Annonse
Fagartikkel

Skolens personale kan bidra til å avdekke psykiske helseutfordringer og henvise elevene til ulike hjelpeinstanser, skriver Ellen Nesset. Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

Læreres og rektorers erfaringer med å støtte ungdommers psykiske helse

Lærerne og rektorene etterspør ikke først og fremst mer kompetanse på psykisk helse, men heller et godt tverrfaglig samarbeid der lærere kan få støtte til å skape en så god skolehverdag som mulig for elever som sliter, og der andre står ansvarlig for behandlingstiltak.

Annonse

Følg Bedre Skole på Facebook

En studie har undersøkt hvordan lærere og rektorer arbeider for å støtte elevers psykiske helse gjennom skolens praksis. Deltakerne i undersøkelsen etterspør ikke først og fremst mer kompetanse på psykisk helse, men heller godt tverrfaglig samarbeid og støtte fra andre profesjonelle.

I Ottawa-charteret for helsefremmende arbeid fremheves det at helse skapes i hverdagslivets kontekst (WHO, 2001). Professor Arne Holte uttrykker dette slik: «Det er ikke i helsevesenet helsen produseres. Den produseres der folk lever sitt liv – i familien og barnehagen, på skolen og arbeidsplassen, i idretten og kulturlivet, og på aldershjemmet. Familien, barnehagen og skolen er viktigst. Bedre helsetjenester har relativt liten effekt på befolkningens helse. Det er det vi gjør ellers som teller» (Holte, 2012). Fordi skolen når alle unge i en alder der psykiske helseproblemer kan oppstå og utvikle seg til mer alvorlige vansker, kan den være en viktig arena for å forebygge psykiske helseutfordringer for barn og unge.

Skolens personale kan bidra til å avdekke psykiske helseutfordringer og henvise elevene til ulike hjelpeinstanser. I tillegg kan skolehverdagen innrettes slik at elever opplever trygghet, tilhørighet, mestring og støttende relasjoner, som har vist seg å være av stor betydning for barn og ungdoms psykiske helse.

Både norsk og internasjonal forskningslitteratur har vist at lærere opplever manglende kunnskap og ferdigheter i å støtte barn og ungdommers psykiske helse (Askell-Williams & Cefai, 2014; Ekornes, 2015). Flere studier peker på at lærere ofte opplever det å gi støtte til elever med psykiske helseutfordringer som en ekstra byrde på toppen av en allerede tung arbeidsbelastning, og videre at dette kan gi opphav til rolle-relatert press (Ekornes, 2016; Mazzer & Rickwood, 2015). Hensikten med studien som presenteres i denne artikkelen, var derfor å utforske hvordan lærere og skoleledere kan støtte elevers psykiske helse gjennom sin daglige praksis med undervisning og læringsarbeid. (Se note 1 nederst i artikkelen)

Studien har en kvalitativ tilnærming, der rektorer fra ti ungdomsskoler ble invitert til individuelle intervju i perioden januar til juni 2016. I tillegg ble seks fokusgruppeintervju med til sammen 36 lærere fra fire ungdomsskoler gjennomført i samme periode. Fokusgruppene var sammensatt av 3–8 lærere som jobbet på samme skole, men med undervisning på ulike trinn og i ulike fag.

 

Psykisk helse som del av læringsarbeidet

I intervjuene forteller både lærere og rektorer om hvordan de i sitt daglige arbeid forsøker å støtte elever som av ulike grunner har psykiske helseutfordringer. Lærerne og rektorene vurderte god psykisk helse som et fundament for læring, og så dermed på arbeidet med å støtte elevers psykiske helse som en del av lærerens arbeid med å fremme elevenes læringsprosesser. En av rektorene uttrykte dette slik:

«Hvis en elev ikke har det bra, så er det ikke grunnlag for læring. For hvis en elev ikke har det bra med seg sjøl, så er tankene på helt andre steder. Så derfor så er det vesentlig at skolen jobber med elevenes psykiske helse.»

