Hva gjør du når eleven tilegner seg det du kan?

Hensikten med denne artikkelen er å komme tett på det som skjer i de situasjonene der den unge lærer av den som har erfaring. Hvilke rekker av små hendelser er det som inngår i disse prosessene?

Noe mer konkret: Artikkelen inviterer til å observere hva som foregår mellom lærer og elev når læreren lykkes med å få eleven til å tilegne seg den yrkeskompetansen som han selv behersker.

For å gjøre slike observasjoner trengs det et skarpt blikk for hva som skjer under samhandlingen.

På hver sin måte har den norske professoren Stein Bråten og den amerikanske bassisten Barry Green skrevet klokt om hva som foregår når praktisk kompetanse formidles mellom mester og elev. Her gjengis utdrag av deres teorier sterkt forenklet:

Teori A: Om å instruere

Green oppsummerer slik: Når en lærer skal instruere en elev til å bli en bedre utøver, har han i hovedsak valget mellom to måter å gjøre det på:

(1) «Gjør slik»-instruksjoner. Her benyttes gjerne uttrykk som: Prøv en gang til; Husk på å …; Gjør det mer slik …; Dette er litt vrient, men …; Nå trenger du en pause; Sørg alltid for …

(2) Oppmerksomhetsinstruksjoner. Her vektlegges elevens egne erfaringer: Legg merke til hva som skjer når du …; Kjenn etter hvordan …; Hvordan opplever du forskjellen mellom å … og …; Lytt etter hvordan …

Slike instruksjoner inviterer eleven til selv å vurdere og finne ut hvilke forbedringer som trengs.

Men læreren er ikke bare instruktør, hun eller han er tidvis også modell på en måte som kan appellere til eleven. Hvordan Bråten forklarer dette, går fram i teori B.

Teori B: Om å følge læreren

Evnen og tilbøyeligheten til å etterligne andre tar vi i bruk allerede tidlig i livet. Det gjelder for eksempel når vi skal lære å gå og å snakke. Voksne er da modell for barnet.

Mindre påaktet er det at dette er en side ved oss som aktiveres og bidrar til læring også i voksen alder.

Denne tendensen til å ta etter det andre gjør, er en medfødt evne. Om dette har Stein Bråten har utviklet en teori han kaller altersentrisk deltakelse. Alter betyr «den andre». Her viser han til at når vi etterligner andre, skjer det at vi av og til handler «som om» vi er den andre person. Det kan være en person som befinner seg i nærheten eller vi ser på en skjerm. Det interessante er at vi da kan leve oss inn i og kopierer den andres atferd – uten helt å være klar over det. Denne måten å være aktiv på er både for unge og voksne ofte en faktor i tilegnelsen av nye ferdigheter. Når slik læring skjer, kaller Bråten det altersentrisk læring.

En ting er det å bevisst å gå inn for å lære av en som kan mer enn oss. Det passer med Green sin teori om de to måtene å instruere på. Bråtens teori handler derimot om eleven: om tilfeller der eleven spontant følger lærerens handlinger, altså uten å gå inn for det – og i øyeblikket uten å være klar over at det skjer. I en undervisningssituasjon kan lærerens bevisste måte å undervise på (Green) og elevens ubevisste måter (Bråten) å lære på foregå parallelt.

Taus kunnskap

Taus kunnskap eller kunnskap som er håndboret eller kroppsbundet, er ord som brukes om den kunnskapen som inngår i praksisen som sykepleiere, lærere, bakere, kunsthåndverkere mfl. utøver. Å sette ord på hva konkret og detaljert som skjer, er imidlertid vanskelig. Nettopp i fag der en ikke kan forklare alt i detalj, vil mye av opplæringen derfor innebære at en tilbyr eleven å følge og samarbeide med en som har erfaring.

Om nyansene i en kompetanse ikke kan beskrives med ord, kan det likevel beskrives som noe av det som foregår i situasjoner der elever faktisk tilegner seg slik ordløs kompetanse.

For å kunne komme på sporet av hva som da skjer, har jeg laget en uhøytidelig observasjonsguide. Den har utgangspunkt i egne erfaringer og teoriene A og B, som allerede er beskrevet. Guiden har ikke annet formål enn å invitere lærere til å være nysgjerrige hva på som foregår i vellykkede læringssituasjoner, for eksempel når de ser kollegaer i en undervisningssituasjon.

Kollegaobservasjon

 Observasjonsguiden består av fem kategorier jeg mener kan brukes når en vil undersøke: Presist hva skjer når lærer og elev samhandler og formålet er å formidle taus kunnskap?

Poenget med denne lille guiden er ikke bare å skulle iaktta hva kollegaer eller andre gjør. Poenget er like mye det at en ved å observere andre lettere også kan bli klar over hva en selv gjør.

En guide for å komme tett på læring

Når du er i posisjon til å kunne observere, kan du oppdage at:

1. Læreren forklarer og instruerer eleven om hvordan arbeidsoppgaven skal utføres.

2. Læreren oppmuntrer eleven til å ha øye og øre for hva som skjer etter hvert som arbeidet går framover.

3. Læreren viser og utfører håndverket, og eleven har oppmerksomheten rettet mot det læreren gjør.

4. Læreren og eleven samarbeider om å utføre arbeidsoppgaven.

5. Læreren og eleven er i dialog.

 Hvilke av de fem aktiviteter som til enhver tid kan observeres, vil veksle, og de vil delvis gå inn i hverandre. Fordelingen mellom de enkelte punktene vil også avhenge av faget og hvor langt eleven er kommet i å tilegne seg ønsket kompetanse.

For øvrig vil relasjonen mellom elev og lærer være avgjør-ende for hva som læres, og hva som kan observeres.

Se og tenk selv

De fleste klasserom og verksteder på en videregående skole kan være gode arenaer for å se hvordan de fem læringsmåtene ovenfor praktiseres.

Å se seg selv mens en er oppslukt av sitt arbeid, er ikke lett. Enklere kan det derfor være å ta en titt på kollegaer.

To fremragende mesterlærere

 Inspirasjonen til å skrive denne artikkelen er hentet fra to mestere: felespilleren Knut Hamre (1952) og steinmur-byggeren Haakon Aase (1949). De er begge usedvanlig dyktige utøvere på hvert sitt fagfelt.

Felles for dem er at en av deres elever har skrevet bok om sin lærer og hans syn på faget og måten å tilegne seg dette på. Eksempler på de fem læringsmåtene nevnt ovenfor lar seg finne i disse bøkene. 

Sluttord

Det tar år å lære et håndverk ordentlig. Å ha som ideal at det meste eller viktigste ved en yrkeskompetanse bør kunne formuleres i ord, kan derfor sees på som en forflatning av faget. Noe må fortsatt læres fra en kropp til en annen, altså modell-læring.

ANVENDT LITTERATUR

Bråten, S. (2007): Dialogens speil i barnets og språkets utvikling. Abstrakt forlag, Oslo

Gallwey, W.T. (1986): The Inner Game of Tennis. Pan Books, NY