– Vi må jobbe for å skape en god relasjon til hvert enkelt barn. Og så må vi smile. Alltid smile, sier pedagog Masozi Gondwe, som er stolt av den malte veggen i den private bybarnehagen Bambino Nursery School i Malawi. Foto: Merete Andersen
– Vi må jobbe for å skape en god relasjon til hvert enkelt barn. Og så må vi smile. Alltid smile, sier pedagog Masozi Gondwe, som er stolt av den malte veggen i den private bybarnehagen Bambino Nursery School i Malawi. Foto: Merete Andersen

Barnehage i Malawi: -Vi må smile til barna. Alltid smile

Det sier Masozi Gondwe som er barnehagepedagog i Malawi. Barnehagebarna lærer engelsk. Det øker sjansene for å klare seg på skolen i klasser med 100 elever.

De foreldreløse barna, som går i fillete klær til barnehagen og bybarna, som blir kjørt i biler har en ting til felles: De lærer engelsk. Det øker sjansene for å klare seg på skolen.

Denne reportasjen har også stått på trykk i Første steg nummer 3 2017

MALAWI

•   Utdanning: 2 år, Private Bambino har i tillegg 1 års utdanning for assistenter. 

•   Månedslønn: 125.000 MWK (1437 NOK)

•   Arbeidstid: 07–15, assistentene til 16.45

•   Ferie: Ferie/stengt 4 uker i des./jan., 2 uker i april, 7 uker aug./sep. 

•   Åpningstid: 07–12 Nursery School, fra 12–16.45 er det Day Care.

•   Antall barn per voksen: 1:5 for småbarn, 1:10 for stor.
Det er en lærer og en assistent i hver klasse: Babyclass (1–2 år): 10 barn, Toddlerclass (2–3 år): 20, Medioclass (3–4 år): 20 barn, og Receptionclass (5–6 år): 25 per klasse. 

•   Private vs. offentlige: 90 % private barnehager. Stor forskjell på private i byene og på landet.

•   Foreldrebetaling: Stor variasjon fra 500 kwacha (5 NOK) og 5000 kwacha per måned (ca. 57 NOK) til 90.000 kwacha (1036 NOK) for private i byene. Foreldrene i landsbyene, eller
de som tar seg av et foreldreløst barn betaler ofte etter evne. 

•   Andelen barn i barnehage: Usikre tall, mange har ikke råd. 

•   Oppstart: Varierer, men som oftest når barnet har lært å gå. 

•   Rammeplan: Nei, men på Bambino bruker de Jolly Phonics som metode for lese- og skriveopplæring.

I det afrikanske landet Malawi er det store forskjeller mellom landets barnehager. Landsbybarnehagen Msonkhamanja Ccap Nursery School ligger rett ved siden av en kirke med en høy mur rundt. Den drives av en kvinnegruppe i den lokale kirken, med biskopens kone, Beliana Katundu i spissen. Hun smiler, finner frem små bord og store ark med tall og bokstaver. 

– Vi skal male, så derfor henger det ikke noe på veggene nå, forteller Beliana Katundu. Barna sitter stille på benkene og kikker sjenert opp. De fleste barna er foreldreløse og blir tatt hånd om av familie og venner. Noen dager kommer de seinere for å hjelpe til hjemme først. Andre dager kommer de ikke fordi foreldrene ikke har mat å sende med, eller penger til å betale. 

– Kirken vår betyr mye for oss, og vi ønsker å lære barna om det å være gode, høflige og takknemlige. Vi tjener ikke mye, men det er et kall, og vi får betalt i hjertene våre, sier Katundu. 

  Selv om pedagogtettheten i norske barnehager er middelmådig, har nok barna det bedre her enn på Cuba der barnehagelærer Luisa Yausmaris passer 25 barn i sin 45 kvadratmeter lille leilighet.

100 elever på 1 lærer

Det slitte bygget består av ett stort rom med små, gule benker langs veggene. Barna går til barnehagen på røde jordveier mellom enkle murhus og små maisåkre. Ofte sammen med eldre søsken som skal til skolen i nærheten. Flere skolebarn har laget provisoriske sekker av gamle plastposer, og klærne er slitte og godt brukt. De færreste har sko. Det er regntid, men dagens skur har ennå ikke haglet over landsbyen.

– Det er like viktig for foreldrene at barna er i trygge hender mens de arbeider, som at de skal lære noe, forteller barnehagelærer Deliwe Chibowa. Hun er en av to lærere i barnehagen.

– Det viktigste vi kan lære dem er engelsk, tall og bokstaver, sier Chibowa. Engelsk er språket det undervises i på skolen, og kan barna litt engelsk øker sjansene for å klare seg på skolen. Det er vanlig med 1 lærer på 100 elever, og mange må ta trinn om igjen. Skolegang har blitt gratis, men ikke obligatorisk. 

Til tross for at barna neste ikke har noen ting er de glade og smiler hele tiden.

 

Babyklasse

Barna på den private Bambino Nursery School i hovedstaden Lilongwe i Malawi blir kjørt til barnehagen i biler. Alle barna har rent hår og de fleste skoleuniform. De har med seg juice eller brus og store matpakker. Pedagog Masozi Gondwe sørger for at barnehagen er vasket før hun tar imot barna.

– Vi er avhengig av et godt omdømme. Derfor er det viktig at det ser rent og pent ut. Det holder også sykdomsfraværet nede, forteller Gondwe.

Alle rommene har tavler og fargerike tegninger av tall og bokstaver på veggene. Det er ikke nok bord og stoler til alle, så noen jobber i arbeidsbøkene, mens andre leker. Allerede i 1–2 års alderen, i babyclass, lærer barna farger, tall og bokstaver gjennom sangleker og konkreter. De bruker egne metoder i lese- og skriveopplæringen.

Assistentene leder timene en gang i uka og er med på planleggingsmøtene, slik at de kan steppe inn ved behov.

I en av Londons største barnehager har de 29 barnehagelærere og ingen ufaglærte.

 

Smiler alltid

– Vi må sette oss ned i barnets høyde og jobbe for å skape en god relasjon til hvert enkelt barn. Og så må vi smile. Alltid smile. Her skal det være fint å være, sier Gondwe.

Hun forteller at det fremdeles er mange som ser på barn som en ekstra hjelp i hverdagen og synes utdanning er unødvendig, spesielt innen landbruk. Bambino har egen skolebuss, og har to turer i året til flyplassen, eller en bondegård. De går aldri på tur utenfor murene. 

– Vi er opptatt av å gi barna mulighet til å bli den beste utgaven av seg selv ved å jobbe med sosiale ferdigheter, barnets karakter og oppførsel, forteller Gondwe.