Forskning om pandemien: Flere unge sliter psykisk
En studie fra FHI viser at andelen barn og unge som oppsøkte lege på grunn av mental helse, skjøt i været i pandemiåret 2021.
I tiden fram til koronapandemien lammet Norge og verden hadde forskerne sett en økning av psykiske helseproblemer hos barn og unge. Trenden de siste ti årene hadde flatet ut før pandemien.
Men en studie fra FHI viser at andelen barn og unge mellom 12 og 15 år som oppsøkte lege på grunn av mental helse, økte med 47,5 prosent de første fem månedene av 2021. For barn mellom 6 og 12 år var økningen 31,7 prosent.
Både i absolutte tall og relativt sett var økningen klart størst for barn og unge som oppsøkte helsevesenet for å få hjelp med depresjon og angst. Økningen for disse diagnosene var på 65,1 prosent sammenlignet med tall fra årene før pandemien for dem mellom 12 og 15 år.
Det skjedde etter at andelen først falt kraftig i starten av pandemien, før den var tilbake på et normalnivå sommeren 2020. Den kraftige økningen skjedde i takt med smittebølge to og tre og nye krav om sosial avstand.
– Våre funn kan antyde en forverring av mental helse blant unge, slår forskerne fast
Miriam Evensen i Samfunnsforskning har ledet arbeidet med forskningsrapporten. Hun sier til Yrke at tallene er sikre selv om det kun er en preprint, men at tolkningen av funnene er åpne for diskusjon.
Lange ventetider
Det er ikke en tilsvarende økning i antall pasienter som får spesialisthjelp. FHI påpeker at dette kan forklares med at tilbudet ikke er godt nok, og at det allerede før pandemien var lange ventetider.
Det var en økning på 21 prosent i antall barn og unge som ble akuttinnlagt, men det dreier seg om lave tall som dermed er mindre sikre.
Evensen opplyser at forskerne ikke har hatt tilgjengelige tall på ventelister og eventuelle avslag.
FHI-forskerne skriver at det ikke ser ut til å være sosioøkonomiske forskjeller på dem som har oppsøkt lege for å få hjelp.
Den norske studien er trolig en av de første som har sett på økningen i legekonsultasjoner for mentale helseproblemer hos barn og unge i pandemien på en måte som tar høyde for alder og periodetrender.
- Våre funn antyder at antallet konsultasjoner økte mer enn hva vi kunne forvente basert på tidligere trender. Økningen ble tydelig seks til åtte måneder ut i pandemien, noe som antyder at de fleste barn (og foreldre) håndterte endringene på kort sikt. Men på lang sikt, økte antallet konsultasjoner. I den grad våre funn viser en forverring i underliggende mentale helseproblemer, er dette samsvarende med en islandsk studie, skriver FHI.
Det er ikke klart hvor mange eldre tenåringer som har samme problemer. FHI skriver i sin studie at det tilsynelatende er litt færre enn 12-15-åringene, men at dette ikke samsvarer med internasjonale studier.
– Vi er usikre på tolkningen for de eldste ungdommen fordi forut for pandemien så hadde fraværsgrensen ført til en økning i konsultasjoner hos primærhelsetjenesten, men under pandemien så ble fraværsgrensen fjernet. Denne endringen gjør det vanskelig å sammenlikne tall før og under pandemien for akkurat denne aldersgruppen, sier Evensen.
Tretthetseffekt
FHI-studien er ennå ikke fagfellevurdert, men er et varsku om at pandemiens påvirkning på barn og unge er større enn den tidlige studier antydet, mener FHI-forsker Lasse Bang, som har barn og unges psykiske helse som fagfelt.
LES OGSÅ: Har kjøpt bobil for å komme nær ungdommene som sliter
– Konsekvensene av pandemien på den psykiske helsen viser blandede resultater. Mange har taklet pandemien godt. Men barn og unge fra visse undergrupper ser ut til å ha blitt mer negativt påvirket av pandemien. Dette gjelder blant annet de som hadde psykiske problemer fra før eller på andre måter er sårbare, sier Bang til Yrke.
FHI-forskeren kaller det en tretthetseffekt.
– Det gir jo litt mening, det er en unntakstilstand som har vart lenge. I FHIs kjerneoppgaver ligger det jo å følge med på dette. Så det vil komme mer informasjon framover, sier Bang.
Lange ventetider
Studien påpeker at det er ikke en like stor økning i antall pasienter som får spesialisthjelp. FHI påpeker at dette kan forklares med at tilbudet ikke er godt nok, og at det allerede før pandemien var lange ventetider.
Den viser også en økning på 21 prosent i antall barn og unge som ble akuttinnlagt, men det dreier seg om lave tall som dermed er mindre sikre.
FHI-forskerne skriver at det ikke ser ut til å være sosioøkonomiske forskjeller på dem som har oppsøkt lege for å få hjelp.
Den norske studien er trolig en av de første som har sett på økningen i legekonsultasjoner for mentale helseproblemer hos barn og unge i pandemien på en måte som tar høyde for alder og periodetrender.
Økning de siste ti årene
Økningen kommer etter at det de siste ti årene før pandemien allerede har vært en utvikling der stadig flere barn og unge opplever mentale helseplager. For eksempel viser undersøkelsen Ung Data, som årlig ser på hvordan barn og unge i Norge har det, at 30 prosent av jentene og 12 prosent av guttene har hatt «mange psykiske plager» de siste sju dagene. Disse tallene gjaldt 2019.
