Fraværsgrensa skaper mer frustrasjon enn tilstedeværelse

Da fraværsgrensa i videregående skole ble innført, var målet å øke elevenes tilstedeværelse og styrke læringsutbyttet. Intensjonen var god. Men slik ordningen nå praktiseres, skaper den flere problemer enn den løser – særlig for lærere og kontaktlærere.

Skolenes landsforbund får stadig tilbakemeldinger fra medlemmer som opplever at fraværsgrensa er både vanskelig å tolke og tungvint å håndtere. Regelverket er uklart: Hva teller som dokumentert fravær? Hvordan skal prosentene beregnes når fag organiseres på tvers av programområder eller gjennom tverrfaglige prosjekter? Og når er det riktig å bruke skjønn?

Mangelen på tydelige retningslinjer fører til at den enkelte skole – og til slutt den enkelte lærer – må tolke og praktisere reglene selv. Det skaper ulikhet, usikkerhet og i verste fall urettferdighet for elevene.

Digitale systemer som ikke fungerer 

Samtidig har det digitale systemet som skal støtte skolene i dette arbeidet – Visma InSchool (VIS) – vist seg å være dårlig tilpasset de nye reglene. Mange lærere rapporterer at systemet ikke håndterer tverrfaglige fag eller nye beregningsmåter for fravær på en presis måte.

Dermed må mye gjøres manuelt: Timer telles for hånd, dokumentasjon kontrolleres utenfor systemet, og kontaktlærerne må føre parallelle oversikter for å sikre at alt stemmer. Dette øker både arbeidsbelastningen og risikoen for feil, samtidig som det undergraver tilliten til systemet.

Fraværsgrensa skaper press og konflikt 

For en del kontaktlærere har ordningen ført til en markant økning i arbeidsbelastningen. De må følge opp fravær, kontrollere dokumentasjon, varsle elever og foresatte, og holde oversikt over hvorvidt eleven nærmer seg grensa for vurderingsgrunnlag. Dette krever både tid og administrativ kapasitet som lærerne i utgangspunktet ikke har.

Mange opplever også økt konfliktnivå. Når elever mister vurderingsgrunnlaget, rettes frustrasjonen ofte mot læreren – selv om det er systemet som svikter.

Skolenes landsforbund mener at dagens fraværsgrense undergraver profesjonens handlingsrom og svekker tilliten til lærernes vurderingsevne. Skal vi få et system som faktisk fremmer læring, må regelverket være tydelig, rettferdig og praktisk gjennomførbart – og de digitale løsningene må være et hjelpemiddel, ikke en ekstra byrde.

Skal vi få elevene tilbake i skolefellesskapet, må skolene få tid og ressurser til å jobbe systematisk for skolenærvær, ikke bare registrere fravær. Det handler om å møte elevene tidlig med dialog, samarbeid og støtte – ikke sanksjoner. Lærere og kontaktlærere står allerede i et stort press, og uten bedre rammer for oppfølging blir det vanskelig å gi den hjelpen som trengs. Vi oppfordrer derfor til et tettere samarbeid mellom skole, hjem og helsevesen, slik at vi sammen kan finne reelle løsninger for de som sliter med å møte opp.

Gi faglærerne tillit

Faglærer bør ha tillit til å vurdere elevenes grunnlag for karakter, selv om fraværsgrensen overskrides. Dette styrker en tillitsreform der faglærers faglige skjønn står sentralt. Man må også skape en felles forståelse i profesjonsfellesskapet slik at man får lik tolkning.

Vi ønsker ikke å fjerne søkelys på elevenes tilstedeværelse – tvert imot – men slik situasjonen er nå, er det lite som tyder på at fraværsgrensen bidrar til mer tilstedeværelse for elevene, men den bidrar til mye frustrasjon og tidsbruk for lærerne.

Å få barna tilbake på skolen handler ikke bare om fraværsstatistikk. Det handler om inkludering, trivsel og retten til læring.