Initiativtakeren bak Foreldreopprøret i barnehagen, Caroline Marita Omberg, hoppet av reklamebransjen og utdannet seg til EQ-terapeut, og studerer for å bli grunnskolelærer. Hvis Caroline var statsråd, ville hun vært kjærlighetsminister.
Initiativtakeren bak Foreldreopprøret i barnehagen, Caroline Marita Omberg, hoppet av reklamebransjen og utdannet seg til EQ-terapeut, og studerer for å bli grunnskolelærer. Hvis Caroline var statsråd, ville hun vært kjærlighetsminister.

Hun mener barnehagen bør behandles med samme andakt som Oljefondet.

Caroline Marita Omberg startet foreldreopprøret i barnehagen som har over 22 000 medlemmer.

Publisert   Sist oppdatert

Jeg har ikke kapasitet. Jeg har litt for mye å gjøre», svarte Caroline Marita Omberg da styreren i en barnehage kontaktet henne og sa at de trengte foreldre på laget. «Barnehageopprøret» var i gang – og styreren tenkte at Caroline ville være den perfekte forelder til å stå opp for barna. Caroline går på lærerutdanningen og holdt også på med EQ-terapistudier, i tillegg til å være mamma til ei på fem og en på tre. Samtidig er hun over gjennomsnittet samfunnsengasjert og brenner for at barn skal bli sett. Noe hun ikke mener de blir med dagens bemanningsnorm i barnehagen. Derfor gikk hun med på å skrive en kronikk.

«Sanner ga barna mine finger’n»

Kronikken sto på trykk i Dagsavisen med tittelen «Sanner ga barna mine finger’n». Caroline refererte til kunnskapsminister Jan Tore Sanners møte med barnehagelærer Anniken Myrnes på God Morgen Norge på TV2. Caroline omtalte barnehagelæreren som barnas helt og kunnskapsministeren som kunnskapsløs og ansvarsfraskrivende.

CAROLINE MARITA OMBERG (36)

• Vokst opp: på Snarøya i Bærum og Oslo

• Jobb: Studerer til grunnskolelærer ved Høgskolen i Innlandet

• Bakgrunn: Tidligere utdannet innenfor reklame og merkevarebygging. Nyutdannet EQ-terapeut som brenner for barndom og den emosjonelle revolusjon.

• Bor: Vålerenga i Oslo

• Familie: Gift med en supermann. To barn.

• Liker: Å synge, danse, lære nye ting og ta det rolig.

• Aktuell: En av initiativtakerne til «Foreldreopprøret»

– Myrnes beskrev hvor alarmerende den lave voksentettheten i barnehagene er, og Sanner svarte med å si at det skal bli lovpålagt å følge den bemanningsnormen som de fleste barnehager allerede følger, sier Caroline.

Responsen var enorm fra foreldre som delte Carolines bekymring. Tobarnsmoren fulgte opp med en kronikk til, der hun oppfordret foreldrene til å komme på banen.

– Nå våknet foreldrene for alvor. Det var SÅ mange som ville bidra, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med alle henvendelsene. Jeg endte opp med å lage en Facebook-gruppe mens jeg satt på do – og sluset alle foreldrene inn der, forteller Caroline åpenhjertig og byr på hjemmebakt raw Snickers-kake og kaffe i murhuset hjemme på Vålerenga i Oslo.

27 000 underskrifter

I løpet av et par dager hadde Facebook-gruppen «Foreldreopprøret» over 6000 medlemmer. Tre andre engasjerte mødre, Janne Bergstå, Mari Sletten og Christina Grefsrud-Halvorsen, meldte seg raskt – og har alle vært med på å forme og drive «Foreldreopprøret» framover sammen med Caroline. Litt etterpå ble også Elin Myrekrok Skrede en del av den harde foreldreopprørskjernen. De samlet inn 27 000 underskrifter, som ble overrakt kunnskapsministeren og partilederne utenfor Stortinget sammen med «Barnehageopprørets» 365 #uforsvarlig-historier. Facebook-gruppen «Foreldreopprøret» talte på det tidspunktet 22 000 medlemmer – og mange møtte opp.

