Vil du at barnet skal føle seg forstått, bør du lære deg dette ordet

Hva gjør du når et barn gråter når det blir levert i barnehagen, eller et barn er redd for å bli med i lek? Forsøker du å muntre opp barnet, eller prøver du å avlede?

– Hvordan vi møter vanskelige følelser hos barnet, har mye å si for barnets emosjonelle, sosiale og psykologiske utvikling, sier psykolog Aksel Inge Sinding. Han forklarer at en måte å møte barnas positive og vanskelige følelser på kalles validering. Det betyr å vise at du forstår eller prøver å forstå barnets følelser, og at du aksepterer og tåler at det føler det slik.

 Validering betyr å vise at du forstår eller prøver å forstå barnets følelser, og at du aksepterer og tåler at det føler det slik.

Dette er en av flere saker i vårt tema om å forstå barns følelser.

Vær forsiktig med alltid å muntre opp

– Validering er viktig for at barnet skal føle seg forstått, skal føle at det ikke er alene med følelsene, og skal slippe å skamme seg over eller føle at det må skjule følelsene, sier psykolog Aksel Inge Sinding. Han er daglig leder for Institutt for psykologisk rådgivning (IPR) i Oslo, jobber med emosjonsfokusert terapi og har blant annet gitt ut boka Klok på følelser. Ryggmargsrefleksen for mange er å prøve å muntre opp, prøve å endre barnets følelser eller spørre mye for å sjekke om de har «grunn til å føle det de gjør», ifølge psykologen. 

Dette kan bidra til at du invaliderer følelsene. Du risikerer å formilde til barnet at det barnet føler, er feil, eller at du ikke forstår, godtar eller ønsker at det skal ha følelsene, noe som fort kan gjøre vondt verre, ifølge psykologen.

Er barnet lei seg når moren drar fra barnehagen, kan for eksempel det å si: «Ikke vær lei deg du, mamma kommer snart tilbake. Det kommer til å gå bra», faktisk være invaliderende. Det er trist når mamma drar, og det gir mening at barnet er lei seg, noe vi kan hjelpe barnet gjennom. Psykologen sier det ikke er farlig å invalidere litt iblant, men hvis det blir mye, kan det gi signal til barnet om at det ikke kan stole på følelsene sine, eller at følelsene det har, er noe feil og uønsket.

Krevende å forstå følelser

– Barn som blir mye invalidert, kan skamme seg når de føler på noe vondt og vans- kelig. De kan gå inn i seg selv, bli frustrerte og engstelige, eller klengete. Siden de ikke kan stole på egne følelser, søker de andre for at de skal hjelpe, forstå og fortelle dem hva de skal gjøre når ting er vanskelig, forteller Sinding. Klarer man ikke å forstå eller stole på følelsene sine, kan man bruke mye tid på å gruble over fortiden, bekymre seg for fremtiden eller streve med å kjenne hva man føler og ønsker når man skal ta vanskelige valg, ifølge psykologen.

– Det å håndtere barns følelser er en krevende oppgave, og alle foreldre og barnehageansatte vil gjøre feil mange ganger. Våre egne følelser vil også kunne få oss til å gjøre eller si ting vi angrer på, forklarer Sinding.

– Samtidig får et barn helt nødvendige erfaringer av å bli misforstått, kjenne på urettferdighet og måtte håndtere ting på egen hånd. De erfarer at voksne kan gjøre dumme ting, og at de ikke alltid får det de ønsker, og det er en del av livet, sier Sinding. Det er kanskje en trøst at det synes mer utviklingsfremmende for barn at voksne bommer 70 prosent og reparerer omtrent halvparten, enn at de treffer 70 prosent når de forsøker å møte barnas følelser. Det viser forskning fra den amerikanske psykologen Edward Tronick ved University of Massachusetts Boston.

Sekundærfølelser

Det ikke alltid følelsen vi ser, er hele bildet. Når vi strever med å forstå, tillate eller håndtere følelser, kan vi reagere med andre følelser (sekundærfølelser) på det vi egentlig kjenner på (primærfølelser). Et barn kan bli sint fordi det er lei seg eller redd, eller gråte og få skyldfølelse fordi det er sint.

– Mange er litt varsomme med å sette ord på hva de tror barnet føler, fordi de er redde for å ta feil eller gjøre det verre. Men barnet vet ofte ikke hva det føler, og trenger hjelp til å sette ord til innsiden sin. Tipp gjerne på hva barnet føler, og tipp feil. Hvis vi bommer, korrigerer gjerne barnet oss eller kommer med mer informasjon. Det at noen prøver å forstå og sette ord på det du føler, åpner samtalen, påpeker psykologen.

Sterke og svake følelser

Vi har alle grunnleggende følelser som glede, tilfredshet, sinne, frustrasjon, frykt, tristhet og avsky.

– Hvordan barna viser følelsene, er knyttet til barnets temperament. Noen uttrykker følelsene svakt, mens andre uttrykker dem sterkt og intenst. Når vi deler positive følelser, blir disse forsterket, og når vi deler vanskelige følelser, blir disse dempet, sier professor i pedagogikk May Britt Drugli ved RKBU Midt-Norge – Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern.

– Små barn trenger å få et språk for følelser. Derfor bør vi snakke om eller lese om følelser for de minste. For store barn fungerer det ofte godt å ha rollespill og snakke om følelser og hvordan vi kan vise disse, sier professoren. I tillegg har vi komplekse eller sosiale følelser, som misunnelse, sjalusi, skam, skyld, stolthet og flauhet. De utvikles i takt med den kognitive utviklingen og sosialiseringen i den kulturen barnet lever i. Barnet utvikler komplekse følelser i samspill med viktige personer i sitt miljø. De er knyttet til barnets selvfølelse, som «jeg gjør alltid noe dumt», «jeg får til masse» eller «det er min skyld at hun er sint», ifølge Drugli.

– Små barn trenger at deres følelser blir fanget opp og møtt med aksept, for å kunne utvikle selvaksept. Det fremmer også en positiv hjerneutvikling, sier Drugli.

Ikke bagatelliser følelser

Drugli forklarer at barn lærer om både egne og andres følelser på tre måter. Gjennom responsen de får på egne følelser, når de observerer hvordan andre uttrykker følelser, og gjennom kunnskap de får om følelser.

– Barn trenger at følelser blir tatt på alvor og ikke bagatellisert eller devaluert, sier Drugli. Du bagatelliserer når du sier «det er da ikke noe å være redd for», og devaluerer når du sier «ingen orker å være sammen med deg når du er så sint». Hun sier det er viktig å sette ord på følelsene, slik at barnet får en bekreftelse på at følelsen er akseptert: «Nå ser jeg at du ble glad», eller «dette ble litt skummelt, jeg er sammen med deg». Barn lærer å regulere og forstå følelser av trygge og vennlige voksne som tar barn på alvor, og ikke gjennom gammeldags disiplinering, ifølge Drugli.

– Må du stoppe barnets atferd, husk å bekrefte følelsen. På den måten blir følelsen rommet, samtidig som barnet lærer noe om hvordan følelsene kan uttrykkes på en mer akseptabel måte, sier Drugli. Du kan si: «Du ble sint, det er greit. Det er ikke lov å slå. Du kan heller stampe med foten slik.»