Adrian Ødegården har Downs syndrom og rett på 3 timer spesialpedagogisk opplæring hver uke. Ny rutiner gjør at de ansatte i barnehagen må gjøre oppgavene en spesialpedagog tidligere har gjort. Foto: TORE FJELD

Frykter dårligere barnehagetilbud til Adrian

Nye rutiner gjør at foreldrene til Adrian Ødegården (3) frykter at sønnen, som har Downs syndrom, ikke får det spesialpedagogiske tilbudet han har krav på i barnehagen.

Foreldrene Katherine og Jens Ødegården er bekymret for at sønnen Adrian ikke får det spesialpedagogiske tilbudet han har krav på, etter at Rælingen kommune har gjort om måten de organiserer den tilrettelagte opplæringen av barn med funksjonsnedsettelser.

Denne artikkelen er også publisert i Første steg nr.2/2017

DOWNS SYNDROM
• En medført tilstand, der barnet er født med 47 og ikke 46 kromosomer.
• Barna har forsinket intellektuell utvikling i ulik grad. Mange kan fullføre tilrettelagt skole og i stor grad leve selvstendige liv, mens
andre trenger hjelp hele livet.
• Har ofte andre helseproblemer også, som medfødt hjertefeil, muskel- og skjelettplager, nedsatt hørsel og syn.
• Hvert år fødes 70–80 barn med Downs syndrom i Norge.
Kilde: Folkehelseinstituttet

 

Får ikke spesialpedagog

Adrian Ødegården (3) har Downs syndrom, og har enkeltvedtak på at han har rett til 3 timer spesialpedagogisk opplæring. Det første året han gikk i barnehage kom en spesialpedagog til barnehagen. Men nå har Rælingen kommune innført en ny organisering av tilbudet. I stedet for at en spesialpedagog jobber direkte mot Adrian, skal en pedagogisk-psykologisk rådgiver veilede de ansatte i barnehagen. De ansatte må selv gjennomføre de praktiske tiltakene.

– De ansatte i barnehagen gjør en kjempejobb, vi har ingen grunn til å klage på det. Men vi frykter at det ikke blir nok tid til å gi Adrian den ekstra oppfølgingen han trenger, når de spesialpedagogiske tiltakene skal utføres innimellom andre oppgaver, sier Katherine Ødegården. Det betyr at barnehagens ansatte, istedenfor spesialpedagogen, må lage og bruke det spesialtilpassede opplegget Adrian trenger. De må også lære en god del av det en spesialpedagog er utdannet til.

 

Klaget på kommunen 

Foreldrene har sendt inn klage på Rælingen kommune, fordi de mener Adrian ikke får den mengden eller kvaliteten han har krav på, ifølge enkeltvedtaket.

– Vi er redde for at han vil sakke etter i utvikling, og at gapet mellom ham og de andre barna skal bli større, hvis det ikke settes av spesifikk tid til spesialpedagogikken, sier de. Det er, ifølge opplæringsloven, ikke et automatisk krav om at spesialpedagogisk hjelp skal gis av ansatte i Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) eller av spesialpedagog. Det avgjøres ut fra barnets behov for hjelp og læringsmetodene.

Brudd på rettighet

– Krav til kompetanse hos dem som utfører den spesialpedagogiske hjelpen skal være spesifisert i enkeltvedtaket som barnet har fått, hvis ikke har enkeltvedtaket manglende presisjonsnivå. Da vil det skapes tvil om hvordan den spesialpedagogiske hjelpen skal gjennomføres. Dersom kompetansekrav er spesifisert, og kommunen ikke følger opp dette i praksis, så er det brudd på barnets rettigheter, sier leder Hanne Fjerdingby Olsen i Handikappede Barns Foreldreforening.

 

Utvanner pedagogikken

– Vi er opptatt av å gi Adrian mulighet til å utvikle seg så mye som mulig,for at han skal få et godt liv. Vi mener kommunes innføring av systemveiledning er en utvanning av spesialpedagogikken,sier foreldrene. De mener den nye organiseringen undergraver PPT sin rolle.

– Hvis alle kommuner gjør som Rælingen så er det vel ikke lenger bruk for dem som utdanner seg til spesialpedagoger? undrer Katherine og Jens Ødegården.

 

Optimalisere hjelpen

– Årsaken til at vi endret praksis, var et sterkt ønske om å optimalisere hjelpen og få til en helhetlig tilrettelegging for barn med behov, sier Tora Hope, leder PPT, enhet familie og helse i Rælingen kommune. Tidligere reiste et par spesialpedagoger rundt i barnehagene for å hjelpe barna en gang i uka.

– Det ble lite sammenheng mellom denne hjelpen og resten av barnets barnehagehverdag. Det er viktig å poengtere at barnet har best utbytte dersom det får den spesialpedagogiske hjelpen fordelt som flere små økter gjennom hverdagen, og at denne henger sammen med barnehagens planer, påpeker Hope. Hun sier de nye rutinene ble utarbeidet i samarbeid med representanter for barnehagene.

 

Nye rutiner

De nye rutinene innebærer at en pedagogisk-psykologisk rådgiver er i barnehagen hver uke i starten for å bli kjent med barnet og vise hvordan barnehageansatte kan gi spesialpedagogisk hjelp. De ansatte får også veiledning.

– På denne måten blir det mindre sårbart, og barnet forholder seg til personer det kjenner og har daglig kontakt med, sier Hope. PPT-lederen påpeker at det også blir lettere å involvere andre barn naturlig i opplegget.

– Det beste for barnet er å få hjelp i sitt naturlige miljø, ikke i en setting der barnet isoleres, mener Hope.

– Mener dere at barn som har vedtak om spesialpedagog, får et like godt tilbud selv om det ikke er en utdannet spesialpedagog som gjør jobben?

– PPT har ansvar for å inneha den nødvendige kompetansen for å veilede barnehagepersonalet i spesialpedagogisk hjelp. Vi mener at kompetansen er godt ivaretatt i kommunen. Vi innhenter kompetanse i enkeltsaker ved behov og kan også koble inn Statped. Spesialpedagogisk hjelp handler om trening som ikke er mer komplisert enn at en engasjert pedagogisk leder, eller annen person med god relasjon til barnet kan gjennomføre den under veiledning av PP-rådgiveren, svarer Hope. Hun hevder det finnes mange foresatte i kommunen som er fornøyde med den nye ordningen.

 

Lytte til foreldre

– Barn har rett til tilrettelegging, og det er ulike måter å løse det på, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Første steg. Han vil ikke uttale seg om saken til Adrian, men mener det generelt er viktig å lytte til foreldre.

– Målet er at mest mulig skal tilrettelegges rundt barnet, sier kunnskapsministeren.

Powered by Labrador CMS