Lærernes arbeid med å støtte elevers psykiske helse ble i analysen delt inn i to hovedtema. Det første hovedtemaet handler om hvordan lærere støtter enkeltelever i å mestre læringsarbeidet sitt til tross for psykiske helseutfordringer. Det andre hovedtemaet handler om hvordan lærere kan støtte elevers psykiske helse ved å arbeide med elevenes skolekontekst.

 

Individuell støtte

Både rektorene og lærerne understreket hvor viktig det er å etablere positive relasjoner til elever. Dette er i samsvar med tidligere studier der elever uttrykker betydningen av at lærerne gjør seg tilgjengelige for elever og støtter dem emosjonelt (De Wit, Karioja, Rye, & Shain, 2011; Krane, Karlsson, Ness, & Binder, 2016). I vår studie beskrev lærerne hvordan de jobber med å støtte elever ved å stille opp som samtalepartner for elever som trenger det. En kontaktlærer på 9. trinn beskriver sin rolle overfor en jente i klassen slik:

 

«Jeg tenker at det å være en samtalepartner, det er jo greit, det kan man være, og gi råd så godt man kan. Men så kommer det til et punkt hvor jeg ikke kan hjelpe henne med de tingene hun sliter med, og da må det være andre faginstanser som tar over. Jeg tror ikke vi skal gjøre det, jeg tror det er feil om vi skal leke psykologer og kuratorer som vi ikke har noe kompetanse til å være.»

 

Som sitatet illustrerer, var lærerne opptatt av at de som samtalepartnere kan lytte til elever og være til stede som trygge voksenpersoner, uten at de går inn i en terapeut-rolle overfor elevene. Dersom de avdekker at elever har vansker som de trenger hjelp av andre profesjonsgrupper til å takle, understreket lærerne behovet for å henvise elevene videre. En av rektorene etterlyste et tettere samarbeid mellom lærere og representanter fra profesjonsgrupper innen psykisk helse:

 

«Mange sliter med å få relasjon til og få kontakt med elevene og få dem til å snakke. Og så skal elevene plutselig på BUP og da låser det seg helt for dem. Hvis de har en kjempekontaktlærer som de har en god relasjon til, som sammen med en fagperson kunne ha løst opp i ting, - det er noe som jeg savner. Det tror jeg skolene hadde profittert på, i og med at volumet øker når det gjelder psykiske helseutfordringer.»

 

I tillegg til å være samtalepartnere refererte lærerne til en rekke individuelle tilpasninger som de benyttet for å støtte elever med psykiske helseutfordringer. Dette var først og fremst stressreduserende tiltak som skulle bidra til at elever deltok i læringsaktiviteter på skolen til tross for sine psykiske helseutfordringer.

 

«Fordi at vi må jo tilrettelegge for at de skal få lære, og da må de ofte ha tilpassa opplegg. For eksempel slippe vurdering med karakter et halvt års tid, eller få begrensninger for hvor mye lekser de får lov å gjøre»

 

Lærerne uttrykte imidlertid bekymring over at det er tidkrevende å tilrettelegge for individuelle tilpasninger, og de opplevde at oppfølging av enkeltelever til tider kunne gå på bekostning av lærerens tid og oppmerksomhet rettet mot andre elever i klassen. Dette er i tråd med funn fra tidligere nasjonale og internasjonale studier (Ekornes, 2016; Mazzer & Rickwood, 2015). Lærerne og rektorene påpekte for øvrig at det å redusere stress og finne individuelle løsninger for elever som strever, først og fremst bidrar til at elevene mestrer skolehverdagen her og nå, og de uttrykte bekymring for at slike tilpasninger i liten grad bidrar til å ruste elever for å mestre utfordringer som kan oppstå senere i livet. Lærerne opplevde det som krevende å vurdere når de kan støtte og når de kan utfordre elever som har psykiske helseutfordringer, og de etterlyser tettere samarbeid med andre profesjonsgrupper.

