Foreldre overvurderer hva fireåringene forstår av følelser

91 prosent av foreldrene overvurderte barna sine og trodde i gjennomsnitt at fireåringene forsto følelser på nivå med sjuåringer, viser studien Tidlig trygg i Trondheim.

– Det overrasket meg at det var så mye som tre års forskjell. Noen foreldre traff bedre enn andre, men jeg tror det er lett å overvurdere barn, fordi mange er verbalt gode i språk når de er fire år. Selv om barn uttrykker og snakker om følelser, betyr ikke det at de forstår alle aspekter ved følelser ennå, sier førsteamanuensis Silja Berg Kårstad ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge- psykisk helse og barnevern i Midt-Norge. Hun er en av forskerne bak studien og har forsket på barns forståelse av følelser.

Dette er en av flere saker i vårt tema om å forstå barns følelser.

Relevant for barnehageansatte

Det var, ifølge studien, ingen sammenheng mellom psykiske vansker da barna var fire år og at foreldrene overvurderte barnas følelser. Høy utdanning hos foreldre hadde heller ikke noe å si for hvor gode foreldrene var på å gjette hva barna forsto av følelser.

– Foreldre som overvurderer barnet, kan lett strekke barnet lenger enn det barnet mentalt er moden for. Det kan skape trøbbel i samspill og kommunikasjon om det er et stort sprik mellom det barn kan, og det foreldrene tror de kan, sier Kårstad. 

Hun er også psykologspesialist ved BUP på barneklinikken på St. Olavs hospital. Barn begynner å sette ord på følelsene fra de er rundt to til tre år. 

Det er ikke sikkert de sier at de er glade, men at det er artig, og de bruker andre ord enn følelsesordene, ifølge Kårstad. Hos små barn uten språk må du være oppmerksom på barnets lyder, gråt og ansiktsuttrykk for sult, smerte og sutring. Noen barn blir fort ferdige med vanskelige følelser, mens andre trenger lengre tid. Noen stille og forsiktige barn trenger også hjelp til å få mer intensitet i følelsene sine, slik at de får uttrykt sine behov, ifølge Kårstad. 

Hun sier studien kan være relevant for barnehageansatte.

– Feedback fra ansatte som jobber i barnehagen er at det ikke alltid er like lett å vite hvilket nivå barna er på, sier Kårstad, som mener det bør forskes mer på å forstå barns følelser i barnehagen.

Voksnes følelser

Kårstad mener alle som jobber med barn, bør ha opplæring i barns emosjonelle kompetanse og hva det betyr i praksis. Hun sier det kan være lurt å være klar over hvor god du selv er til å sette ord på egne følelser, og om det er følelser du har et vanskelig forhold til, som du helst unngår.

– Det er ikke alltid vi vet hva vi skal si eller gjøre når barna er veldig sinte eller lei seg. Vi kan som voksne bli stressa i situasjonen og reagere med eget sinne eller frustrasjon, eller kun blir opptatt av selve atferden til barnet. Da glemmer vi å utforske det som ligger under atferden, altså følelsen. Og under hver følelse ligger også et behov, som å få trøst når barnet er lei seg, sier Kårstad.

Forskning viser at barn med god emosjonell kompetanse gjør det bedre på skolen og er gode til å danne vennskap med andre barn. Emosjonell kompetanse er barns evne til å forstå, uttrykke og regulere følelser. Har barnet god sosial kompetanse, har det også lettere for å forstå andres følelser, ifølge Kårstad.

– Barns emosjonelle kompetanse henger sammen med psykisk helse. Mye av det barn strever med, handler om at de unngår ting på grunn av ubehagelige følelser, eller har veldig sterke følelser som kan skape vansker i sosiale relasjoner. Tristhet kan for eksempel over tid bli til en depresjon, sier Kårstad. Hun holder kurs i emosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldre (EFST) basert på emosjons- fokusert terapi. EFST har mye til felles med for eksempel Circle of Security (COS).