Eivor Stensrud Aas (til venstre) og Ingrid Hannestad håper på flere jenter på de mannsdominerte yrkesfagene ved «Katta». – De blir attraktiv arbeidskraft, ikke minst fordi mange bedrifter gjerne vil ha jentene inn i mannsdominerte arbeidsmiljø, understreker Eivor.

Utradisjonelle yrkesvalg

– Jenter som velger utradisjonelt, kan nå langt

Eivor og Ingrid er to av få kvinnelige lærere på tradisjonelle guttefag i videregående.

Publisert Sist oppdatert

– Å ha Eivor som lærer er kult. Det er litt det å se opp til noen. Jenter må vise at det er mulig, mener Ine Bækkedal (16). Hun er én av åtte jenter på teknologi og industrifag (TIF) ved Hamar katedralskole, populært kalt «Katta».

– I ethvert arbeidsmiljø eller klassemiljø er det bra å ha en blanding, både i kjønn og alder. Hvis det kun er damer i en viss alder på et sted, eller bare menn i samme alder, med samme bakgrunn, er ikke det bra for noen. Vi trenger jentetankegangen i disse yrkene også. Det er mange kreative, dyktige damer innen tekniske fag, mener lærer Eivor Stensrud Aas.

I teknologibygget på «Katta» er det 21 mannlige og to kvinnelige lærere, Eivor Stensrud Aas på TIF og Ingrid Hannestad på elektro og datateknologi.

For noen jenter kan det oppfattes betryggende å ha en kvinnelig lærer, tror Stensrud Aas.

– Noen som kan forstå deres måte å tenke og være på. Vi jenter er ikke så klåfingra på duppeditter som disse gutta er. De gyver løs uten å tenke konsekvenser, mens vi jenter er litt mer forsiktige. Det vet jeg med meg sjøl òg. Å begynne å trykke på noe jeg ikke vet hva er, skru på ukjente ting, da blir man litt redd for å ødelegge og gjøre feil.

– Jeg tror det er lettere for meg, enn for en mannlig lærer, å forstå hvorfor det er sånn. Jeg vet jo litt mer om hvordan det er å være ung jente enn ung gutt. Jeg tror ei jente synes det er litt mer skummelt å gå til dreiebenken enn det en gutt gjør. Men vi følger opp individuelt, og da går som regel skepsisen fort over, sier hun.

Der kun ti prosent av lærerne på helse og oppvekstfag er menn, er statistikken motsatt på elektrofag. På bygg og anleggsteknikk, og teknologi og industrifag, er andelen kvinnelige lærere på om lag åtte prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Når Karoline skal lærere å sveise er det Eivor som viser henne hvordan.

Eivor Stensrud Aas er i utgangspunktet flyingeniør, og har jobbet 19 år i industrien på Raufoss. Hun har tatt både årsstudium i pedagogikk og yrkesfaglærerutdanning. De siste ni årene har hun vært lærer på yrkesfag, de to siste ved Hamar katedralskole.

– Jeg syntes det går helt greit. Jeg føler at alt jeg har drevet med, har vært ganske mannsdominert, forklarer Eivor.

LES: – Det er viktig gutter møter menn i barnehagen, og at jenter møter flere menn i barneskolen, sier Thom Jambak i Utdanningsforbundet.

–Gutter er gutter, det er mye teknisk. De prater bil og motor, og har generelt litt andre interesser enn det du som jente har.. Men det er godt samhold og et faglig godt kollegium. Det har vært lite sjåvinistprat. Det er noen som tror de kan pelle meg på nesa, men de opplever fort at det ikke går. Jeg har aldri opplevd at det har vært noen problemer. Jeg føler at jeg har en god dialog med de aller fleste og gidder ikke å gjøre noe nummer ut av det.

– Må du som kvinne bevise mer?

– Nei, jeg føler ikke det. Men jeg vil jo gjerne fremstå så bra som mulig, også faglig. Jeg vil jo vise at jeg kan det.