Dette dreier seg om selvrapportert mentale helseproblemer. En rapport fra FHI i 2018 viste imidlertid også samme tendens for psykiske lidelser som ble meldt i spesialisthelsetjenesten. Også der var det spesielt unge jenter som hadde problemer som angst, depresjon, tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser.
– Vi har sett denne økningen i psykiske helseplager over tid. Årsaken til det vet vi ikke helt hva er. Det er mange potensielle årsaker. En er at det er en helt reell økning, en annen er at stigmaet for psykisk helse er brutt ned og at det er en åpenhet der folk er mer villige til å rapportere det i spørreundersøkelser. Men vi ser samtidig den parallelle økningen i psykiske lidelser i helsevesenet, og må jo se disse to tingene i sammenheng med hverandre, sier Bang.
Forskes intenst
Diagnosemanualene legene forholder seg til er ikke blitt endret de siste ti årene, men Bang åpner likevel for at det kan være endringer i hvordan helsevesenet stiller diagnoser.
– Dette er ting vi undersøker nå, vi ønsker å forstå bedre disse økningene over tid, sier forsker Lasse Bang. Han sier at skolene er en viktig arena for barn og unge, og dermed spiller en rolle i denne utviklingen.
LES OGSÅ: Psykiske lidelser er en stor sykdomsbyrde for skoleungdom
- Det som er interessant å påpeke oppi dette negative fokuset er at de aller, aller fleste ungdommer trives og har det bra. Ungdommer er stort sett veldig fornøyde og har det bra, sier Bang.
Forskningsmiljøer både i Norge og resten av verden, jobber for tiden intensivt med å kartlegge nettopp denne utviklingen og hva pandemien har betydd. Et spørsmål flere har stilt er om vi ser en sykeliggjøring, der det å ha det litt vondt en dag blir diagnostert som en depresjon, uten at det egentlig er det.
– Ungdommers forhold til psykisk helse i dag er nok veldig ulikt det ungdommer for 10–20 år siden hadde til sin psykiske helse. Tenk bare på medielandskapet, programmer på TV, podkaster. Det er mye fokus på det. Det er nok et helt annet forhold man har til psykisk helse, så vi kan ikke utelukke helt at språket til ungdommer rundt psykisk helse har endret seg over tid, sier Bang.
– Det kan synes som om de i dag snakker i mer diagnostiske termer, at de snakker om at de er deprimert i stedet for at de er lei seg, eller har angst i stedet for at de bekymrer seg. Samtidig er det trenden i helsevesenet som er økende. De diagnosene er jo satt av klinikere, man må se disse tingene opp mot hverandre og i sammenheng, påpeker Bang.
Ensomhet
FHI viser også til en undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, som viser at andelen ungdommer mellom 13 og 16 år i Bergen som hadde klinisk nivå av angst og depresjonssymptomer, økte fra 5,3 prosent i 2019 til 6,2 prosent i 2020.
Ifølge den studien økte tendensen jo høyere alderen var. Også her viste det seg særlig å være jentene som slet. Ifølge studien var ensomhet og bekymringer under pandemien sterkt assosiert med symptomer på angst og depresjon.
En annen studie, publisert i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, viser at ensomhet og mentale helseproblemer er knyttet til bruk av sosiale medier og ensomhet.
FHI-anslag sier at 14,3 prosent av tenåringene vil oppleve depresjon i løpet av sin levetid, mens 31,9 prosent vil oppleve angstlidelser. Særlig for jenter har den andelen økt de siste 20 årene.
Tiltak
Helsedirektør Espen Nakstad sier at helsemyndighetene følger godt med på alt av rapporter fra organisasjoner, kommunene og helsetjenesten selv. Han påpeker at selvmordstallene ikke økte i 2020 og 2021.
– Det betyr ikke at pandemien har vært uproblematisk for nordmenn flest, og mange har utvilsomt fått redusert sin livskvalitet ettersom tiden med pandemi har blitt lenger og lenger. De som har hatt størst behov for oppfølging for sine psykiske plager har nok blitt hardest rammet av pandemien, og det kan være at vi får et etterslep som må håndteres framover, sier Nakstad til Yrke.
I pandemien har Nakstad og kollegaene i FHI kommet med tiltak på tiltak. Hvilke tiltak bør være på plass for barn og unges mentale helse?
– Det viktigste er at alle de vanlige mekanismene for helsehjelp i samfunnet fungerer som normalt igjen, hele veien fra skolehelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten. I tillegg vil det være spesielle områder som krever større satsing, ikke minst der etterslepet i utredning og behandling er størst, sier Nakstad.
LES OGSÅ: Espen Nakstad ble Norges koronaridder
Han påpeker at alle bør bidra med å vise ekstra omsorg for dem man ser trenger det nå.
– Jeg tror alle bør være ekstra ivaretakende og inkluderende nå som både ansatte, elever og studenter er tilbake i en hverdag uten pandemitiltak. Samarbeidet med helsesykepleier og kommunal helsetjeneste vil fortsatt være viktig, og vi må ikke glemme at barn kan ha andre helseutfordringer enn covid-19, sier han.
– Alle kan bidra ved å vise ekstra omsorg for dem man ser trenger det, og som man kanskje ikke har sett like hyppig gjennom pandemien. Når mye av hverdagen nå er tilbake bør man også huske at noen elever eller deres foreldre er ekstra utsatt ved covid-19-sykdom og at disse også må ivaretas. Nakstad sier at kapasiteten i hele den norske helsetjenesten ble påvirket av pandemien.
– Etter hvert har man klart å drive ganske normale tjenester under vekslende smittebølger, men det er fortsatt et etterslep i mange deler av helse-Norge som det vil ta tid å ta igjen, sier han.
