Espen Nakstad slik vi er blitt vant til å se ham.

Espen Nakstad ble Norges koronaridder

Espen Nakstad er vant til stress etter at han studerte jus og medisin samtidig. Men også Norges fremste forsvarer mot korona-pandemien, har vært en vanlig elev som måtte ta skippertak for å få leksene unna.

Publisert Sist oppdatert

Dette er en tidligere Yrke-profil på Espen Nakstad. 12. mars er det ett år siden regjeringen innførte de mest inngripende tiltakene i landet i fredstid.

Fungerende assisterende direktør i Helsedirektoratet. Tittelen er lang og kompleks. Men Espen Nakstad har holdt tunga rett i munnen. Da alle andre helsetopper havnet i umiddelbar karantene da koronaen slo inn over landet, rykket Nakstad inn på pressekonferansene sammen med statsministeren og andre regjeringstopper.

Mye ros

Han mener særlig yrkesfag-elevene er avhengig av å få være på skolen.

– For enkelte kan det å lese bøker og være på nettbasert undervisning fungere godt, for andre så er det vanskelig å tilegne seg kunnskap når man ikke sitter fysisk i en undervisningssituasjon, og for praktiske yrkesfag er det selvsagt veldig vanskelig å kunne gjennomføre en utdanning hvis man ikke kan møte opp hver dag i en læringssituasjon, sier han.

– Hvorfor har det gått så bra i Norge som det har gjort?

– Det er tre grunner til at dette har gått bra hittil i Norge, det første er at folk har vært flinke til å holde seg hjemme når de er syke, det andre er at folk har vært flinke til å holde avstand til hverandre og unngå for mye kontakt med andre mennesker, og det tredje er at folk har vært flinke til å la seg teste og gå i isolasjon når de har fått vist koronavirus, alt dette har gjort at vi har fått kontroll på situasjonen, og det vil fortsette å være viktig framover.

Jobben han har gjort, og de klare svarene han har gitt, har gitt ham mye ros.

– Du er forsker, har to tunge grader og fremstår stødig i møtet med koronaen. Hvordan var du egentlig som elev?

– Jeg var nok en elev som gjorde lekser og de vanlige tingene jeg ble bedt om, men som brukte mye av tiden min på helt andre ting enn skolearbeid, sier Nakstad til Yrke.

– Hva da?

– I barneskolealder var det veldig mye å være ute og leke, idrettsaktiviteter og andre ting. Og skippertak før prøver på skolen som de fleste andre, vil jeg tro, sier han.

– Jeg ble nok litt mer strukturert på ungdomsskolen og videregående, men det var først som student jeg føler jeg fikk en ordentlig struktur.

Ofret mye fritid

Selv om han gikk løs på både medisin- og jusstudier, vil ikke Nakstad si at han hadde planen klar da han gikk på videregående.

– Jeg hadde ikke noen bestemt plan. Det var litt interesse som gjorde at jeg endte med å begynne på jus, og året etter startet jeg medisinstudiet, sier han.

Jus og medisin samtidig er ikke for hvem som helst. Og det kommer ikke gratis.

– Jeg vil nok ikke anbefale noen å gjøre to studier delvis parallelt. Man må ofre mye fritid og mange ferieperioder og forberede seg på stadig nye eksamener, sier Nakstad.

– Hvordan klarte du det?

– Nei, det at man orker å lese fag på en effektiv måte, er avhengig av at man synes det man leser, er morsomt, og når man først kommer inn i et fagområde, så blir det ofte interessant og morsomt å lære seg mer om det. Problemet er i oppstartfasen, å komme inn i en flyt der man faktisk begynner å tilegne seg kunnskap. Å åpne og lese det første kapitelet i boka, sier helsetoppen.

Profilen:

Hvem: Espen Nakstad

Alder: 45 år

Stilling: Fungerende, assisterende direktør i Helsedirektoratet

Utdanning: Medisinsk doktorgrad fra Universitetet i Oslo og utdannet jurist.

Leste sist: WHO-rapport om koronavirus

Hører helst på: Musikk fra 1990-tallet.

Yndlingsfilm: The English Patient

Brenner for: Gode helsetjenester til alle

Hobby: Fjellturer

– Hva var forskjellen da fra tidligere skoleår?

– Jeg overdriver kanskje litt når jeg sier jeg ikke brydde meg så mye om skolearbeidet, det første eksempelet var fra da jeg var 7 og som de fleste andre ikke syntes lekser var noe gøy, men gjorde det likevel, sier Nakstad.

– Jeg tror nok at noe av grunnen til at det er vanskelig å finne en motivasjon i fag på videregående skole, er at man har så mange fag samtidig og aldri får tid nok til å komme dypt ned i kunnskapen.

Det er det som endrer seg når man begynner å studere på universitetet, da får man anledning til å komme dypere ned i enkelte fag, sier han.

– Hva har du med deg fra perioden med dobbeltstudier nå som du har en svært viktig og krevende jobb?

– Jeg tror at det å kunne konsentrere seg og jobbe tidseffektivt er noe jeg har fortsatt med i yrkeslivet i enda større grad, og da jeg jobbet med forskningsprosjekter har jeg nok hatt en enda bedre prosess enn som student. Nå er det mye av det samme, men i denne rollen er det mange ting å tenke på, men også viktig å ha et overblikk, så jeg følger situasjonen fra dag til dag, sier Nakstad.

Lite fritid

– Har du egentlig noe fritid nå?

– Det har blitt mye jobb, men jeg får meg litt fri innimellom.

– Hva gjør du da?

– Da prøver jeg å få til to ting: Det er å få trent på ski eller sykkel og å være sammen med familien, det er egentlig det viktigste.

Nå jobber Nakstad og Helsedirektoratet med planen for gjenåpningen av Norge.

– Vi jobber med en rekke råd og tiltak som vi oversender til Helse- og omsorgsdepartementet, så er det Helse- og omsorgsdepartementet og regjeringen som tar de endelige beslutningene knyttet til gjenåpning av samfunnet denne våren. Hva som skjer til høsten, avhenger veldig av hvilken smittesituasjon vi vil ha i sommer og fram mot sommeren. Vi håper jo at det ikke skal være nødvendig med veldig mange tiltak som påvirker samfunnslivet og folks hverdag i tiden framover, men det er igjen avhengig av smittesituasjonen og hvor flinke folk er til å begrense smitte selv, sier Nakstad.

Han mener særlig yrkesfag-elevene er avhengig av å få være på skolen.

– For enkelte kan det å lese bøker og være på nettbasert undervisning fungere godt, for andre så er det vanskelig å tilegne seg kunnskap når man ikke sitter fysisk i en undervisningssituasjon, og for praktiske yrkesfag er det selvsagt veldig vanskelig å kunne gjennomføre en utdanning hvis man ikke kan møte opp hver dag i en læringssituasjon, sier han.

– Hvorfor har det gått så bra i Norge som det har gjort?

– Det er tre grunner til at dette har gått bra hittil i Norge, det første er at folk har vært flinke til å holde seg hjemme når de er syke, det andre er at folk har vært flinke til å holde avstand til hverandre og unngå for mye kontakt med andre mennesker, og det tredje er at folk har vært flinke til å la seg teste og gå i isolasjon når de har fått vist koronavirus, alt dette har gjort at vi har fått kontroll på situasjonen, og det vil fortsette å være viktig framover.

Powered by Labrador CMS