Empty article - Title
Illustrasjonsfoto.
Illustrasjonsfoto.

Slik trenes morgendagens lærere i å hjelpe ungdom

På lærerutdanningen på Oslo Met jobbes det mye med å gi lærerne verktøy til å hjelpe ungdom som sliter - og håndtere en krise hvis den skulle oppstå.

Publisert

Livsmestring gjennomsyrer alle fag, men det er også et obligatorisk emne som heter ungdomskultur, kjønn og mangfold der temaet er en vesentlig del av opplæringen morgendagens lærere får. Krisepedagogikk er et annet tema. Der får lærerne opplæring i hvordan en krise, som et dødsfall i klassen, skal håndteres.

Anne Breen, underviser i dette teamet på yrkesfaglærerutdanningen for restaurant- og matfag. Hun forteller at dette er noe lærerstudentene er svært opptatt av og interessert i å lære mer om.

LES OGSÅ: Rådebank-Hege reddet unge fra selvmord

– De som skal bli yrkesfaglærere, jobber i studiet først og fremst med forebygging, og for å forebygge handler det mye om utøvelse av lærerrollen og klasseledelse. Da er det sånn at yrkesfaglærere har en stor fordel ved at de jobber praktisk med ungdom, da får yrkesfaglærere til mer småprat og uformell prat med elevene, sier hun.

– Det gjør at du blir bedre kjent med elevene, du har en mulighet som klasserommet ikke gir på samme måte, påpeker hun.

Nettopp den nærheten er noe av det viktigste hun trekker fram i forebyggingen: skape en trygghet for den enkelte eleven og i klassemiljøet og en gjensidig tillit.

– Det er da du kan avdekke hvordan elevene har det, du kan få en forståelse for at det er noe som skjer. Elevene har lettere for å fortelle deg om ting, du kan snappe opp litt mer, sier hun.

Verktøykassa

Et viktig aspekt er å gi lærerstudentene kunnskap og en verktøykasse de kan bruke når de kommer ut i skolene og får møte elever som kan slite på mange forskjellige måter.

Anne Breen
Anne Breen

Opplæringen er basert på forskning, som Ungdata-undersøkelsen, samt lærebøker og oppgaver, fordypning og ikke minst trening i praksis.

– De to siste årene har vi hatt som tema ungdom og stress som fører til psykisk uhelse. Det er en forskjell på psykisk uhelse og det å være psykisk syk slik at du må ha behandling og ha fagfolk inne. Det viktige er at studentene får kunnskap om de ulike problemene, sier hun.

I utdanningen inviteres for eksempel helsesykepleiertjenesten, politiet og organisasjoner som jobber med temaene, inn.

– Lærerne må ha kunnskap for å kunne møte elevene på en ordentlig måte for å kunne bidra til forebyggingen. Det handler om forståelse, om holdninger, og det handler om hvilken type relasjon man skal ha med elevene. For å få den relasjonen må man ha den kunnskapen i bakgrunnen, slår Breen fast.

Livsmestring

Et ord som går igjen, er livsmestring.

– Det er jo en overordnet del av utdanningen nå. Den livsmestringen går inn i alle temaer de har. Det handler om å mestre situasjonene sine, sier hun.

Temaet krisepedagogikk tar for seg blant annet selvmord. Både forebygging og ikke minst hva lærerne skal gjøre dersom det skjer på deres skole eller i deres klasse.

Da er vi på beredskapsplan. De lærer om beredskap for å ivareta elevene når krisen er et faktum. Men hovedfokuset er forebygging. Det ligger i klasselederrollen og klasseledelse, sier Breen.

Selv om mye av dette kan leses om i bøker og fagartikler, er det praksisen som er det viktigste, mener hun.

LES OGSÅ: 100-åringen til dagens lærere:– Ta elevene på alvor

– Det hjelper ikke å ha forskning eller å ha hørt om og lest om dette. Vi jobber hele tiden med hva dette innebærer i praksis for deg som lærer, sier Breen.

Hun påpeker at yrkesfaglærerstudentene i utgangspunktet er voksne mennesker, som har med seg erfaringer fra arbeidslivet, der de kan ha hatt lærlinger, og mange også som foreldre.

– Det at de er voksne og har livserfaring, gjør at de er litt på ballen og er interessert i dette, sier Breen, som opplever stor motivasjon for temaet.

– Det å se på klasselederrollen i et større perspektiv: Det høres ut som du bare skal ha kontroll på klassen, men det handler om å se det i et videre perspektiv. De kan faget sitt så godt, og de har jobbet med ungdom før, så de opplever nok et ganske stort behov for å få bakgrunnskunnskap om hvordan de kan jobbe bedre med disse områdene. Så det er en takknemlig gruppe, sier hun.

Når krisen skjer

En annen ting lærerstudentene må trene på, er å ha en pedagogisk innfallsvinkel til kriser. Både de krisene som skjer på skolen, og de krisene elevene opplever i livet utenfor.

– Det må lærere håndtere. På organisasjonsnivå snakker vi om beredskapsplan, men også det å snakke med klassen og elever om en krise. Det må være en plan for læreren og for organisasjonen for hvordan dette skal håndteres, så det ikke blir opp til den enkelte læreren å takle det når man står i krisen. Da er det godt å kunne noe om krisepedagogikk og håndtering av situasjonene når det skjer, sier hun.

Kriser i klasserommet kan være veldig sammensatt, forklarer Breen.

– Det kan være dødsfall på skolen, medelever, skilsmisser og også forels-kelse og kriser der. Det er noe med å ta ungdom på alvor. Kriseordet er veldig ulikt fra person til person, sier hun.

Da kommer vi igjen inn på den nære praten ved arbeidsbenken. Det å snappe opp hva som er en krise for den enkelte eleven.

Det er mange elever som prøver å skjule dette. De kan ha det ganske tøft, og det kan være vanskelig å avdekke det. Jo bedre relasjon du har til eleven, jo bedre kan du forstå det, sier Breen.

Regulere praten

Et annet viktig aspekt er hva som kan snakkes om når og hvor.

– Hva skal snakkes om og tas i plenum og ikke, den reguleringen av samtaler, det har læreren ansvar for. At det ikke tar av i et klasserom, påpeker hun.

Hun mener en slik regulering er med på å beskytte integriteten til den enkelte og sørge for at en krise ikke forverres ved at alle får vite alt om den.

– Det kan spore av, og ungdom tenker ikke alltid at dette er lurt å si noe om, påpeker Breen.

En krise kan også brukes som en læringssituasjon.

– Livsmestring handler mye om å håndtere følelser og situasjoner som er vanskelige. Da vil det være lærerens rolle å heve det fra individnivå til hvilke erfaringer vi kan gjøre oss her, snakke på generelt grunnlag om hva det innebærer, og hvilke reaksjoner man kan få på det, sier Anne Breen.

Selv om mye av dette kan leses om i bøker og fagartikler, er det praksisen som er det viktigste, mener hun.

-Det hjelper ikke å ha forskning eller å ha hørt om og lest om dette. Vi jobber hele tiden med hva dette betyr i praksis for deg som lærer, sier Breen.

Powered by Labrador CMS