Flere jenter på «guttefag», men guttene velger ikke «jentefag»

Andelen jenter på elektro, bygg- og anleggsteknikk og teknologi- og industrifag (TIF) kryper sakte, men sikkert oppover i Trøndelag. Dette har også politikere og arbeidsgivere arbeidet for. Her er det ikke bare ildsjelene rundt om på skolene som har stått på.

Fylkespolitikerne vedtok i 2016 det lokale yrkesfagløftet, som også er en del av Trøndelagsmodellen.

– Målet var å få flere til å velge yrkesfag, og kjønnsperspektivet var også en del av dette. Senere er vedtaket blitt fulgt opp av politikerne, som holder likestillingsproblematikken varm, sier Irene Laukholm, som er rådgiver for seksjon skoleutvikling i Trøndelag fylkeskommune.

Hva med guttene?

Men likestilling dreier seg ikke bare om jentene på yrkesfag. Det er også et mål å få flere gutter til å velge helse- og oppvekstfag, men her viser tallene fra Trøndelag at utviklingen har gått i feil retning.

– Vi kan ha samme tiltak for begge kjønn, men vi får et ulikt svar, sier Irene Laukholm.

Flere steder er det vanlig med nettverksgrupper, for at jentene skal ha et møtested.

– Guttene forstår ikke hvorfor. De vil ikke samles uten et formål, de vil heller ha en oppgave. Noen har for eksempel arrangert en dag for eldre, der representanter fra Menn i helse tok hovedansvaret, og guttene fikk oppgaver. Det finnes ingen fasit, så det er viktig å snakke med elevene i grupper og høre hva de ønsker, mener rådgiveren.

For guttene som skal ut i praksis, har det vist seg å være viktig at det er andre menn på arbeidsplassen.

Begge kjønn

Laukholm sier at hun ikke ser det som det viktigste å få flest mulig jenter til å søke på det som betegnes som mannsdominerte yrker.

– Jeg er redd slike kampanjer, hvis det skal bli det eneste svaret på hvordan vi som samfunn skal løse dette. Erfaringer fra NTNU viser at det gir resultater, men det må følges opp for å få flere jenter og gutter til å bli i utdanning og yrke. Dette oppnås ved at de mestrer oppgavene og trives i miljøene. Gode rollemodeller ute på skolene er også av stor betydning, sier Laukholm. 

Noen steder har jentene fått komme inn før skolestart, slik at de har kunnet forberede seg og fått et lite forsprang.

Snekker i bunnen

Rådgiveren kan mer enn å bruke hodet bak skrivebordet. Hun er utdannet snekker ved Egge videregående skole i Steinkjer og har blant annet jobbet innen treindustrien med produksjon av vinduer. Eventyrlysten drev henne også til Zambia, der hun i tre år var ansatt ved et utdanningssenter for ungdom, i snekkerfaget.

 – Da jeg tok snekkerutdanning, var det en jenteboom. Jeg håper byggebransjen har endret seg med årene, for det har vært et røft miljø, sier Laukholm.

Nå jobber hun også med etterutdanning av yrkesfaglærere og skolekonkurranser i yrkesfag, i regi av WorldSkills.

– Jenter som velger utradisjonelt, kan nå langt

Ambulansefaget

Guttene blir ofte tatt vare på i skolen og trives i jobben. Men de er lei av å snakke om barnebarn og strikkeoppskrifter i pausene, og kjenner også på fordommer ute i samfunnet, viser undersøkelser. Lav lønn, lav status og deltidsproblematikk slår også inn når guttene velger bort helse- og oppvekstfag.

Unntaket er ambulansefaget, som trekker til seg mange gutter.

God balanse

 Arbeidsgiverorganisasjonene legger vekt på at det er viktig med god representasjon av begge kjønn. Dette er av stor betydning både for arbeidsmiljøene og utviklingen av fagene.

– Vi ser en bra utvikling når det gjelder jentene, og det rusler pent framover, men for å komme opp på en mengde vil det ta kjempelang tid. Opplæringskontorene må også ha et øye med guttene og jentene som har valgt utradisjonelt, og følge opp lærlingene der ute. Hvis vi sørger for at flere trives og blir i yrkene, så vil det tiltrekke flere, sier Irene Laukholm.

Slik har gutter og jenter valgt i 20 år: – Har de reell valgfrihet?