– Vi holdt appeller uten å være godt forberedt. Vi er jo fulltarbeidende småbarnsmødre, som knapt hadde rukket å levere i barnehagen før vi skulle være på Stortinget. Men det ble bra. Nært og ekte. Og vi merket fort hvilke partier som lyttet til oss.

I etterkant av dagen på Løvebakken ble Caroline invitert til God Morgen Norge sammen med kunnskapsministeren. Det ble en stor skuffelse.

– Han sier det samme hele tiden; at bemanningsnormen er en minimumsnorm – og at eierne står fritt til å bemanne mer. Ingen har bemannet mer enn de må, tidligere. Hvorfor skal de gjøre det nå? Det er bare noe sprøyt. Som å spytte oss i ansiktet, sier Caroline, tydelig provosert.

Tobarnsmoren mener kunnskapsministerens uttalelser bærer preg av at han lever fjernt fra barnehagehverdagen.

– Han viser til dialog mellom foreldre, barnehage og kommunal ledelse. Men det å skulle få til endringer i hvordan barnehagene blir drevet lokalt, er en urealistisk forventning, sier Caroline, som selv har erfart dette.

Fra barnehagen der hennes to barn går, ble det sendt en godt begrunnet søknad om å få en ekstra ansatt. Søknaden ble blankt avslått.

Det hender Caroline Marita Omberg våkner midt på natten med vondt i magen. – Jeg våkner fordi jeg er provosert over at det går an å ha så velskrevne og fine rammeplaner som ingen vil betale for å gjennomføre.
Det hender Caroline Marita Omberg våkner midt på natten med vondt i magen. – Jeg våkner fordi jeg er provosert over at det går an å ha så velskrevne og fine rammeplaner som ingen vil betale for å gjennomføre.

– Foreldrene og de ansatte forklarte hvorfor det var behov for en ekstra ansatt for å kunne realisere rammeplanen. Men bydelen hevdet at de ansatte allerede hadde nok tid, ressurser og kompetanse til å ivareta barna. Stikk i strid med det de ansatte og vi foreldre ga uttrykk for i søknaden, forteller Caroline engasjert over en kopp med svart kaffe.

Superhelter

Min drømmebarnehage eksisterer i et samfunn som vet at barnehagen er den viktigste institusjonen. Fordi framtiden vår befinner seg der.

Caroline Marita Omberg

Caroline beskrives som modig, kunnskapsrik og kompromissløs. Det sies at hun er like trygg og stødig i kampen for barnas beste enten hun diskuterer med naboen eller kunnskapsministeren.

– Hvordan ser drømmebarnehagen din ut?

– I min drømmebarnehage forvalter vi hele barndommen, og det mellommenneskelige står i fokus. Min drømmebarnehage eksisterer i et samfunn som vet at barnehagen er den viktigste institusjonen. Fordi framtiden vår befinner seg der. Barnehagen skal behandles med den samme andakt som Oljefondet, og de som jobber der skal behandles med respekt. Vi kaller dem superhelter, men de behandles ikke som det i dag. I min drømmebarnehage har de ansatte et direkte talerør til politikerne. Byråkratiet mellom dem er borte. De ansatte skal tale barnas sak – og de skal blir hørt.

– Jeg likte at de sa navnet mitt

Det beste minnet fra Carolines egen tid i barnehagen på Snarøya i Bærum er da hun hadde øyekatarr.

– Barnehagelærerne ropte på meg – og jeg fikk sitte på fanget mens de ga meg øyedråper. Jeg likte at de sa navnet mitt, sier Caroline, og legger til at mye heldigvis har endret seg i løpet av mer enn 30 år.

Også tonen fra de ansatte har endret seg. Heldigvis. Caroline minnes at dersom de ikke sang i samlingsstund, ble de spurt om de heller ville synge solo. Derfor satt de ofte og mimet for ikke å bli avslørt.

