KAN DU SI NEI? Asak barnehage snakker med barna om kropp og seksualitet. – Hvis en gutt sier du må kle av deg, kan du si nei da? spør pedagogisk leder Linda Hermansen og får et unisont ja fra barna Theodor D. Bakker (t.v.), Bastian Svorkmo, Alma S. Axelsson og Agnes Egenæss Eide.
KAN DU SI NEI? Asak barnehage snakker med barna om kropp og seksualitet. – Hvis en gutt sier du må kle av deg, kan du si nei da? spør pedagogisk leder Linda Hermansen og får et unisont ja fra barna Theodor D. Bakker (t.v.), Bastian Svorkmo, Alma S. Axelsson og Agnes Egenæss Eide.

Her tør de å tenke at overgrep skjer

I Asak barnehage øver de ansatte på å snakke med barn om kropp og seksualitet. Det har gjort det lettere å avdekke og snakke om overgrep.

Publisert Sist oppdatert

En av fem barn har vært utsatt for seksuelle overgrep, viser tall fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Det tar i snitt 17,5 år før en som er utsatt for seksuelle overgrep, forteller om det.

I Asak og Linbråten barnehager i Lillestrøm kommune jobber de for å gjøre noe med det. De er del av prosjektet Forebygging av seksuelle overgrep mot barn og unge i Lillestrøm kommune. Både barnehager, skoler, helsestasjoner, barnevernet, PPT og politiet er med. Målet er å forebygge og avdekke seksuelle overgrep og å gi barn et språk og naturlig forhold til følelser, egen seksualitet, grenser og gode og ulovlige berøringer.

– Vi må orke å ta innover oss at seksuelle overgrep kan skje, for å oppdage det. Vi må tørre å tenke tanken, sier Ann-Christin Veseth i Asak barnehage.

Oppdager mer enn før

De barnehageansatte har fått opplæring i det forskningsbaserte samtaleverktøyet Mitt valg, som de bruker i samling med barna. De ansatte bruker også det digitale rollespillet Å snakke med barn, der de ansatte får mengdetrening i å snakke med barn om vanskelige tema.

Snakke

• en digital opplæringsplattform der du kan øve på samtaler med barn utsatt for vold og overgrep

• utviklet av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)

• basert på forskning og bruker- og erfaringskunnskap

• gir ansatte mengdetrening på samtaler de ikke får trent på i hverdagen

Les mer: snakkemedbarn.no

– De ansatte blir ikke tryggere av å gå på kurs, men må trene på de vanskelige samtalene, fordi de kanskje oppstår en gang i året. Styrerne må sørge for at det jobbes systematisk med temaet, sier Veseth. Og de ser resultater.

– Vi oppdager mer enn før, de ansatte er blitt tryggere og modigere når det gjelder å snakke med barna. Barna har fått et språk for å snakke om det som er normalt, lovlig og ulovlig, og de lærer om grenser for sin egen kropp, sier styreren. De ansatte har fått mer kunnskap om hva de skal se etter for å oppdage overgrep, og snakker lettere med kollegaene om det de oppdager. De fleste foreldrene er positive til prosjektet, men noen har vært skeptiske fordi de synes barna er for små.

Barn forsnakker seg

– Vi ser mer etter hva barn uttrykker, som en voldsom lek med dukker. Før hadde vi kanskje ledd av det, nå tenker vi at det kan være uttrykk for vold hjemme, sier språkpedagog Hanne Holm i Linbråten barnehage. Gjennom rollespill øver ansatte på hva de skal si hvis et barn under måltidet sier «den gulroten ligner på tissen til pappa».

TRYGGERE: De ansatte oppdager flere overgrep enn før og er blitt tryggere på å snakke med barna etter at de har øvd på vanskelige samtaler, forteller språkpedagog Hanne Holm i Linbråten barnehage (t.v.) og styrer Ann- Christin Veseth og pedagogisk leder Linda Hermansen i Asak barnehage.
TRYGGERE: De ansatte oppdager flere overgrep enn før og er blitt tryggere på å snakke med barna etter at de har øvd på vanskelige samtaler, forteller språkpedagog Hanne Holm i Linbråten barnehage (t.v.) og styrer Ann- Christin Veseth og pedagogisk leder Linda Hermansen i Asak barnehage.

– Målet er å gi barna kunnskap om gode og vonde hemmeligheter og lovlig og ulovlig berøring, sier Holm. Barn kan også forsnakke seg, som å si at mamma slår når de snakker om at det ikke er lov å slå. Holm sier de undrer seg mer med barna enn før. Tidligere kunne de avfeie det når barnet sa at mamma er slem. Nå fortsetter de samtalen og kan få svar som at barnet ikke fikk is, eller at hun gikk fra barnet etter leggetid.