 

Arbeide med elevenes skolekontekst

I tillegg til støtte og individuelle tilpasninger til enkeltelever, fortalte lærerne og rektorene at de også støtter elevenes psykiske helse ved å arbeide med elevenes skolekontekst og ved å fremme inkluderende og trygge læringsmiljø. Både lærerne og rektorene beskrev dette arbeidet som en naturlig del av lærerens arbeidsoppgaver og innenfor lærerens kompetanseområde.

Lærernes arbeid med å støtte elevers psykiske helse ved å jobbe med skolekonteksten ble i analysen av datamaterialet delt inn i to tema. Det første temaet handler om hvordan lærere kan legge til rette for trygge og gode relasjoner mellom elevene. Her viste lærerne og rektorene til en rekke strategier de benyttet for å støtte opp om elevers psykiske helse, slik som for eksempel å arbeide for nulltoleranse overfor negative kommentarer mellom elevene. De beskriver også hvordan de kan jobbe for aksept for forskjellighet og snakke om psykiske helseutfordringer i klassen, slik en av lærerne uttrykker det i det følgende sitatet:

 

«Det er jo gjerne litt todelt dette med psykisk helse, det ene er å kunne være åpne og at det ikke er noe farlig eller er tabu. Og så er det å oppdage det, ikke sant. Og den gjennomsiktigheten er jo skapt gjennom trygghet, og det ser vi jo og at lærernes holdninger og at det er mulig å snakke om det og er mindre tabu, det skaper også mer gjennomsiktighet. Sånt at folk sladrer ikke, de bryr seg, og da kan vi oppdage ting.»

 

Det andre temaet omhandler hvordan lærere kan legge til rette for mestringserfaringer og for ulike læringserfaringer gjennom både faglige og utenomfaglige aktiviteter. Lærerne og rektorene var opptatt av betydningen mestringserfaringer kan ha for elevers psykiske helse, men opplevde samtidig at fokus på skolefaglige prestasjoner og læreplanenes kompetansemål begrenset muligheten deres for å legge til rette for ulike former for læringsaktiviteter som kan gi mestringsopplevelser for elever med ulike behov og forutsetninger. En av lærerne i spesialpedagogisk team ved en av skolene uttrykte dette slik:

 

«De som sliter psykisk, har ofte skolefravær og gjør ikke leksene sine … og de trenger kanskje å ha et type tilbud som gjør at de kommer litt i gjenge igjen, noe som ikke bare nødvendigvis handler om at det baller på seg med ting de ikke har fått gjort, men heller et tilbud som kanskje kan være med på å bidra til at det lysner litt igjen.»

 

Videre beskrev både lærere og rektorer hvordan utenomfaglige aktiviteter, slik som musikk og teaterforestillinger, fjellturer og andre fysiske aktiviteter kan bidra til å gi elever ulike mestrings- og læringserfaringer. Lærere fortalte også at de benyttet ulike arbeidsformer og vurderingsmetoder i klasserommet for å gjøre det enklere for elever med psykiske helseutfordringer å delta i læringsaktivitetene i klassen. Sitatet nedenfor, fra en lærer på 10. trinn, illustrerer dette:

 

«Fordi vi har vel egentlig jobbet litt med det psykiske når vi jobber med at de skal samarbeide og de skal fortelle det de faktisk kan til sidemannen, i stedet for å fortelle det høyt i klassen... at vi har litt fokus på at ikke vi skal høre en og en høyt i klassen... vi skal jobbe mye mer mot sidemannen... og jeg tenker at det er liksom en litt lavere terskel for å delta, og så deltar alle på likt. Og det gir også en større trygghet for elevene»

 

Samlet sett viser lærernes og rektorenes beskrivelser et rikt utvalg av strategier som benyttes for å støtte elevers psykiske helse i skolehverdagen. Selv om arbeidet med å støtte elevenes psykiske helse ble beskrevet som en del av lærernes arbeid med undervisning og læring, uttrykte både lærere og rektorer et behov for samarbeid med andre profesjonsgrupper for å styrke skolens kapasitet i å støtte elevers psykiske helse.

