© Utdanningsnytt
MEST LEST
Ny studie: Elever forstår ikke hva matematikk kan brukes til
– Når du spør elevene hva de kan gjøre med matematikken, får du tomme blikk.
Det sier Anders E. Wiik, forsker ved Universitetet i Agder.
Han forsker på hvordan matematikk kan undervises på nye og bedre måter. I en artikkel fra Universitetet i Agder forklarer han at elever på videregående ikke ser nytten med matematikkfaget utenfor skolens vegger.
Wiik har snakket med 14 elever som alle hadde valgt matematikk som fordypningsfag. Elevene hadde ingen problemer med å løse oppgavene de fikk utdelt. Derimot ble det klart at de manglet forståelse for hvordan kunnskapen er relevant i hverdagen.
– Når du spør dem hva de kan gjøre med matematikken, får du tomme blikk. Den er i deres øyne et verktøy for å komme videre til neste utdanningstrinn, ikke et verktøy for å forstå verden. De har nesten ingen bevissthet om at matematikk faktisk brukes i samfunnet, sier Wiik.
Likevel observerte Wiik at mange forstår og bruker matematikken hver dag, men de fleste innser ikke at det faktisk er matte man benytter seg av. I doktoravhandlingen sin forklarer Wiik at personer som hadde lite tro på egne ferdigheter i matematikk, helt fint forstod statistikk, kart og grafer som ble omtalt i mediene.
Konkrete eksempler
For at elevene skulle forstå hverdagsbruken av oppgavene de løste på skolen, måtte forskerne vise konkrete eksempler. Elevene fikk se hvordan matematikk brukes i musikkteori, dinosaurforskning og elektrikerarbeid. Ved hjelp av disse eksemplene fikk elevene et helt annet perspektiv på hva matte faktisk kan brukes til.
Wiik mener det er vesentlig å ha mer praktisk læring, selv i teoretiske fag. Eleven må altså se hvordan matematikken blir brukt utenfor skolen.
– De opplever matte som noe de må tåle, som en slags sosial sorteringsmekanisme. Ikke som en nøkkel til å forstå verden, sier Wiik.
Til Utdanningsnytt forteller han at på 1960- og 70-tallet kom det som kalles «new math» inn i de norske skolene. Da lå fokuset på en veldig teoretisk matematikkundervisning.
– Resultatet av dette var dårlig læring og en svært abstrakt skolematematikk som var fjernt fra hverdagslivet, sier han.
Wiik mener at den teoretiske og praktiske matematikken burde spille på lag. Han formidler hvordan det praktiske kan brukes som en inngang til de teoretiske begrepene.
– Man kan skape bevissthet om at den teoretiske matematikken har mange bruksområder selv om de ikke alltid er åpenbare, forklarer Wiik.
Unødvendig matteangst
Wiik har også forsket på hvordan unge voksne forholder seg til matematikk i mediene. I undersøkelsen fulgte Wiik og kollegaene hans to personer med svake karakterer i matematikkfaget. Den ene av disse deltakerne hadde opparbeidet seg god forståelse for statistikk og kunne derfor lese nyheter med grafer og tall, uten problemer.
Kandidat nummer to hadde derimot ikke dyrket de samme kunnskapene og unngikk nyheter med statistikk. Wiik mener derfor at deltakeren trolig hadde utviklet aversjon mot matte i skolen, som igjen stengte personen ute fra sentrale samfunnsspørsmål.
Videre forklarer Wiik til Utdanningsnytt at praktisk matte kan være med på å gi innsikt i viktigheten av matematikken ute i samfunnet, og dermed senke de negative holdningene. Han forteller hvordan engstelighet rundt matte kan følge oss videre i voksenlivet og at det derfor er vesentlig å gjøre tiltak tidlig.
– Derfor er det viktig å jobbe for å møte disse elevene i skolen. Det innebærer å bruke varierte undervisningsmetoder slik at alle kan oppleve mestring og læring i matematikk, sier han.
For Wiik er det viktig at elevene faktisk ser at matte kan være til god hjelp i arbeidslivet, men også generelt i hverdagen.
Hyller lærerne
For Wiik er det viktig å få fram at alle lærerne han kjenner, gjør en god jobb. Han forklarer at utfordringene de fleste lærere kjenner på, handler mer om kulturen rundt mattefaget enn lærerne selv.
Likevel kommer Wiik med noen tips til lærerne som kan gjøre undervisningen bedre for elevene.
– Mitt første råd er å tenke variert undervisning. Læreplanen vi har, gir mye rom for varierte undervisningsmetoder. Alle læringsmetoder kan ikke passe perfekt for alle elevene, men alle bør oppleve mestring, utfordring og mening gjennom skoleløpet.
For at lærerne skal oppnå en mer praktisk matteundervisning, forklarer Wiik at det kan være lurt å tenke gjennom disse spørsmålene:
- Hva slags matematikk, og hvilke anvendelser vil elevene oppleve som relevant?
- Kan man finne eksempler på anvendelser som er både autentiske og som elevene samtidig kan relatere til?
- Kan man finne situasjoner hvor elevene kan stille sine egne matematiske spørsmål og komme frem til sine egne matematiske svar?
– Hva som fungerer for hver enkelt klasse varierer, og det er lærerne der ute som er best kvalifisert til å finne ut av hvordan man kan gjøre matematikken relevant og praktisk for nettopp sine elever, avslutter Wiik.