– Jeg husker også at jeg var redd for å gå på do. Det var en gutt som pleide å dra opp døren, så jeg ventet alltid med å bæsje til alle var gått ut for å leke. Jeg har, som du skjønner, noen erfaringer som har gjort meg ekstra engasjert i at barnehagen skal være et godt sted å være, sier Caroline lattermildt. Hun legger til at mange kanskje vil hevde at hun har en del ting hun burde ha bearbeidet fra sin egen tid i barnehagen.

Barna gjør som de voksne

Som EQ-terapeutstudent er Caroline opptatt av at alle som jobber med barn, også skal jobbe med seg selv.

– Det å bearbeide sin egen bagasje er nødvendig for å kunne møte barn og foreldre på en åpen og varm måte, sier Caroline.

Det finnes per i dag fem EQ-barnehager i Norge, som bygger på filosofien om at voksne har hele ansvaret. For barn gjør som de voksne gjør. I en EQ-barnehage skal de voksne være bevisst på hvordan de møter barna, og hvordan hvert møte påvirker barnas følelser om seg selv, og det legges stor vekt på å møte barna med betingelsesløs kjærlighet og undring framfor å tolke, definere eller dømme.

– I min utopiske barnehageverden tenker jeg på barnehagelærere litt som buddhister. Man kan spørre dem om alt. Det er de som kan barn. De er i en situasjon der de kan være rolige, gode, kloke støtter, som vi foreldre kan spørre om råd når vi flyr rundt som hodeløse høns. Slik situasjonen er i dag, vet jeg at hvis jeg ber om en samtale fordi jeg lurer på noe, går det utover 23 andre barn. Derfor har jeg ikke samvittighet til det.

Vondt i magen

– Du har en stor ansvarsfølelse?

– Ja, den er enorm. Tannlegen min sier jeg må sove med skinner. Jeg gnisser tenner i søvne. Det hender jeg våkner midt på natten med vondt i magen. Fordi jeg er provosert over at det går an, i et land som Norge, å ha så velskrevne og fine rammeplaner som ingen vil betale for å gjennomføre. Hver ganger jeg leser en rammeplan, er det som å bli vist finger’n av regjeringen, svarer Caroline.

Jeg spurte en psykolog og fikk til svar at jeg ikke er bipolar. Bare veldig levende.

Caroline Marita Omberg

– Hvor kommer engasjementet ditt fra?

– Jeg har alltid vært engasjert. Det er vanskelig å la være. Mannen min vet at det ikke finnes noen stoppknapp når jeg først er i gang. Da det stormet som verst i «Foreldreopprøret», fikk han ikke kontakt med meg. Jeg spurte en psykolog og fikk til svar at jeg ikke er bipolar. Bare veldig levende.

Caroline kommer fra en juristfamilie. Moren og faren har alltid ment at datteren også har det i seg.

– Jeg har hatt en trang til ikke å være en del av det miljøet. Men jeg har det vel i meg, jeg blir ekstremt opprørt når noe er urettferdig. Det føles riktig å være EQ-terapeut og å skulle bli lærer.

Kjærlighetsminister

Fra før er Caroline utdannet innen reklame og merkevarebygging. Med en mastergrad i pedagogikk drømmer hun om å endre hele utdanningssystemet.

Hvis Caroline var statsråd, ville hun vært kjærlighetsminister.

– Jeg ville sørget for at alle sektorer var gjennomsyret av kjærlige grunnverdier. Det er kanskje pretensiøst, men jeg føler vi mangler en minister som passer på at verdiene er på plass over hele linja.

– Vi holdt appeller uten å være godt forberedt. Vi er jo fulltarbeidende småbarnsmødre, som knapt hadde rukket å levere i barnehagen før vi skulle være på Stortinget. Men det ble bra. Nært og ekte. Og vi merket fort hvilke partier som lyttet til oss, sier en av initiativtakerne til "Foreldreopprøret", Caroline Marita Omberg.
– Vi holdt appeller uten å være godt forberedt. Vi er jo fulltarbeidende småbarnsmødre, som knapt hadde rukket å levere i barnehagen før vi skulle være på Stortinget. Men det ble bra. Nært og ekte. Og vi merket fort hvilke partier som lyttet til oss, sier en av initiativtakerne til "Foreldreopprøret", Caroline Marita Omberg.