Mannfolkmiljø

Ingrid Hannestad er utdannet elektriker, men har vært lærer på elektrofag siden 1996.

– Jeg har bare vært i dette miljøet. Da jeg begynte som lærling, var det ingen damer der heller. I teknologifaget er vi mange konkrete mennesker; mannfolk eller kvinnfolk spiller ingen rolle.

Miljøet passer henne, tror hun.

– Jeg merker at jeg har et språk som kanskje heller litt mer mot mannfolkprat. I venninnegjengen er det litt flere setninger. Jeg er veldig glad i ja og nei, flirer Ingrid Hannestad.

– Jeg har nok alltid kommunisert bedre med mannfolk. Det er enklere miljø, sier hun, men legger til at på skolen er hun glad er er blitt en blanding.

– Vi får et litt mer komplett miljø. I tillegg tror jeg, spesielt på elektro, at damene kan gjøre det utrolig bra. Det vi burde sagt mer om er at det er mer lønn fordi det er mannsdominerte yrker. Og muligheten for arbeid er god, i så å si alle yrkesfag er det etterspørsel.

I verkstedhallen på «Katta» står sveiseavlukkene på rekke og rad. På bildet er det Karoline Brenden (17) som prøver seg, mens Eivor Stensrud Aas veileder. Nikita Simona Kristiansen (16) og Leah Sophie Østgård (16) venter på sidelinjen.

– Jenter som velger utradisjonelt, kan nå langt, istemmer Eivor Stensrud Aas. – De blir attraktiv arbeidskraft, ikke minst fordi mange bedrifter gjerne vil ha jentene inn i mannsdominerte arbeidsmiljø.

– Hva hindrer jentene?

– De sjøl. De må tenke «hva er det jeg vil?», mener Ingrid Hannestad.

– Det er sikkert vanskelig. Mange tenker at de vil, men så kjenner de ingen. Da blir det kampen mot seg selv også. De må tørre å ta et valg og være litt tøffe. Jentene må tenke «hva er jeg god til», i stedet for å tenke «hva gjør venninna mi». Jeg tenker at de er redde for å skille seg ut i jentegjengen. Det kan være vanskelig å ta valg etter egne behov. Men det er viktig å velge ut ifra hva du synes er gøy.

Gutter i solid flertall – ennå

I år tar åtte jenter TIF ved Hamar katedralskole, men ved skolestart var de 11. Tre har sluttet, av ulike årsaker. Likevel er antallet høyere enn tidligere. Forrige skoleår var det ingen jenter på TIF, i de fire foregående skoleårene var to til tre jenter på linjen, viser skolens statistikk. TIF, Teknologi- og industrifag, er 1. år i det videregående løpet.

LES: Sosiolog: Vi har en forventning om at likestilling skal skje veldig raskt

På ti år har andelen jenter på TIF økt fra 1374 til 1784 jenter i inneværende år, ifølge Utdanningsdirektoratet. En økning ses også på bygg- og anleggsteknikk og på elektro og datateknologi. Likevel utgjør jenteandelen litt over 17 prosent på TIF, om lag ni prosent på bygg- og anleggsteknikk, og sju prosent på elektro og datateknologi.

Hvordan jentene skal få øynene opp for industrielle fag og tenke mindre kjønnstradisjonelt, har ikke 16-åringene noe fasitsvar på.

– Det blir sagt at jenter bør søke, men vi må si hvorfor. Det er viktig å få frem at det er lett å få mange jobber, uansett fagbrev. Jenter tenker litt lenger frem. Vi vil finne jobbmuligheter som ikke dør ut. TIF gir ganske mange flere muligheter, forklarer Ine Bækkedal, om en av årsakene til eget valg: – Og at jeg ville gjøre noe med mye praksis.

– Ikke så harry

– Jentene må tørre å stole på sine egne valg, og ikke bry seg om hva andre vil, mener Demi Andrea Løberg (16).

– Det er ikke så harry som folk skal ha det til, supplerer Siren Marie Berntsen (16) tørt og kikker opp fra dataskjermen.

