Fra barnehagen til Skeisstøa badevik er det 15 minutter å gå.

– Kom, dette går bra! roper pedagogisk leder Susanne Mjøs Wigum (31) til Matilde Dregelid Døsen (4), som gjør seg klar til å hoppe i sjøen. Tre millimeter neopren skiller den lille kroppen fra ti grader kjølig sjøvann. Det er friskt. Hjelmen sitter fast med klype under haken, og flytevesten er stramt festet utenpå drakten. Fireåringen tar sats og hiver seg uti. Hun ler høyt når den friske spruten fra sjøen treffer henne i ansiktet.

Matilde er ett av seks barn fra Skeisbotnen barnehage som er på ekskursjon til Skeisstøa badevik i Bjørnafjorden kommune for å drive med coasteering. Stranden og området ved sjøen rett sør for Bergen brukes til tur og utforskning av livet i fjæra av barn og ansatte i barnehagen. Coasteering har sin opprinnelse i Storbritannia og ble populært på 1990-tallet. Deltakerne beveger seg langs kysten der de både hopper fra klipper, svømmer og klatrer på store steiner og fjell. Den første delen av navnet er ordet for kyst, og den andre delen er avledet av «mountaineering» (fjellklatring), ifølge Wikipedia. Et viktig moment er at deltakere får mulighet til å utforske områder de vanligvis ikke ferdes i, og aktiviteten kombinerer både svømming og fjellklatring. Det er mest vanlig å coasteere sammen med en lokalkjent guide.

– En gang til! roper Matilde.

– Ikke alle har foreldre som oppsøker strand og fjord med barna sine. Da er det fint at barnehagen kan gi alle en mulighet til å utforske kystområdene våre og få tilhørighet til naturen, sier Susanne Mjøs Wigum (31).

Her sammen med Isolde Agate Landro (5) (t.v.) og Vilde Sæthre Tøssdal (4).

Aksel Balland Dreyer, som nettopp fylte fire år, er med for første gang.

Etter 50 minutter i vannet har de fleste fått nok. Isolde Agate Landro er klar for å vende tilbake til barnehagen. Der venter dusj og deilig lunsj.