Lesing og skriving går hånd i hånd

Lesing er en av de viktigste ferdighetene elever må mestre for å lykkes på skolen, i arbeidslivet og sosialt. Selv om alle lærere vet at lesing og skriving henger sammen, kan det være utfordrende å vite hvordan man skal prioritere elevenes vansker med lesing og skriving. En helhetlig tilnærming vil hjelpe elevene med å overføre kunnskap fra lesing til skriving, og styrke deres læring generelt.

En effektiv måte å styrke leseferdighetene på er gjennom skriving. Graham og Hebert viser til forskning som dokumenterer at det å skrive om det man har lest forbedrer tekstforståelsen, at undervisning i skriving styrker elevenes leseferdigheter, leseflyt og ordavkoding, og at jo mer elevene skriver, desto bedre blir deres forståelse av det de leser. Disse funnene gir empirisk støtte for den lenge hevdet oppfatningen om at skriving er et kraftfullt verktøy for å fremme lesing.

Effekten av å skrive om det man har lest var ulik for elever på ungdomsskolen og videregående. Ungdomsskoleelever hadde stort sett større framgang av å skrive om teksten de hadde lest enn videregåendeelever. Samtidig hadde videregåendeelever som ble veiledet i hvordan de skulle skrive om teksten, mer læringsutbytte enn de som ikke fikk opplæring. Forskjellene kan skyldes at eldre elever leser mer komplekse tekster og jobber med mer krevende skriveoppgaver, noe som kan gjøre det vanskeligere å skrive om teksten uten veiledning. 

Det er også viktig å merke seg at disse funnene viser sammenhenger, ikke direkte årsak-virkning, og at mer forskning trengs for å se om resultatene kan bekreftes og hvorfor forskjellene oppstår. Forskerne fant også at det å skrive om det man hadde lest, hadde en positiv effekt på forståelsen hos alle svake lesere/skrivere.

Bedre lesere blir bedre skrivere

I en annen metaanalyse av hvordan leseopplæring påvirker skriveferdigheter fant forskerne at det å styrke elevenes leseferdigheter også kan gjøre dem til bedre skrivere. De samlet resultater fra en rekke mindre studier med til sammen over 8 000 elever fra barnehage til videregående skole. Funnene viste at når elever fikk direkte undervisning i lesing, ble skrivingen deres bedre på flere måter: de skrev generelt bedre tekster, skrev mer, stavet riktigere, og forbedringene holdt seg over tid.

Studien viser at skriveaktiviteter som å utarbeide lengre tekster, der elevene analyserer, tolker, reflekterer eller forklarer innholdet for andre, er blant de mest effektive for å styrke leseforståelsen. Det gir også gode resultater å lage sammendrag av det man har lest, enten fritt eller etter en bestemt struktur. 

Notatskriving under eller etter lesing, enten i egen form eller ved hjelp av tankekart og punktlister, fører også til forbedring. Studien fremhever i tillegg at det er gunstig å svare skriftlig på spørsmål om teksten, eller selv formulere spørsmål før, under eller etter lesingen. Alt i alt peker studien likevel på at utvidet skriving og sammendrag er de mest virkningsfulle aktivitetene, selv om alle metodene bidrar til bedre leseforståelse.

Kim og Zagata forklarer hvordan lesing og skriving henger tett sammen, og hvordan det å undervise i dem samtidig kan hjelpe elever med å bli bedre i begge deler. Forfatterne mener at lærere ikke bør undervise i lesing og skriving hver for seg. I stedet bør de bruke en kombinert tilnærming som hjelper elevene å se hvordan lesing og skriving støtter hverandre. De foreslår tre hovedmåter å gjøre dette på: bruke vurderinger til å tilpasse undervisningen, hjelpe elevene med å utvikle både grunnleggende og avanserte ferdigheter samtidig, og gjøre koblingen mellom lesing og skriving tydelig i undervisningen.

Koblingen mellom tekstforståelse og tekstproduksjon

For å få fullt utbytte av den positive effekten ved å undervise i lesing og skriving som en helhet, må sammenhengen mellom de to gjøres tydelig og konkret for elevene. Mange elever oppfatter ikke automatisk forbindelsen mellom det de lærer når de leser andres tekster, og det de lærer når de skriver sine egne. God og helhetlig undervisning handler derfor om å hjelpe elevene med å se denne koblingen.

Det er særlig viktig å synliggjøre koblingen mellom tekstforståelse og tekstproduksjon, fordi disse ferdighetene bygger på ulike kunnskaper og derfor henger mindre tett sammen enn for eksempel ordlesing og staving. Det betyr at elevene i mindre grad overfører det de lærer om å forstå tekster til det å skrive dem. For eksempel kan kunnskap om hvordan ulike teksttyper er bygget opp, være nyttig både når man skal lese og når man skal skrive.

Elever møter stadig mer komplekse tekster både på skolen og i digitale medier, og evnen til å forstå og uttrykke seg skriftlig er avgjørende for å lykkes faglig og sosialt. Samtidig vet vi at mange elever sliter med lesing og skriving, og at tradisjonell undervisning ofte ser på disse ferdighetene hver for seg. Å integrere lesing og skriving i undervisningen gjør det mulig for elevene å bruke skriving aktivt som et verktøy for å forstå, bearbeide og reflektere over innholdet. Dette har også betydning for livslang læring, kritisk tenkning og deltakelse i samfunnslivet.