Annonse
Debatt

Profesjonsidentitet handler om både fag, samfunnsoppdrag, identitet og det å brenne for barna, sier praksislærere og styrere i en undersøkelse fra Universitetet i Agder. Illustrasjonsfoto: Fotolia.com

«Det er ikke noe småtteri vi driver med i barnehagen»

Profesjonsidentitet, hva legger dere i det? Spurte vi barnehagelærere og styrere. Å ha et samfunnsmandat og å brenne for barna, var noen av svarene.

Del side


Annonse

Lik Første steg på Facebook

I mylderet av akademiske ord og uttrykk støter vi innimellom på begrep som tilsynelatende fremstår som selvforklarende, likevel klarer vi ikke helt å gripe dem, de blir meningsløse enheter som lever sitt eget liv. Profesjonsidentitet kan fremstå som et slikt begrep. Hva ligger egentlig i dette begrepet? Er det profesjonsidentitet, eller profesjonell identitet vi snakker om?

 

Profesjonell identitet

Vi oppfatter det slik at profesjonsidentitet og profesjonell identitet er to gjensidig påvirkbare fenomener.

Det personlige avtrykket kan knyttes til profesjonell identitet som en mer eller mindre bevisst oppfatning av «meg» som yrkesutøver (Heggen, 2008). Profesjonell identitet viser til den personlige identitetsdanningen som har med utøvelsen av yrkesrollen å gjøre: Hvem er jeg som barnehagelærer, som praksislærer eller som styrer?

Det handler om hvilke egenskaper, holdninger og verdier jeg har, og hvilke kunnskaper og ferdigheter som er grunnlaget for min yrkesutøvelse. Hansbøl og Krejsler (2004) bruker begrepet profesjonell identitet for å sette fokus på de stigende krav til å kunne utvikle en individuell profesjonsstil. Med det mener de å kunne koble de krav som profesjonen stiller med egen personlighet. Profesjonell identitet konstrueres i en prosess i samspill mellom det enkelte individ med sin personlighet og livserfaring og de praksiser, teknikker og verdier som utdannelsen og senere yrkesutøvelse representerer. Profesjonsidentiteten kan, ifølge Larsen og Slåtten (2014), påvirke den profesjonelle identiteten hos noen, men ikke alle, og i ulik grad. De mener at den profesjonelle identiteten endres gjennom følgende faktorer: « ... sosial interaksjon, sosialisering, kultur, erfaring, strukturelle endringer og nye oppgaver» (s. 3).

 

Profesjonsidentitet

Barnehagene i Norge har gjennomgått det mange vil kalle en revolusjon. Fra å være mindre selvstyrte idealistiske foretak til å bli profesjonalisert med blant annet store private barnehagekjeder og tydelige politiske føringer. I 2006 ble Kunnskapsdepartementet opprettet og barnehagen ble formelt en del av utdanningssystemet. Stortingsmelding nr. 41: «Kvalitet i barnehagen», kom som ett etterskjelv etter massiv barnehageutbygging. Økt fokus på forskningsbasert kunnskap og mindre fokus på den profesjonelle inderligheten førte til nye utfordringer og muligheter. I 2012–2013 kommer stortingsmelding nr. 24 «Fremtidens barnehager» med lovnad om ny formålsparagraf, økt bevilgning til kvalitetstiltak, som ny barnehagelærerutdanning i 2013 og strategi for kompetanseutvikling. Dette påvirker synet på barnehagelærerrollen, den enkeltes identitetsforståelse i profesjonen og blir en del av dette store begrepet: profesjonsidentitet.

Vi tok med oss begrepet ut på tur, og ba praksislærene og styrere i tre barnehager om hjelp i vår studie: Barnehagelærer, veileder og praksislærer. En kvalitativ studie, der formålet blant annet er å styrke veiledningskompetansen til praksislærerne i barnehagelærerutdanningen, og å styrke samarbeidet mellom universitet og praksisfelt. Her hadde vi blant flere spørsmål, ett stort spørsmål som vi ønsket svar på: Hva legger dere i begrepet profesjonsidentitet?

 

Relasjonen til barn

Det første vi møtte var yrkesstolthet og de grunnleggende verdiene de knyttet til profesjonsidentitet:

-   Vi er veldig bevisst på våre styrker, vår identitet, vi må stå for at vår profesjon er viktig, at den utdannelsen vi har er viktig. Vi trenger folk som brenner for det!

-   Intervjuer: Brenner for hva?

-   Barna, og det vi holder på med i hverdagen.

 

Det kollektive «vi-et», og selve fundamentet for yrkesutøvelsen, det alt dreier seg om, nemlig relasjonen til barnet (Hennum & Østrem, 2016).

Vi tar med oss spørsmålet videre, og får på vårt neste stoppested et enda dypere innblikk i forståelsen av begrepet.

 

Fag og samfunnsoppdrag

– Det ligger jo litt i ordene, det enkeltes fags identitet. Jeg har jo mange ideer om hva som er bra for barnet, eller viktig for menneskeheten. Men når det blir knyttet til samfunnsoppdraget, min jobb og mitt mandat i alle fall, der ligger liksom min profesjonsidentitet: Hvordan kan jeg gjøre det med mine kunnskaper, mine erfaringer og personlige egenskaper?

