Gi barn egentid!
Innspill: Egentid er viktig – også for de barna og elevene som har krav på individuell tilrettelegging.
Publisert
Jeg snakket nylig med en kollega på skolen om det å gi elever som har krav på individuell tilrettelegging, rom for egentid. For de elevene det gjelder, som har behov tettere oppfølging av voksne, så kan man spørre seg; hvor mye egentid får de og vet de hva dette er?
Vi har alle behov for egentid – for å lade, slappe av og få litt pusterom, uten å bli stilt krav til. Vi trenger å gjøre egenvalgte aktiviteter som gir energi og overskudd. De fleste av oss regulerer og kommuniserer dette på egen hånd. Men er vi voksne gode nok til å registrere og gi alle barn og unge rom for dette? Eller er oppmerksomheten vår i så stor grad stilt inn på at barn og unges hverdag skal organiseres og aktiviseres, slik at vi ikke gir dem muligheten til å puste med magen, senke skuldrene og pusle med egne aktiviteter?
Hvis vi kan stille oss disse spørsmålene om «normaltfungerende barn»; hva da med barn som har behov for tettere oppfølging? Noen av disse barna har en så høy voksentetthet rundt seg at den eneste tiden de er alene, er når de sover. Det skal sies; hvis et barn har behov for denne graden av voksentetthet, så er det gode grunner for det. Men i dette; blir egentiden for dette barnet ivaretatt godt nok? Blir dette barnets stemme ivaretatt godt nok?
Å få sin stemme hørt, å bli forstått og å få en positiv opplevelse av det å ha egentid; det bidrar til å styrke individets helse. Da må vi som jobber tett på barn og unge med ulike vansker og funksjonsvariasjoner være lydhøre, slik at vi forstår deres kommunikasjonsform. For det er bare slik vi kan oppfange deres stemme, og også gi disse elevene rom og muligheter for egentid.