 

Tverrfaglig samarbeid og kompetanse på livsmestring

Lærerne og rektorene i denne studien etterspør ikke først og fremst mer kompetanse på psykisk helse, men heller et godt tverrfaglig samarbeid der lærere kan få støtte til å skape en så god skolehverdag som mulig for elever som sliter, og der andre står ansvarlig for behandlingstiltak. De etterlyser særlig støtte fra andre profesjonelle i både å støtte og utfordre elever med psykiske helseutfordringer, for å hjelpe elever til å utvikle strategier i å mestre utfordringer de står overfor eller kan møte på senere i livet. Til tross for at lærerne og rektorene vurderte arbeid med skolekonteksten som en viktig del av skolens arbeid med å støtte elevers psykiske helse, fortalte de om begrenset handlingsrom med tanke på å gi elever som sliter ulike mestringsopplevelser. Paradoksalt nok beskriver også lærerne i denne studien en rekke stressreduserende tiltak for enkeltelever, mens de i mindre grad viser til handlingsrepertoar når det gjelder å begrense faktorer som bidrar til å fremme elevenes opplevde stress i og utenfor skolehverdagen.

Den senere tiden har det vært stadig mer oppmerksomhet mot hvordan psykiske helseplager kan føre til frafall i videregående utdanning og til varige helseplager for ungdom. Det arbeidet som legges ned overfor elever på ungdomstrinnet, kan bidra til å hjelpe dem i å mestre ulike livsutfordringer. Resultatene i denne studien viser betydningen av å fremme et godt tverrfaglig samarbeid mellom lærere og andre profesjonsgrupper i og utenfor skolen. Det tverrfaglige samarbeidet er viktig både for å sikre at elever som trenger hjelp av andre profesjonsgrupper, får den hjelpen de skal ha, og for å styrke skolens kapasitet i å fremme elevers psykiske helse. Rektor kan ha en nøkkelrolle i å legge til rette for tverrfaglig samarbeid og i arbeid med å fremme lærernes kompetanse. Lærere og rektorer ser ut til å trenge særlig støtte i å ruste elever med psykiske helseutfordringer for å mestre utfordringer de står overfor eller kan møte på senere i livet.

I ny overordnet del av læreplanverket for grunnopplæringen er det skissert et nytt tverrfaglig emne i livsmestring og folkehelse (Kunnskapsdepartementet, 2017). Ifølge læreplanen skal dette temaet «gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse» og «bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte». På bakgrunn av funnene i vår studie kan det se ut som det nye tverrfaglige temaet vil utfordre lærernes kompetanse. Følgelig bør kompetanse i både å fremme livsmestring og i å undervise elever om temaer som psykisk helse og livskvalitet, grensesetting og toleranse for annerledeshet bli innlemmet i både etterutdanning av lærere og i den nye femårige lærerutdanningen.

 

Note 1 

Denne artikkelen presenterer funn fra ett av tre doktorgradsprosjekt som inngår i forskningsprosjektet «Schools, learning and mental health» ved Høgskolen i Innlandet (swellforskning.no). Det overordnede prosjektet ser på sammenhenger mellom fysisk aktivitet, læring og psykisk helse hos elever i ungdomsskolen, og forskningen foregår i 11 ungdomsskoler på Østlandet og Vestlandet.

