Annonse
Debatt

Foreldremøtene i Smedhusåsen barnehage i Østfold har vært en suksess og ført til tettere foreldresamarbeid og økt yrkesstolthet blant de ansatte. Foto: Smedhusåsen barnehage

Barnehagen lagde foreldremøter som ble en suksess

Fagbaserte foreldremøter gir foreldrene mer respekt for de ansatte, et bedre samarbeid og økt stolthet blant barnehageansatte.

Del side


Annonse

Lik Første steg på Facebook

I en verden full av standardiserte opplegg, «quick fix-løsninger» og metoder bestemte vi i Smedhusåsen barnehage oss for å ta i bruk det helt opplagte: Barnehagelærernes, pedagogenes og den kompetente barnehagemedarbeiderens tillærte og erfarte kunnskap, blandet med en stor dose refleksjon, fornuft og et kritisk blikk.

Som profesjonsutøvere er vi nødt til å yte motstand på vegne av oss selv, yrket vårt og barna vi har ansvar for. Og så er det vår oppgave som profesjonsutøvere å formidle til foreldrene hva vi sitter inne med av kompetanse, og hvorfor vi arbeider som vi gjør. Enkelt sagt synliggjøre tankene som ligger bak utførelsen av arbeidet vårt. 

 

Utfordrer hverandre

Noen ganger er det motgang som får deg til å tenke utenfor A4 – boksen. Andre ganger kan det være tilfeldigheter som gjør at du lykkes. Uansett er det en klar fordel å være flere som har det samme ønsket om forandring og utvikling. Som en av mine pedagog-forbilder sa til meg: «Klok blir man sammen med andre».

Det at vi utfordrer og utfyller hverandre, reflekterer og gir hverandre motstand, bidrar til nye tanker og nye innspill.

 

Dårlig oppmøte

Blandingen av motgang, i form av dårlig oppmøte på foreldremøtet vårt, og en frustrasjon over at vi ikke fikk vist fram hva vi sitter inne med som profesjonsutøvere, var bakteppet for at vi startet opp med egne kurskvelder for foreldrene, der vi selv var foredragsholdere.

Vi visste at vi satt på masse kunnskap om hvorfor vi utfører arbeidet vårt som vi gjør. Vi visste også at vi er gode på å implementere fag i barnas hverdag uten at det foregår i en formell læringssituasjon, eller at det griper inn i barnas lek eller aktiviteter.

 

Kompetansedeling

Vi satte oss derfor som mål å synliggjøre kunnskapen barnehagelærerne og barnehageansatte sitter inne med. Samtidig ønsket vi å bedre samarbeidet med foreldrene og fylle foreldremøtet med et innhold som alle kunne dra nytte av.

Foreldrene i sine oppdragerroller og samvær med barna sine, og de ansatte i form av faglig oppdatering og egenutvikling. Kompetansedeling fra ansatte til foreldre. Vi oppdaget fort at det var krevende å ta fatt på. Vi måtte bruke mye tid til forberedelser.

Vi var nødt til å finne fram til et aktuelt tema, fordele ansvarsoppgaver og møtes jevnlig for å samkjøre det vi hadde skrevet.

 

Fornøyde foreldre

Et halvt års arbeid var verdt det. Det møtte opp mange foreldre den første kurskvelden vår, med «Lek» som tema. De uttrykte at dette var en god måte å gjennomføre foreldremøter på.

En av foreldrene skrev i evalueringsskjemaet vi sendte ut i etterkant:

Møtet i går var så bra! Det er så kult at dere tør å være så faglige. Førskolelærere har aldri vært noe flinke til å vise fram hva de besitter av kunnskap og tanker, og hva som ligger bak arbeidet deres. Jeg skryter av dere til alle jeg snakker med.

En annen skrev:

Tusen takk for et flott og super- aktuelt tema! Jeg er veldig imponert over hvor mye arbeid dere har lagt i dette temaet, og ikke minst hvordan dere fikk de forskjellige temaene til å ha en rød tråd igjennom det hele. Dette er på høyde med andre «inspirasjonsforedrag» jeg har hørt om som koster mye penger.

 

Alle ansatte med

På temakvelden om kvalitet i barnehagen holdt 10 ansatte innlegg, mens seks andre hjalp til med organiseringen. De snakket om relasjonsbygging og sosial kompetanse.