Demi vil bli bilmekaniker. Siren vurderer det samme: – Jeg har alltid vært en guttejente. Jeg er vant til å være med gutter, og i vennegjengen min er det mest gutter, forklarer Demi.

Moren er lastebilsjåfør og har vist at jenter kan velge å bli det de vil.

Demi Andrea Løberg (16) og Siren Marie Berntsen (16) sitter ved PC-en og tegner tredimensjonale tegninger, som de så skal legge over i todimensjonale, for så å dreie og frese delene i verkstedet etterpå. – Det handler om å gå gjennom prosessen, forklarer lærer Eivor Stensrud Aas.Click to add image caption

Det er verksteddag. Utallige maskiner, både manuelle og automatiserte, dreiebenker og sveiseavlukker, står klare til bruk. Nå sitter Demi og Siren ved pc-en og tegner tredimensjonale tegninger, som de skal legge over i todimensjonale, for å dreie og frese delene i verkstedet.

– Det handler om å gå gjennom prosessen til ferdig produkt før man setter i gang praktisk aktivitet i verkstedet, sier lærer Eivor Stensrud Aas.

Hvorfor det er så få jenter som velger TIF, handler om gutta, mener jentene.

– Fordi det er mange gutter her. Og jentene vil ikke bli møkkete på hendene. Så er de nok redd for ikke å få gode venner, tror Demi Andrea Løberg.

– Gutter lager mindre drama enn jenter. Og de er ikke langsinte, sier Karoline Brenden (17).

– Det er ikke så ille å være rundt gutter. De er ikke så fæle som du tror, sier Demi i det en klassekompis kommer bort til PC-bordet, med fingeren pekende mot Demi. Han har flis i fingeren, og hun har alltid sminkesaker og pinsett og sånn, forklarer han, før han et par minutter etterpå går videre med flisen fjernet.

– Jenteprat stopper «dirty jokes»

Ine Bækkedal var usikker på hva hun ville bli, og valget stod mellom TIF og elektrofag. Hun hadde et karaktersnitt på 4,5 da hun gikk ut av ungdomsskolen.

– Mange sa at som jente med gode karakterer, måtte jeg velge elektro. De ville at jeg skulle velge et fag som passet best for jenter og mente at TIF ikke er en jenteting,

– Fordommene lever, forklarer lærer Eivor fra sidelinjen: – Mange tror søkere til TIF kommer hit på grunn av dårlige karakterer.

Til tross for både gode karakterer og skepsis fra omverden valgte Ine TIF. Hun har bestemt seg for å bli bilmekaniker.

- Eivor er en av de beste lærerne jeg noensinne har hatt, mener Niklas Nordsveen (16). Han planlegger å bli landbruksmekaniker. - Hun er kjempeflink i det hun driver med. Selv om det er tørt stoff, gjør hun det til noe morsomt.

Det samme har Leah Sophie Østgård (16). Hun bestemte seg allerede som tiåring: – Jeg synes det var spennende å mekke, sier hun enkelt.

Familien hennes støttet valget. Ingen av dem jobbet med bil, men en del venner har gått på TIF. Det var et skummelt valg å ta, erkjenner Leah.

– Jeg kjente ingen og var redd jeg skulle bli alene her. Og jeg var redd for å skille meg ut.

Det tenkte også Ine: – Jeg tenkte at jeg ville bli den eneste jenta, og spurte meg selv «kommer jeg til å klare det»? De fleste som søker TIF, har valgt det. Og da velger du også bort venner.

I årets kull er miljøet godt, men annerledes.

– Alle inkluderer alle. Det er lett å få seg venner, sier Karoline Brenden.

– Det er veldig mye «dirty jokes», sier Ine.

– Men vi er nok jenter til å ha litt jenteprat også. Da får vi stoppet dem.

– Vi stopper dem i guttepratet noen ganger, istemmer Karoline. – Skal dom få lov til å prate sånn i fellesarealet, skal vi òg.

Powered by Labrador CMS