Økt lærertetthet kan virke – men ikke av seg selv

Å skrote eller flytte lærernormen fra skole- til kommunenivå er et forslag politikerne må forholde seg til når et flertall i kommunekommisjonen nå foreslår dette i sin sluttrapport, En bærekraftig kommunesektor. Forslagene fra kommisjonen hviler tungt på argumentet om at vi har lite sikker kunnskap om hvorvidt færre elever per lærer gir bedre læring og trivsel. De manglende resultatene kommisjonen viser til, baserer seg særlig på NIFUs evaluering av lærernormen fra 2022. Den viste ingen klare fordeler ved normen når det gjelder elevenes læring og trivsel. Evalueringen hadde imidlertid ikke noen kontrollgruppe, så vi vet ikke hvordan elevenes læring ville vært i samme periode dersom det ikke hadde vært for den økte lærertettheten.

Økt lærertetthet er mer komplisert enn man skulle tro

Mangelen på positive resultatene er skuffende med tanke på de enorme ressursene som er brukt, men ikke nødvendigvis uventet. Ved innføringen av lærernormen i 2019 var det nemlig ingen føringer for hvordan den økte lærerressursen skulle utnyttes. Dette på tross av at internasjonal forskning over tid har gitt et tydelig bilde av at forholdet mellom lærertetthet og positive utfall er komplisert. Enkelt sagt vil det å bruke store pengesummer på økt lærertetthet ikke automatisk føre til bedre læring og trivsel. 

Det kan virke kontraintuitivt, men er kanskje ikke så overraskende om vi tenker nærmere etter. For er det ikke slik at vi antar en mer sammensatt årsakssammenheng der a) økt lærertetthet gir muligheter for bedre undervisning, b) disse mulighetene blir utnyttet og c) fører til økt læring? Det er likevel ingen automatikk i at hvert av leddene i denne årsaksrekken finner sted. Den krever langt mer enn vi kanskje skulle tro.

Ønsker politikerne å bruke forskningen de bestiller?

Et paradoks vi mener er verdt å løfte frem, er at da lærernormen ble innført, var to store forskningsprosjekter nettopp igangsatt. Disse hadde fått i oppdrag, finansiert av Kunnskapsdepartementet, å undersøke effekten av ulike varianter av økt lærertetthet i henholdsvis norsk- og matematikkundervisningen i småtrinnet. Begge prosjektene hadde solide design med kontrollgrupper, og fordelingen av klasser som fikk og ikke fikk økte lærerressurser var tilfeldig. På tross av at disse store (og svært kostbare!) prosjektene var satt i gang, valgte politikerne å innføre lærernormen – uten føringer for hvordan de økte lærerressurser skulle brukes – før resultatene forelå. 

Nå befinner vi oss på mange måter i motsatt situasjon: Resultatene fra prosjektene foreligger og gir innsikt i viktige forutsetninger for at økt lærertetthet kan føre til positive utfall for elevenes læring. Men kommunekommisjonens redegjørelse åpner for at man heller ikke denne gang forholder seg til viktige innsikter på feltet.

Hva vet vi nå om virkninger av økt lærertetthet?

De to store forskningsprosjektene som studerte en tolærerordning i norskundervisningen i 1.-2. trinn (Two Teachers) og nivåinndelt gruppeundervisning i matematikkundervisningen på 1.–4. trinn (1+1), bekrefter at spørsmålet om effekt av økt lærertetthet ikke har et enkelt ja/nei-svar. Men vi vet også mer enn som så, for i prosjektenes design ble det tatt høyde for den nokså opplagte innsikten at svaret avhenger av hvilke endringer det fører til i undervisningen. Hovedfunnene fra de to prosjektene kan derfor oppsummeres slik:

1. Økt lærertetthet førte ikke mer læring i seg selv.
2. Når lærerne som underviste sammen i en tolærerordning arbeidet med kompetanseutvikling i fellesskap, førte det til bedre læring for elevene.
3. Sterke føringer for hvordan lærerne skulle undervise, førte ikke til bedre læring for elevene (selv om disse praksisene var identifisert som læringsfremmende i internasjonal forskning).
4. Når den ekstra lærerressursen ble brukt til tilpasset matematikkundervisning i nivåinndelte smågrupper, førte det til økt læring for elevene.
5. Kvaliteten på samarbeidet mellom lærerne som var involvert i undervisningen hadde betydning for hvor godt ressursene ble utnyttet.

Kan vi utnytte lærernormen bedre?

Dersom mulighetene for forbedret undervisning som ligger i normen skal føre til mer læring, fordrer det at skoler og lærere arbeider bevisst og målrettet. En tolærerordning er en måte å organisere økt lærertetthet på som kan føre til økt læring. En viktig forutsetning er at lærere som deler ansvaret for en elevgruppe investerer tid i samarbeidet og har felles ansvar for å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning. 

En slik fremgangsmåte skiller seg grunnleggende både fra å fordele undervisningen, men ellers fortsette som før, og fra en ordning hvor den ene har ansvar og den andre hjelper til der det trengs ved behov. I Two Teachers fant vi at et mer gjennomgripende delt ansvar ga bedre læring for elevene, trolig fordi det ga lærerne bedre forutsetninger for både å utnytte hverandres styrker og lære av hverandre. Resultatene viste også at elevene lærte mer dersom tolærere bruke eksterne ressurser utviklet for kompetansehevingsformål for å videreutvikle undervisningen sin.

Nivådelt gruppeundervisning med gjennomtenkte opplegg og ekstra kompetente lærere kan også være en god bruk av den ekstra lærerressursen. I 1+1 fant man at smågruppeundervisning i matematikk hadde effekt for elever på alle ferdighetsnivå. Vi har i tillegg flere norske studier som viser at godt tilpasset smågruppeundervisning kan ha god effekt for elever som strever med lesing.

Bør lærernormen skrotes?

Betyr funnene fra den norske forskningen på økt lærertetthet at lærernormen bør skrotes fordi det er for krevende å utnytte den på en hensiktsmessig måte? Vi finner det vanskelig å være gi et bastant svar på dette spørsmålet, men mener at ressursene i normen bør brukes bedre enn vi får inntrykk av at de blir i dag.

Samtidig ser vi noen farer ved å skrote normen. For det første ser vi det som en reell risiko at penger som ikke øremerkes lærernormen heller ikke forblir i skolen på sikt. For det andre minner lektor Hege Haugeruds bekymringer oss om lærernes opplevelse av en stadig mer presset arbeidssituasjon, hvor utsikter til en reduksjon av lærertetthet gir utsikter til enda større byrde. 

Dette er i tråd med erfaringene til lærerne i Two Teachers: Lærerne opplevde det å være to som svært nyttig i sitt arbeid gjennom hele prosjektet – uavhengig av effekten på elevenes læring. Gitt rekrutteringsproblemene til både lærerutdanningen og læreryrket, bør også disse sidene ved økt lærertetthet tas med i den politiske beregningen.