For å inkludere alle i personalgruppa (23 stk.) inn mot kurskvelden, jobbet vi med temaet i arbeidsgrupper på personalmøter etter at alle ansatte hadde gitt innspill på hva som er kvalitet i barnehagehverdagen for akkurat dem. Innspillene munnet ut i 23 tettskrevne A4 sider med kvalitetsrefleksjoner. Det er viktig at alle «eier» det vi jobber med og mot. At alle ser verdien i refleksjonene vi gjør oss. En av de ferskeste pedagogene, som ikke har stått foran foreldrene på denne måten før, sa i etterkant av møtet:

Det var jo ikke noe vanskelig å snakke om temaet, for det er jo dette jeg jobber med hver dag, det er jo en del av hverdagen min.

 

Selv om kurskveldene for foreldre medførte mye ekstra arbeid i forkant, ga det mer energi enn det stjal, skriver Royne Berget i Smedhusåsen barnehage
FOTO: Thnikstock.com

 

Klinkekuleeffekt

De faglige kurskveldene våre har fått mye oppmerksomhet i medier, faglige tidsskrifter og i fagmiljøet. Det er stas at arbeidet vårt er blitt lagt merke til, og brukes som eksempler i blant annet boka Foreldresamarbeid i Barnehagen.

 Smedhusåsen barnehage har valgt kompetansedeling som en vitalisering av foreldresamarbeid ved sine temabaserte seminarer for foreldre. Det er en vinn – vinn – situasjon. Forhåpentligvis vil ideen få en klinkekuleeffekt. Flere barnehager kan settes i bevegelse.

I boka står det også:

Prosjektene som Berget redegjør for, er en vei ut av tausheten. Her anspores barnehagens ansatte til selv å synliggjøre sitt arbeid. 
 
Bergets og barnehagens arbeide kan kalles «faglig styrketrening».

Forfatter Ingeborg Tveter Thoresen skriver videre at:

 Berget har rett, slik jeg ser det, når han tror at «det vil medføre økt respekt og anerkjennelse hos politikerne, fordi de får et større innblikk i det faglige arbeidet som faktisk gjøres allerede. Foreldrenes engasjement, sammen med barnehagens ansatte, vil kunne bidra til å styrke oppmerksomheten om kvaliteten i barnehagen.

 

Økt yrkesstolthet

Og selv om kurskveldene medførte mye ekstra arbeid i forkant, ga det mer energi enn det stjal. Vi har derfor fortsatt med kurskveldene i sju år til nå. Gevinsten har vært stor, gjennom å få et tettere foreldresamarbeid og økt yrkesstolthet. Foreldrene har fått mer tillit til oss som fagpersoner og de ønsker mer råd og veiledning. I tillegg er vi som jobber i barnehagen blitt tryggere på oss selv, får hvert år oppdatert noe av fagkunnskapen vår og når hver enkelt ansatt utvikler seg, utvikles også barnehagen som faglig institusjon. Alle parter står igjen som vinnere. Ikke minst barna. 

Følg Utdanningsnytt på Facebook!

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

  

 

Fakta

Denne artikkelen har stått på trykk i Første steg nummer 1 2018

 

Kurskveldene vi har gjennomført

  •  Lek (2011)
  • Barns utvikling og grensesetting (2012)
  • Foreldresamarbeid til barnas beste (2013)
  • Barns utvikling – hvorfor vi gjør som vi gjør, fra teori til praksis (2014)
  • Den verdifulle barndommen (2015)
  • Vennskap og forebygging av mobbing (2016)
  • Kvalitet i Barnehagen – det er de ansatte det kommer an på (2017)
  • Psykisk helse i barnehagen (Nå i 2018)

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!

Fakta

Denne artikkelen har stått på trykk i Første steg nummer 1 2018

 

Kurskveldene vi har gjennomført

  •  Lek (2011)
  • Barns utvikling og grensesetting (2012)
  • Foreldresamarbeid til barnas beste (2013)
  • Barns utvikling – hvorfor vi gjør som vi gjør, fra teori til praksis (2014)
  • Den verdifulle barndommen (2015)
  • Vennskap og forebygging av mobbing (2016)
  • Kvalitet i Barnehagen – det er de ansatte det kommer an på (2017)
  • Psykisk helse i barnehagen (Nå i 2018)