 

Om forfatterne

  • Ellen Nesset Mælan er stipendiat ved Høgskolen i Innlandet. Hun er utdannet med profesjonsutdanning i pedagogikk (cand.paed.) og er spesialist i klinisk pedagogikk med yrkeserfaring som pedagogisk-psykologisk rådgiver, klinisk pedagog, samt høgskolelektor ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SEPU). Spesielle forskningsinteresser er utviklingsarbeid i skole og barnehage, tilpasset opplæring, samt barn og unges psykiske helse.
  • Hege Eikeland Tjomsland er ansatt i en kombinasjonsstilling som førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet og som seniorrådgiver på Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) i Bergen. Før dette jobbet hun som lærerutdanner ved Universitetet i Bergen, hvor hun også tok sin doktorgrad ved HEMIL-senteret. Hun har bred forskningserfaring innen planlegging og evaluering av skole- og fritidsbaserte intervensjoner.
  • Børge Baklien er ansatt ved Høgskolen i Innlandet, Avdeling for helsefag som førsteamanuensis og studieleder for videreutdanning i rus, avhengighet og psykisk lidelse. Børge har også erfaring som sosialarbeider og psykisk helsearbeid. I tillegg har han diplom i public health, videreutdanning innenfor rusforebyggende arbeid, hovedfag i sosialantropologi og doktorgrad i helsevitenskap. Hans forskningsinteresser omfatter psykisk helse, fenomenologi, dialogiske praksiser og nettverksarbeid.
  • Miranda Thurston er professor i folkehelse ved Høgskolen i Innlandet, med ansvar for oppstarten av masterprogrammet innenfor helse og livsstil, og prosjektleder for Schools, Learning and Mental Health-prosjektet. Hun har tidligere vært leder av Centre for Public Health Research, ved University of Chester i England. I tillegg er hun kvalifisert lærer for videregående skole og underviste sør-øst i England etter fullført doktorgrad. Hennes forskning retter seg mot barn og unges helse og velvære, og hvordan omgivelser, som skoler og familien, påvirker utviklingsforløpet til barn og unge.

 

Litteratur

Askell-Williams, H., & Cefai, C. (2014). Australian and Maltese teachers’ perspectives about their capabilities for mental health promotion in school settings. Teaching and Teacher Education, 40, 61-72. doi:10.1016/j.tate.2014.02.003

De Wit, D.J., Karioja, K., Rye, B.J., & Shain, M. (2011). Perceptions of Declining Classmate and Teacher Support Following the Transition to High School: Potential Correlates of Increasing Student Mental Health Difficulties. Psychology in the Schools, 48(6), 556-572. doi:10.1002/pits.20576

Ekornes, S. (2015). Teacher Perspectives on Their Role and the Challenges of Inter-professional Collaboration in Mental Health Promotion. A Multidisciplinary Research and Practice Journal, 7(3), 193-211. doi:10.1007/s12310-015-9147-y

Ekornes, S. (2016). Teacher Stress Related to Student Mental Health Promotion: the Match Between Perceived Demands and Competence to Help Students with Mental Health Problems. Scandinavian journal of educational research, 1-21. doi:10.1080/00313831.2016.1147068

Holte, A. (2012). Ti prinsipper for forebygging av psykiske lidelser. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 49(7), 693-695.

Krane, V., Karlsson, B., Ness, O., & Binder, P.-E. (2016). They need to be recognized as a person in everyday life: Teachers’ and helpers’ experiences of teacher–student relationships in upper secondary school. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 11(1), 31634. doi:10.3402/qhw.v11.31634

Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del. Verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Retrieved from https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f7e1850046a0a3f676fd45851384/overordnet-del---verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf.

Mazzer, K.R., & Rickwood, D.J. (2015). Teachers’ role breadth and perceived efficacy in supporting student mental health. Advances in School Mental Health Promotion, 8(1), 29-41.

WHO (2001). The world health report 2001: Mental Health: New Understanding, New Hope.

Følg Utdanningsnytt på Facebook!

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fakta

Denne artikkelen er også publisert i Bedre Skole nr. 1-2018, som har Livsmestring som spesialtema.

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________

Fakta

Denne artikkelen er også publisert i Bedre Skole nr. 1-2018, som har Livsmestring som spesialtema.