– Vi er mer sensitive, som når vi skifter bleier eller er med barn på do. Vi forteller hva vi gjør, og vil ikke barnet at vi skal skifte bleie, så tør vi tenke tanken: Hva handler det om? sier Holm.

– Ikke lett å snakke om

Mitt valg

• Mitt valg eies av en stiftelse opprettet av Lions Norge.

• Programmet er basert på Lions Quest, som brukes over store deler av verden.

• Barna lærer å bygge relasjoner og vennskap, å håndtere tanker og følelser og å sette grenser for seg selv og respektere andres, og lærer om kropp og seksualitet.

Les mer på determittvalg.no og få gratis tips under #snakkerom.

– Vi må tørre å tenke at det vi ser hos barnet kan handle om seksuelle overgrep, selv om det strider mot vår natur. Du må tro det før du kan se det, sier styreren. De har også fått god drahjelp av NRK Super sin serie Kroppen, kurs med Eli Rygg og erfaringer fra prosjektet «Æ E MÆ» på Sortland.

– Vi må tørre å si til barna: Noen voksne liker å ta på tissen på barn, men det er ikke greit, sier styreren og påpeker at ikke alle voksne synes det er lett å snakke om overgrep.

– Det vil alltid være noen i en personalgruppe som har opplevd overgrep, og traumet kan komme opp igjen. Det samme med foreldrene. Vi snakker derfor om at de bør prate med noen om det, sier styreren.

Barn tror mamma spiste frø

Pedagogisk leder Linda Hermansen tar med seg bamsen Leo i samlingsstund. Da vet barna med en gang at de skal snakke om kroppen.

– Leo har fortalt meg at det er viktig å si nei. Hvis en voksen sier at du skal sitte på fanget, kan du si nei da? spør Linda. Hun får et unisont ja fra barna.

– Hvis noen ikke hører på deg når du sier nei, hva kan du gjøre da?

– Da kan jeg si det til en voksen, svarer Alma S. Axelsson (6). Hermansen sier det er bra å snakke med barna om kropp og seksualitet før det blir flaut.

– Har du en naturlig samtale, får barna nye begreper. Noen barn tror de ble til etter at moren spiste frø fra butikken, sier Hermansen. Hun sier de er mer oppmerksomme på signaler enn før; som utagerende eller innagerende atferd, sårbarhet og hvordan barna er mot hverandre.

Viktig med beredskapsplan

Første steg

Denne artikkelen har også stått på trykk i Første steg nummer 1 2020.

– Vi erfarer at når vi begynner å snakke om overgrep, så kommer det opp saker, sier daglig leder Annica Øygard i stiftelsen Mitt valg. Hun sier det er viktig at kommunen har en beredskapsplan, slik at de ansatte blir trygge på hvordan de skal håndtere det som barna forteller.

– Når vi snakker om kjønnsorganer, kan de oppleve at barn forteller: Når mamma sier jeg skal sleike henne i tissen, stønner hun, det synes jeg er ekkelt, forteller Øygard. Mitt valg er ikke et program for å avdekke overgrep, men for å forebygge.

ØVER: Språkpedagog Hanne Holm i Linbråten barnehage (i midten), styrer Ann- Christin Veseth (t.v.) og pedagogisk leder Linda Hermansen i Asak barnehage øver på vanskelige barnesamtaler om vold og overgrep via digitale rollespill i programmet «Snakke».
ØVER: Språkpedagog Hanne Holm i Linbråten barnehage (i midten), styrer Ann- Christin Veseth (t.v.) og pedagogisk leder Linda Hermansen i Asak barnehage øver på vanskelige barnesamtaler om vold og overgrep via digitale rollespill i programmet «Snakke».

– Ønsket er å styrke barna slik at de vet forskjellen på lovlige og ulovlige berøringer. Barn som blir utsatt for overgrep, kan ikke velge å komme ut av det, men barna skal vite at det er urett, og at de kan få hjelp, sier Øygard.

Seksuelle overgrep

Her er signaler barn kan gi:

• stemning

• uttrykksløs eller fattig mimikk

• trøtt

• kan ha mareritt

• kan isolere seg eller bli plagsomt kontaktsøkende

• utviklingen hos små barn kan gå tilbake

• unormal oppførsel

• aggressiv og vanskelig å forstå seg på

• trist eller veldig blid, du kommer ikke innpå barnet

• redd for av- og Påkledningssituasjoner

• aggressiv seksuell atferd

• konsentrasjonsvansker

Fysiske kjennetegn:

• magesmerter

• hodepine

• stramme, spente muskler

• søvnvansker

• smerter eller merker i tissen, rumpa eller munnen

• må ofte på do

• urinveisinfeksjoner

• blåmerker

• dårlige tenner, gulper eller kaster opp

Kilder: Margrethe Wiede Aasland og Asak barnehage