulighet til deltakelse og medvirkning som de har rett til, ifølge loven. Kommunikasjon via tolk kan også trygge foreldrene.

– Er foreldrene utrygge blir barna utrygge, viser studien vår. Får ikke foreldrene fortalt at barnet har sovet dårlig, eller vært syk blir de utrygge når de leverer, forklarer Gran. Hun jobber ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region-Midt (RVTS Midt) i Trondheim. Hun har også vært med i studien Kommunikasjon med barn via tolk i samarbeid med flere instanser som jobber med minoritetsspråklige barn i Trondheim.

 

Tospråklige assistenter

Får ikke barna uttrykt seg på sitt eget språk kan de havne i en konstant stressituasjon. – Stress er skadelig for barn hvis det vedvarer over tid. De blir utrygge, kan få forsinket utvikling og atferdsvansker, som forplanter seg til skolen, sier Gran. Det kan også føre til at barnet føler seg annerledes og utenfor. Det finnes ikke noe tall på hvor mange barnehagebarn som får tolk, ifølge psykologen.

– Før studien vår var det så godt som ingen i Trondheim som fikk tolk direkte til barna. Kun foreldre fikk. Etter prosjektet vårt er det mer fokus på språk i tilvenningen, det er flere barn som får tolk, og det er blitt flere tospråklige assistenter i barnehagen, sier Gran. Hun synes det er bra med flere tospråklige assistenter, men sier de ikke kan erstatte en tolk.

– En tolk er upartisk og har en annen type relasjon til barnet, mener Gran.

 

Pedagogisk leder Ann-Mari Fredriksen har språkgruppe med (f.v.) Yuel Gebrebrhan Tsehaye (6), Farial Ahmad (5), Khattar M. Alrutkmani (5) og Aysiyeh Nouri (6) på avdeling Regnbuen.
FOTO: Ingun A. Mæhlum

 

Tegn på traumer

Psykologen sier det kan være krevende å se om et barn har vært utsatt for traumer, fordi det finnes mange signaler på det; alt fra uro og sinne til fysiske plager, dårlig utvikling og passivitet.

– Ser du en eller flere tegn på traumer, bør du kontakte helsepersonell for å diskutere det. Det kan også være autisme eller andre vansker, sier psykologen. Den beste hjelpen traumatiserte barn kan få av barnehageansatte er god omsorg og trygghet, ifølge psykologen. For å få til det må du bli kjent med barnet, gi det oppmerksomhet og forståelse, kjenne historien, og vite hva som trigger traumereaksjonene.

– Barnet må oppleve mestring, komme inn i lek og ha en stabil rytme i hverdagen, sier Gran. Mindre grupper og mindre rom, som skjermer barnet fra for mye stimuli er bra. – For mye lys, lyd og bevegelse bidrar til at barnet bruker all oppmerksomheten på å se etter fare, i stedet for å utvikle seg eller å lære, forklarer psykologen.

 

Vil hjelpe pappa

Tilbake ved bordet i Regnbuen barnehage er dagens språkgruppe ferdig. Men Aysiyeh Nouri (6) sitter fremdeles og kikker konsentrert i ei bok.

– Jeg prøver å bli skikkelig flink i norsk. Jeg skal nemlig bli lege når jeg blir voksen. Hun ser ned i bordet.

– Pappa er syk, og jeg er så utrolig glad i ham. Derfor vil jeg gjøre alt jeg kan for å hjelpe ham til å bli frisk igjen!

 

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Følg Utdanningsnytt på Facebook!

Fakta

Denne saken er fra Første steg nummer 4 2017.

Barnas hus/ Regnbuen barnehage

  •  Barnas Hus er en gave fra Sverige til Bodøs barn under krigen i 1941.
  •  Regnbuen barnehagen opprettet i 1991.
  •  I 2011 ble begge barnehagene slått sammen under en styrer.
  •  Regnbuen er mottaksavdeling for nyankomne flyktningbarn 0–6 år. Barna er her i ca. ett år, før de sendes til barnehager i deres nærmiljø.
  •  Røde Kors eier bygningen, og Bodø kommune driver barnehagen.
  •  66 plasser på fire avdelinger og 18 ansatte.

Kjennetegn på traumer

  • Barnet er ute av rytme: Uregulert i følelsene, skvetten, redd, bekymret og kan ha flashbackreaksjoner, vansker med å sovne, mareritt, sover dårlig, glemmer ting som er sagt og får ikke med seg beskjeder.
  • Barnet har fysiske plager: vondt i kroppen som magen eller hjertet, tisser på seg, problemer med å holde på avføring, går tilbake i utvikling, tynn og bleik og lite matlyst.
  • Barnet er utagerende: Urolig, sint, frustrert, utålmodig, spent og nervøs, lav frustrasjonsgrense, er rigid og kontrollerende, raske sinneutbrudd, lett for å gråte og klamrer seg til voksne.
  • Barnet er innadvendt: tilbaketrukket, stille, slutter å leke, passiv, mister alle krefter og oppgitthetstilstand.
  • Sosiale relasjoner: vegrer seg for å knytte relasjoner, mye krøll i lek og samvær med andre.

Kilde: Psykologspesialist Jorunn Gran RVTS Midt, Trondheim.

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________

Fakta

Denne saken er fra Første steg nummer 4 2017.

Barnas hus/ Regnbuen barnehage

  •  Barnas Hus er en gave fra Sverige til Bodøs barn under krigen i 1941.
  •  Regnbuen barnehagen opprettet i 1991.
  •  I 2011 ble begge barnehagene slått sammen under en styrer.
  •  Regnbuen er mottaksavdeling for nyankomne flyktningbarn 0–6 år. Barna er her i ca. ett år, før de sendes til barnehager i deres nærmiljø.
  •  Røde Kors eier bygningen, og Bodø kommune driver barnehagen.
  •  66 plasser på fire avdelinger og 18 ansatte.

Kjennetegn på traumer

  • Barnet er ute av rytme: Uregulert i følelsene, skvetten, redd, bekymret og kan ha flashbackreaksjoner, vansker med å sovne, mareritt, sover dårlig, glemmer ting som er sagt og får ikke med seg beskjeder.
  • Barnet har fysiske plager: vondt i kroppen som magen eller hjertet, tisser på seg, problemer med å holde på avføring, går tilbake i utvikling, tynn og bleik og lite matlyst.
  • Barnet er utagerende: Urolig, sint, frustrert, utålmodig, spent og nervøs, lav frustrasjonsgrense, er rigid og kontrollerende, raske sinneutbrudd, lett for å gråte og klamrer seg til voksne.
  • Barnet er innadvendt: tilbaketrukket, stille, slutter å leke, passiv, mister alle krefter og oppgitthetstilstand.
  • Sosiale relasjoner: vegrer seg for å knytte relasjoner, mye krøll i lek og samvær med andre.

Kilde: Psykologspesialist Jorunn Gran RVTS Midt, Trondheim.