Skrev master om jenteeffekten: – Vi er ikke så likestilte som vi tror vi er

Hverdagen for jentene som er ute i yrkespraksis, er ikke alltid så enkel. Noen må tråkke rundt i altfor lange arbeidsbukser, og får beskjed om at det ikke finnes toalett eller skifterom til dem, så de får tisse i skogen. I klasserommene kan det også råde full guttastemning, der jentene får kommentarer om utseendet eller får høre at de er på feil sted.

– Jentene som velger utradisjonelle yrker, ønsker bare å gli naturlig inn og få en utdanning i faget, og da må skolene få bukt med den seksualiserte sjargongen, og arbeidsplassene må legge til rette for at jentene skal trives, mener Ingvild Tande Fjærvik.

I studiene til masteroppgaven intervjuet hun åtte jenter fra vg1 og vg2 som gikk mannsdominerte yrkesfag. Oppgaven ble skrevet i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune og deres satsing på å utvikle Trøndelagsmodellen. Den skal øke rekrutteringen og sikre at elevene som velger utradisjonelle yrker, blir tatt godt vare på.

Fikk ulike oppgaver

Ingvild Tande Fjærvik har lenge vært opptatt av mangfold og likestilling. Da hun hadde fullført studiespesialisering på Byåsen videregående skole, ville hun gjerne dra temaet inn i studieløpet.

– Jeg testet årsstudiet i likestilling og mangfold før jeg fortsatte på sosiologi. Der skrev jeg en bacheloroppgave om mannlige sykepleiestudenter. Da gikk det virkelig opp for meg at vi burde ha kommet lenger, sier 25-åringen.

Mennene ble ofte holdt utenfor barselavdelingen, og skulle de dukke opp der, ble de tatt for å være leger. Tunge løft ble overlatt til dem, og skulle det være it-problemer, var det mennene som ble satt på saken.

– Dette var et spennende tema. Vi ser også at det trengs flere fagarbeidere, og da må det rekrutteres fra begge kjønn, sier Ingvild Tande Fjærvik.

Hun så en mekanisme i at kjønnstradisjonelle holdninger ble opprettholdt i de mannsdominerte yrkene.

Sier det er greit

Flertallet av jentene som har valgt mannsdominerte yrkesfag, vil ikke skille seg ut, derfor godtar de også sjargongen og lar mye passere. Ute i praksis har noen opplevd at de blir satt til side og ikke får være med i pauserommet, eller at det på veggen henger fullt av plakater med nakne damer. Da er reaksjonen gjerne:

«Det er greit for meg, men hva om det kommer andre jenter hit?»

Da Ingvild Tande Fjærvik intervjuet jentene, kjente alle noen andre som ikke ville synes at den røffe mannskulturen ikke var så grei.

– Elevene er i en utsatt alder, og det er guttene som legger føringer for hva det snakkes om, og hvordan. Tema og språkbruk går mye på bekostning av jentene. Men de bagatelliserer det og sier at det går helt fint, kommer det fram i oppgaven.

På rett vei

Ingvild Tande Fjærvik tror vi er på rett vei, selv om det er langt fram. På enkelte skoler er det nettverk eller månedlige møter for jentene som har valgt utradisjonelt, for å få til et fellesskap.

– Noen setter pris på dette. Andre vil ikke skille seg ut og vil heller være en av gutta. Ellers blir de sett på som pripne. Det kan også oppleves som ubehagelig å si fra, enten det er til medelever, lærere eller ute i bedriftene. Mannskulturen henger igjen, men det blir mer og mer aksept for endringer, så jeg tror den dør ut, sier Ingvild Tande Fjærvik.

Etter hennes mening hjelper det lite å rekruttere jentene inn hvis de ikke får gode opplevelser gjennom hele utdanningen og i arbeidslivet.

Flere jenter på «guttefag», men guttene velger ikke «jentefag»