«Barnehagelærere må gripe alle mulighetene hverdagen byr på til å støtte barnas språkutvikling»

Alle hverdagsmøter og rutinesituasjoner er verdifulle språklæringsarenaer for barn. For at disse skal danne grunnlag for språkstimulering må fokuset ligge på barnet og ikke bare på det konkrete som skal utføres i situasjonen.

Dette fordrer barnehagelærere som både er engasjerte og tilstedeværende. Vi må med andre ord ta oss tid til å observere, undre, reflektere og kommunisere med barna. På den måten kan det skapes gode læringssituasjoner som kan støtte barnas språkutvikling.

Hvorfor språkfokus?

Det å lære seg et språk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Dette er fordi språket gir en mulighet til å sette ord på tanker, følelser, undringer, refleksjoner og til å kommunisere med andre.

Fokuset på språk i barnehagehverdagen er viktig, fordi den styrker barnas identitet i tillegg til den emosjonelle, intellektuelle og sosiale utviklingen.

Språklig forbilde

I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver kommer det frem at barnehagen skal arbeide mot at «alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling» (KD, 2017:23). For å arbeide mot retningslinjene er det viktig at vi som barnehagelærere ser og griper alle mulighetene barnehagehverdagen byr på til å støtte barnas språkutvikling.

Dette betyr at barnehagelærere daglig må invitere barna inn i språklige samhandlinger, og være til stede for å støtte dem i disse. For å arbeide med å støtte den helhetlige språkutviklingen er det like viktig at en er bevisst i sin rolle som språklig forbilde i alle rutinesituasjoner og hverdagsmøter med barn, og ikke kun i planlagte didaktiske aktiviteter. På den måten kan barna møte et rikt, variert og inspirerende språkmiljø.

Ulike uttrykksmåter

Barna er prisgitt oss voksne i barnehagen, derfor er det viktig at vi setter ord på hva som skjer i situasjonen og gir barnet en mulighet til å forstå. Det handler ikke om at vi må tvinge barna til å snakke, men gi dem invitasjoner til å uttrykke seg, forstå og til å bli forstått. Vi som barnehagelærere må med andre ord tilrettelegge ut fra enkeltbarnets språklige forutsetninger, samt være oppmerksomme på de ulike uttrykksmåtene.

Få opp øynene, vær til stede med hele deg og grip alle muligheter du har til å invitere barna inn i språklige og meningsfylte samhandlinger i barnehagens mange hverdagsmøter.

• Silje Askjellerud er barnehagelærerstudent, 1. året master i spesialpedagogikk med vekt på tidlig barndom, Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH)