Elevene har lært mye av digitale verktøy, men kan ha mistet noen ferdigheter på veien

Det mest konkrete utslaget av dette er Utdanningsdirektoratets tydelige nasjonale anbefalinger om mobilbruk i skolen, som nylig ble lagt fram. Reaksjonene har vært delte, både fra lærere og elever. Noen lærere har uttalt til media at dette var for vagt, at det må et forbud til. Andre er fornøyd med at anbefalingene ivaretar lærerens metodefrihet. Elevorganisasjonen på sin side kaller anbefalingene en autoritær innstramming. Samtidig har flere elever som har blitt intervjuet, sagt at dette er bra, at de trenger hjelp til å legge vekk mobilen for å klare å holde fokus i timene.

Men, som flere har påpekt, selv om mobilen forsvinner, vil elevene fortsatt kunne la seg distrahere av PC-en. Elever som synes timene er lite interessante, kan fort falle for fristelsen til å drive med helt andre ting som er langt mer underholdende, for eksempel å spille sjakk eller sjekke sosiale medier.

De som er elever i videregående nå, har vokst opp i en digitalisert verden. De husker ikke et liv uten Mac, PC, iPad, iPhone og sosiale medier. De har kanskje brukt nettbrett allerede i barnehagen, og i grunnskolen har Chromebooken på et eller annet tidspunkt overtatt for nettbrettet som det viktigste læringsverktøyet.

Begeistring for digitaliseringsbølgen

Mange begeistrede lokalpolitikere rundt om i kommunene har med stor iver kastet seg på digitaliseringsbølgen. Argumentene for å kjøpe inn Chromebook til hele elevgruppen har nok vært litt forskjellige, men jeg velger å tro at de har hatt gode intensjoner, og at det snarere har handlet om å følge med i den digitale utviklingen enn om muligheter for innsparinger på kommunebudsjettet.

Men har elevene egentlig lært seg de digitale ferdighetene de trenger, gjennom å bruke Chromebook i grunnskolen? Mange av oss som er lærere i videregående skole, vil nok umiddelbart svare «nei» på det spørsmålet. Hvert år i forkant av eksamensavviklingen kommer det for en dag at elever både på vg2 og vg3 for eksempel ikke vet hvordan de lagrer en fil lokalt på PC-en. Eller at de ikke vet hvordan de organiserer filene sine i mapper, slik at de skal være lettere å finne igjen.

Læreren er viktigste faktor

Og selv om de har lært mye gjennom å bruke digitale verktøy, har de muligens også mistet noen ferdigheter på veien. For eksempel har det å skrive for hånd blitt en utfordring for mange. Mange av mine språklærerkollegaer har de siste årene begynt å la elevene skrive kun for hånd. De erfarer at det er lettere for elevene å lære ordene og strukturene i språket når de skriver for hånd. Dette finnes det også forskning som støtter opp under, bl.a. flere studier gjort ved NTNU både på barn og voksne, som viser at hjernen er mer aktiv når man skriver for hånd.

I rapporten Digitalisering i grunnopplæring: kunnskap, trender og framtidig kunnskapsbehov utarbeidet av Kunnskapssenter for Utdanning ved Universitetet i Stavanger i 2022 konkluderes det med at digitaliseringen av skolen gir et stort potensial til elevers læring og utvikling. Samtidig understrekes det at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for å utnytte mulighetene med digitalisering i skolen, men at læreren har lite forskningsbasert støtte til utvikling av undervisning. Det påpekes også at det er stor mangel på forskning når det gjelder yrkesfagene. Dette til tross for den omfattende digitaliseringen og automatiseringen av arbeidslivet som vi har sett de siste årene. Rapporten understreker behovet for forskning på pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i yrkesfagene.

Digitaliseringen har uten tvil gitt elevene nye muligheter i læringsarbeidet. Men har det skjedd på bekostning av andre, viktige ferdigheter, ferdigheter elevene ikke tilegner seg like godt som tidligere elevkull?

Må ikke fortrenge papiret

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst. Skjermbruk­utvalget skal levere sin sluttrapport høsten 2024, men har allerede publisert noen av funnene i to delrapporter, der den ene handler om konsekvenser av skjermbruk i skolen. Her viser de til at håndskrift kan forbedre barns finmotorikk og kognitive evner, og at det å skrive for hånd trener elevenes konsentrasjon og kognitive utvikling. De har også funnet at leseforståelsen er bedre når man leser sammen­hengende informasjonstekster på papir enn på skjerm. Videre relaterer de disse funnene til en nedadgående trend i leseferdigheter. På grunnlag av dette understreker de at det er viktig at skjermbruk i skolen ikke fortrenger lesing på papir.

Det å evaluere digitaliseringen i skolen er viktig. Hvilke konsekvenser har digitaliseringen hatt for elevenes læring og de ferdighetene de tilegner seg? Og hvordan kan vi på en bedre måte styre bruk av digitale verktøy i skolen i en retning som gir god læring for alle elever? Dette er sentrale spørsmål. Da er det kanskje greit at vi har fått en kunnskapsminister som ikke er redd for å stille dem?

Artikkelen har også vært på trykk i Yrke nr. 1/2024.