– Å være under fem år, er en risikofaktor for å bli utsatt for vold og overgrep, sier forsker Else Marie Augusti.
– Å være under fem år, er en risikofaktor for å bli utsatt for vold og overgrep, sier forsker Else Marie Augusti.

1 av 20 barn har opplevd overgrep

Det tar rundt 17 år før barna forteller om det.

Publisert Sist oppdatert

1 av 20 barn under 16 år har opplevd seksuelle overgrep, viser en ny undersøkelse. En av ti har opplevd fysisk vold gjentatte ganger i oppveksten. Mer enn 9200 ungdommer mellom 12 og 16 år deltok i undersøkelsen fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Om overgrep

  • 21 % av kvinner og 8 % av menn har blitt utsatt for seksuelt krenkende atferd før de fylte 18 år.
  • 23 % av norske barn og unge har hatt ubehagelige opplevelser på nett.
  • Det tar i snitt 17,5 år før en som er utsatt for seksuelle overgrep, forteller om det.
  • Overgriperne er som oftest en venn, bekjent, nabo, kollega, partner eller tidligere partner.

Kilder: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS, 2014 og 2011), Kunnskapsoversikt Høyskolen i Harstad 2015 og EU kids Online

– Å være under fem år, er en risikofaktor for å bli utsatt for vold og overgrep, viser tidligere forskning, fordi de har vanskelig for å slippe unna foreldrene. Det er foruroligende. Derfor er det viktig å avdekke det så tidlig som mulig, sier en av forskerne bak studien, Else Marie Augusti.

Gå varsomt frem

FØR DE ER SEKS ÅR: En av ti som blir utsatt for seksuelle overgrep, opplever det før de er seks år, forteller forsker Else Marie Augusti ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
FØR DE ER SEKS ÅR: En av ti som blir utsatt for seksuelle overgrep, opplever det før de er seks år, forteller forsker Else Marie Augusti ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

1 av 20 barn har opplevd alvorlig fysisk vold i oppveksten, som å bli sparket, slått eller banket opp. En av fem har blitt lugget, kløpet eller fått klapps med flat hånd. For rundt en fjerdedel av barna skjedde volden før de var seks år. En av fem har opplevd psykisk vold fra foreldre.

– Det ser vi alvorlig på, sier forskeren.

Seks prosent av barna har opplevd seksuelle overgrep fra voksne. En av ti som blir utsatt for seksuelle overgrep, opplever det før de er seks år. Under halvparten av dem har fortalt noen om det. Foreldrene er overgripere i 25 prosent av tilfellene.

– Vi må tørre å tenke tanken om at vold og overgrep skjer, først da tør man se etter, sier Augusti. Hun råder barnehageansatte til å gå varsom frem og ikke presse barnet. Still åpne spørsmål.

– Vær lyttende og engasjert hvis du får et barn i tale, ikke vær dømmende, men bekreft det barnet sier. Du trenger ikke si så mye når barnet først snakker, sier Augusti.

Overgriperen er ikke et monster

Om undersøkelsen

• 9240 norske ungdommer fra 12 til 16 år deltok.

• 1 av 20 har opplevd alvorlig fysisk vold fra foreldre, som å bli sparket, slått eller banket opp.

• 1 av 5 har blitt lugget, kløpet eller klapset med flat hånd.

• 1 av 5 har opplevd psykiske krenkelser fra foreldrene.

• 1 av 20 har opplevd seksuelle overgrep fra en voksen, som regel utenfor hjemmet. I 25 prosent av tilfellene var overgriperen en forelder, oftest far.

• Over 44 prosent av ungdommene som har opplevd seksuelle overgrep fra voksne, har ikke fortalt om det. Det samme gjelder 50 prosent av dem som har opplevd fysisk vold hjemme.

Kilde: Rapporten Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten – en nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år (2019) fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Første steg

Denne artikkelen har også stått på trykk i Første steg nummer 1 2020.

Hun sier de ansatte ikke skal være redde for at barna kan bli traumatisert av å snakke om sine erfaringer i trygge omgivelser, og at det er viktig at barna får vite at de ansatte har en plikt til å si ifra og gjøre noe. Forskeren sier det finnes myter om vold og overgrep; overgriperen er et monster, og barn blir tatt inn i biler. Barn som utsettes for overgrep, får ikke det til å stemme med virkeligheten.

– Barn som utsettes for overgrep, er ofte også glad i foreldrene sine, foreldrene er ikke monstre, sier Augusti.

Psykologspesialist Ane Simonsen mener det er like viktig for barnehagelærere å øve på å snakke med barn om vold og overgrep som å ha brannøvelser.

– Hvem er vel flinkere til å snakke med barn enn barnehageansatte, men det store hinderet er at folk kvier seg for å ta tak i det, sier Simonsen.

Hun jobber i Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Øst (RVTS Øst). De har laget verktøyet «Snakke», et digitalt verktøy der du kan øve på vanskelige samtaler med barn.

–Barna sender testballonger

– Barna sender ut testballonger for å sjekke om du er en voksen som tør å høre historien. For at vi voksne skal fange det opp, må vi tro på signalene, sier Simonsen. I stedet for å tenke at det ikke er noe, så bør ansatte stille seg spørsmålet om hva de tror er årsaken til det barn forteller, mener Simonsen.

Åpne spørsmål er bedre enn lukkede. Bekreft det barnet forteller, lytt mer enn du snakker og tål pauser. Andre tips i samtalen med barna er å møte barnet med nærhet og interesse. Ikke press barnet til å snakke.

12 tips til samtalen

1. Bygg tillit:Ta med puslespill, tegnesaker eller noe annet i samtalen, eller snakk om barnets katt.

2. Vær til stede: Vis interesse og nærhet og skap trygghet; vis at du er en som tør å i si de ordene, dette kan jeg tåle å høre, være bekreftende. Eksempel: «Jeg har truffet andre barn som har opplevd det samme som deg».

3. Still åpne spørsmål: «Fortell meg det med dine egne ord. Det er jo du som vet best hva som skjer. Hva gjør du når pappa eller mamma er sint? Hvordan er det å være deg da?»

4. Gjenta og oppsummer: Gjenta det barnet forteller med barnets egne ord, og oppsummer underveis. Da vil barnet korrigere deg om du har misforstått.

5. Lytt mer enn du snakker.

6. Tål pauser: Da kommer det ofte mer. Når det har vært pause en stund, kan du for eksempel si: «Nå ble det stille her, det ser ut som du tenker på noe. Jeg lurer på hva du tenker på?»

7. Vær godt forberedt: Forteller barnet deg noe, så fortell barnet at det er modig, at det var bra barnet sa ifra, og at voksne ikke skal gjøre slik mot barn.

8. Vær ærlig: Ikke lov at du ikke skal si det til noen, men si at du må fortelle det videre.

9. Snakk med barnet om følelser som skyld og skam.

10. Sett deg inn i meldeplikten.

11. Vær bevisst egne reaksjoner: Hvordan vil det være for deg, hvilke ord vil du bruke, og hvordan vil du reagere hvis barnet forteller at «den gulroten ligner på pappa sin tiss»?

12. Unngå å presse barnet: La barnet bestemme hor mye det vil fortelle. Da kommer det kanskje tilbake og forteller. Og gjør det ikke det, må du snakke med barnet igjen.