– Intervjuer: Så da knytter du det til både fag, samfunnsoppdrag, identitet og oppdrag?

– Ja, vi tenker stort, ikke sant?

Hun henvender seg til sin kollega, som nikker og sier:

– Ja, visjonen er å virkeliggjøre menneskeverdet. Så det er ikke noe småtterier vi driver med!

 

Teori og erfaring

I de videre refleksjonene aner vi det Heggen (2008) beskriver som nærmest sammenfall mellom den individuelle profesjonelle identiteten og den kollektive profesjonsidentiteten. Her er både det kollektive «vi», og det individuelle «jeg» til stede. Det handler om sammensmeltingen mellom teoretisk kunnskap og erfaring, og ikke minst verdier og holdninger som ligger i oss. Det er der den enkeltes profesjonsidentitet blir tydelig, når alt er smeltet sammen. Det hjelper ikke å bare lese seg frem til ting, en må være i kontakt med sine verdier. Det er da profesjonsidentiteten blir synlig. Dette er i tråd med det Hennum og Østrem skriver:

«Profesjonsutøveren skal i alt sitt arbeid hente ressurser fra kunnskap og erfaring, fra etikken og fra samfunnets beskrivelse av profesjonens oppdrag.» (Hennum & Østrem, 2016, s. 19).

 

Studenter i praksis

På spørsmål om praksislæreren kunne sett eller hørt på en student at vedkommende hadde en sterk profesjonsidentitet, svarer en praksislærer i studien:

Litt i forhold til arbeidsmoral, hvor mye studenten er åpen og byr på seg selv i møte med barna.

 

Videre forteller praksislærer om det vedkommende oppfatter som en tydelig utvikling fra første til tredje års studenter. To aspekter trekkes frem. Det ene er endringen i begrunnelser for valg studenten gjør i praksis, fra noe de må, til noe de synes er spennende. Den andre er endringen i praksislærers rolle over tid, fra å være en mer oppdragerpreget praksislærer, til å være vitne til studenter som kommer ut i praksis og vil prøve noe, og viser en helt annen glød.

En forståelse av seg selv som yrkesutøver tar gradvis form og kommer til uttrykk hos dem som er i ferd med å kvalifisere seg for en profesjonell yrkesrolle: «Det handlar om kven en er, og ønskjer å vere.» (Heggen, 2008, s. 321).

 

Beriket tilbake

Vi tok med begrepet profesjonsidentitet på tur, er ennå ikke ved veis ende i forståelsen av begrepet, men har fått innblikk i noen av refleksjonene praksislærene har i møte med begrepet profesjonsidentitet. I refleksjonene aner vi spor av de tre forpliktelsene en profesjonsutøver er bundet av, samfunnsmandatet, kunnskapsgrunnlaget, og etikken (Hennum & Østrem, 2016).

Det som imidlertid trer tydeligst frem er hvilke tilsynelatende «store ord» som dukker opp knyttet til et teoretisk konstrukt som profesjonsidentitet. De knytter profesjonsidentitet tett opp mot overordnede verdier knyttet til samfunnsoppdrag og arbeidsmoral.

Ved å ta med et tilsynelatende tørt og teoretisk begrep ut i praksis, kommer vi beriket tilbake. Når vi underviser dem som har valgt som visjon å virkeliggjøre menneskeverdet, kan vi bare si: Det er ikke noe småtteri de driver med! Det er et privilegium å få ta del i.

 

  • Liv Grendstad Rousseau, Universitetslektor Universitet i Agder 
  • Ingrid Lund, professor Universitet i Agder

 

Litteratur

Granrusten, P.T. (2016). Styrernes profesjonelle identitet. I: K.H Moen, K.Å. Gotvassli & P.T.

Granrusten, (red), (2016).Barnehagen som lærings-
arena. Mellom styring og ledelse. Oslo: Universitetsforlaget

Hansbøl, G. og Krejsler, J., (2004).Konstruktion af professionel identitet–en kulturkamp mellem styring og
autonome i et markedssamfund.
I Moos, L., J. Krejsler & P. Laursen. Relationsprofessioner: lærere, pædagoger og
sygeplejersker, sundhedsplejersker, socialrådgivere og
mellemledere. København: Danmarks Pædagogiske
Universitets Forlag.

Heggen, K. (2008).Profesjon og identitet. I: A. Molander
& L.I. Terum, (red), (2008). Profesjonsstudier. Oslo:
Universitetsforlaget.

Hennum, B.A. & Østrem, S. (2016). Barnehagelæreren som profesjonsutøver. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Larsen, A. K & Slåtten, M.V. (2014) Nye tider, nye
barnehageorganisasjoner.
Bergen, Fagbokforlaget
Vigmostad & Bjørke AS.


Stortingsmelding nr. 41, (2008-2009): Kvalitet i barnehagen, Kunnskapsdepartementet, Oslo.

Stortingsmelding nr. 24, (2012-2013): Framtidens barnehage, Kunnskapsdepartementet, Oslo.

 

Følg Utdanningsnytt på Facebook!

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Fakta

Denne artikkelen har stått på trykk i Første steg nummer 1 2018

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________