Psykiater: – Vi skal forstå barnas følelser, men må fortsatt sette grenser

Vi lar nok ofte være å sette grenser fordi det medfører ubehag, og det å «kun» validere følelser er nok en strategi som passer mange av dagens foreldre godt, sier barnepsykiater Henriette K. Sandven. Å validere betyr å bekrefte og møte både positive og vanskelige følelser hos barn.

 Dette er en av flere saker i vårt tema om å forstå barns følelser.

Barnepsykiateren tror det at dagens foreldre kan gi barna det de trenger materielt sett, men har mindre tid med dem – og kanskje mer dårlig samvittighet enn forrige generasjon, gjør at mange kompenserer.

– Nærmest på impuls ønsker vi å fikse problemene deres raskt. Det kan gå på bekostning av grensesetting, sier Sandven. Hun jobber som overlege ved BUP Oslo Syd ved Oslo universitetssykehus. BUP er barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.

Livet er ikke perfekt

Barnepsykiateren mener det er viktig å forstå barns følelser, men at det å sette grenser er like viktig. Hun er opptatt av å formidle at livet ikke er perfekt – og at barn må lære å håndtere stress, press, kriser og motgang.

– Det er en slags muskel som må trenes opp. Det å bli eksponert for – og å takle dette, kan bidra til at barn blir mer robuste og utvikler mer motstandsdyktighet (resiliens). Det kan også føre til at barna føler de får mer kontroll, utvikler selvstendighet og får et bedre selvbilde, sier barnepsykiateren. Sandven er opptatt av at vi bør vi ha forventninger og krav til barna.

– Når barn opplever motgang, bør vi vise dem at vi forstår at det gjør vondt. Men den treningen det innebærer å finne ut av det, trenger de selv. Gjennom å håndtere kriser, som ofte øker i antall og alvorlighetsgrad opp gjennom livet, legges sten på sten i barnets utvikling av robusthet og konflikthåndteringsevne, sier hun.

Normale reaksjoner

Barnepsykiateren sier det er fint og normalt å ha følelsesmessige reaksjoner ved grensesetting.

– Det er dumt hvis vi ikke setter grenser fordi vi tror barna våre vil reagere. Det er litt av poenget ved å sette grenser. Følelser og hukommelse er knyttet sammen. Det gjør at vi husker bedre episoder med mye følelser, sier hun. Sandven mener fornuftig grensesetting kan gi god læring.

– Det å forstå at verden ikke til enhver tid kan rigges rundt en selv, vil kunne gjøre barn bedre rustet for arbeidslivet, for eksempel, sier hun. Sandven peker også på barnets rett til medbestemmelse.

– Begrepet kan misforstås som at barnet bestemmer. Det er blitt relativt vanlig å fleipe med at barnet er «sjefen» i huset, men jeg tenker det ligger et alvor bak, sier barnepsykiateren.