I denne barnehagen snakker de ansatte om følelser hver dag

I Solstad barnehage i Asker har de utviklet noe de kaller for en kjærlighetskultur.

– Essensen i kulturen er å våge å være nær barna og foreldrene deres. Klarer vi det, tør de å åpne seg, sier pedagogisk leder Eirin Bendigtsen. 

Hun har tidligere erfaring fra barnehager der ansatte var opptatt av ikke å vise sine egne følelser.

– Jeg opplever at du ikke kan stenge av dine egne følelser, eller følelsene til barna du har omsorg for – og mener at profesjonell distanse ikke hører hjemme i barnehagen. Du må kunne utvikle en relasjon til barna der du byr på deg selv. Hvis ikke blir det fattig, sier Bendigtsen.

Kurses i å snakke om følelser

I Asker kommune blir alle nyutdannede barnehagelærere fra både kommunale og private barnehager invitert til et nettverk der de blant annet snakker om egne følelser. 

De samles åtte ganger i løpet av et år. Den første øvelsen de får, er å velge et bildekort som illustrerer hvordan de har det som nyutdannet pedagogisk leder.

– Det er mange som føler på det samme: utilstrekkelighet. Hvordan skal jeg være leder for de som er eldre og har mer erfaring enn meg? Derfor utvikles det fort en trygghet i at det er helt normalt, sier Trude Dorthea Kroken, barnehagefaglig rådgiver ved senter for innovasjon og læring i Asker kommune.

Les flere saker om å forstå barns følelser her

Livsviktige følelser

Alle barnehagene har også en felles standard for trygt og godt barnehagemiljø.

– Det betyr at alle som jobber i barnehagen, skal sette søkelys på å være sensitive, gode og omsorgsfulle. De må bruke humor, tull og tøys i hverdagen. Ansatte må ha bevissthet rundt eget kroppsspråk, blikk og tilstedeværelse. De skal ha kunnskap om maktforhold og asymmetri i relasjonen mellom dem og barna. De skal også kunne mye om tilknytning og mentalisering, altså evnen til å sette seg inn i hvordan noe oppleves for en annen, svarer Kroken. 

Mens mange barn har med seg en oppfatning av at det er feil å være sint eller trist, ansees alle følelser som livsviktige i Solstad barnehage, ifølge barne- og ungdomsarbeider Marita Aspenes.

– Følelsene er der like fullt om vi forsøker å fortrenge dem. Barn trenger å uttrykke følelsene, men det er godt å ha noen redskaper som hjelper dem til å gjøre det på en hensiktsmessig måte, sier Aspenes.

I år har de eldste barna hatt et psykopedagogisk prosjekt, «Grønne tanker – glade barn, psykologisk førstehjelp for barn», utviklet av psykolog og forsker Solfrid Raknes.

– Vi går gjennom hele følelsesspekteret og reflekterer sammen med barna. Hvordan ser du ut når du er redd? Hvordan kan du se at vennen din ikke liker det du gjør? Hvordan kjennes det i hjertet ditt når noen sier nei til å leke med deg? Hva gjør deg glad? Barna øver på å gjenkjenne forskjellige følelser, sette ord på dem og å ta en annens perspektiv, sier Aspenes.

Sårbare voksne

I Solstad barnehage er de opptatt av at også de voksne skal våge å vise seg sårbare, noe de mener er nødvendig for å kunne være mentalt nær barna.

– Vi må tørre å sette ord på det vi synes er vanskelig – og ha et ønske om å utvikle oss. Dette krever raushet, mot og kjærlighet fra alle parter, sier Aspenes og legger til at det er viktig å tillatte seg selv og andre å snuble litt underveis. 

Hun erfarer at det å bli møtt med raushet, gjør at man får et ønske om å være raus tilbake. Det gjelder både barn, ansatte og foreldre.

– Møter vi foreldrene med en holdning om at alle foreldre ønsker det beste for barna sine, er det enklere å forstå og hjelpe foreldrene. Også de som tenker eller handler på en måte vi ikke opplever som den beste for barnet, sier Aspenes.

Finne et språk for følelser

De første følelsene de voksne i Solstad barnehage møter barna på, er følelsene som kommer når de starter i barnehagen og skal være uten mamma og pappa for første gang i livet.

– De yngste barna har ennå ikke så mange ord, men vi anerkjenner det de føler, gjennom tett kroppskontakt, rolig stemme og et godt blikk. Vi setter ord på det vi ser eller tror at barnet føler, for å hjelpe dem med å finne et språk for følelser, sier pedagogisk leder Eirin Bendigtsen.

– Vi er bevisste på å sette ord på både de følelsene som kjennes behagelige – og de som kjennes vonde.

De voksne har lært seg til å «vente ut» enkelte situasjoner.

– Vi gir barna handlingsrom til å oppdage løsninger selv, men er alltid til stede og roser og gir dem støtte. Vi vet at det setter mange følelser i sving når man krangler – og at det kjennes godt å finne løsninger og bli venner igjen, sier Bendigtsen.

De voksne setter ord på det når de hører at barn sier noe hyggelig, når de hjelper andre og er en god venn.

– Jeg tror også at barna ser at vi voksne møter blikket til hverandre, smiler og sier gode ting om barnet til hverandre når vi opplever det, sier hun.

Følelser barna ikke forstår selv

Når barn står i følelser som er veldig vanskelige, er de voksne i Solstad barnehage ekstra opptatt av å møte dem på en god måte. Det kan være hvis foreldrene skiller lag, dersom barna er utsatt for eller vitne til psykisk eller fysisk vold – eller barna opplever dødsfall i nær familie.

– Barna reagerer gjerne med følelser de ikke forstår selv. De har et stort behov for trygge voksne som er glad i dem, og som kan møte dem på det de føler, sier Bendigtsen.

– Hva gjør dere konkret for disse barna?

– Vi kan bruke ulike metoder, som å snakke om det som har skjedd. Det kan være å snakke om hvordan det føles, tegne følelser og hendelser, lese bøker om temaet – eller rett og slett gi fysisk kroppskontakt. Noen ganger ligger selve forståelsen av det som er vanskelig, i å bare klemme, holde fast og slappe av sammen, svarer Bendigtsen.