Annonse

– Nå er det 12 år siden jeg sluttet som barnehagelærer, og jeg tenker ofte tilbake på den fine tiden jeg hadde som pedagogisk leder i Granåsen barnehage i Namsos, forteller Thomas. Allerede som 16-åring visste han at han ville jobbe i barnehage. Foto:Frode Thingstad

Thomas Brøndbo sa opp jobben som barnehagelærer for å leve ut artistdrømmen

Thomas Brøndbo sa opp jobben som barnehagelærer for å leve ut drømmen om å bli artist på heltid. Skulle musikkarrièren en dag ta slutt, vil han gjerne tilbake til barnehagen hvor han trivdes så godt.

Annonse

 

Lik Første steg på Facebook

Thomas skjønte tidlig at han ville jobbe i barnehage når han ble stor. Interessen for yrket startet da hans mer kjente storebror, Bjarne Brøndbo (53), spurte Thomas om han ville sitte barnevakt. Den profilerte vokalisten i D.D.E. fikk barn tidlig, og da var lillebror Thomas god å ha.

 

Likte å være «barnepike»

 

– Jeg likte rollen som «barnepike», og det var nok de flotte stundene jeg fikk være sammen med de tre guttene som tente gnisten i meg. Jeg syntes det var artig å ligge på gulvet og leke med barna. Og ikke minst lytte til alt de fortalte. Jeg var 16 år da jeg bestemte meg for at jeg ville jobbe i barnehage, forteller Thomas Brøndbo (44). Høsten 1997 flyttet han til Trondheim og startet ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, og etter tre år var han utdannet førskolelærer, som det het da. Thomas fant seg godt til rette og gikk ut med gode karakterer. Han fikk jobb som pedagogisk leder i Granåsen barnehage hjemme i Namsos og var leder på avdelingen for de største barna.

 

Sang sammen med barna

 

Han fikk faglig påfyll og lærte stadig noe nytt da han deltok på kurs- og fagdager, og lærte tidlig å ta ansvar og legge planer for avdelingen han hadde ansvaret for.

– Min spesialkompetanse må være at jeg er glad i barn. Jeg liker å holde på med unger, ligge på gulvet og leke og dulle med dem. Ha barn sittende på fanget. Snakke med dem og høre hva de har på hjertet. Og gi omsorg og et klapp på skulderen når det trengs. Kos og skryt. Rett og slett en empatisk og god omsorgsperson som bryr seg. Det føler jeg er mine kvaliteter som barnehagelærer, sier Thomas.

– Fikk du brukt musikken i jobben din?

– Jeg var så heldig at barnehagen hvor jeg jobbet kjøpte et piano da jeg ble ansatt. Dette brukte jeg flittig under musikk- og sangstundene våre. Jeg sang mye sammen med barna. Sang og musikk ble en svært populær aktivitet i barnehagen – både som hygge, kos og dans.

 

Ville leve ut drømmen

 

– Jeg stortrivdes i jobben, men jeg hadde også et mål med musikken jeg holdt på med. En drøm om å bli musiker og popstjerne på heltid, forteller Thomas. Derfor søkte han og fikk innvilget ett års permisjon i 2006.

– Da jeg så at jeg i likhet med brødrene mine kunne leve av musikken, sa jeg opp jobben som barnehagelærer. Jeg sluttet for å leve ut den store drømmen om å bli musiker på heltid, minnes musikeren.

– Kommer dagen da jeg ikke lenger klarer å leve av musikken, vil jeg mer enn gjerne tilbake til jobben som barnehagelærer. Det er ikke alle forunt å ha en jobb man virkelig trives i. Det har jeg i dag – og det hadde jeg også i barnehagen. Den flotte tiden sammen med barna og kollegene i Granåsen barnehage, glemmer jeg aldri. Og jeg kommer gjerne tilbake. Det har jeg alltid sagt!

 

Thomas Brøndbo sa opp jobben som førskolelærer og fulgte drømmen om å bli artist på heltid. Nå er han en ettertraktet entertainer som turnerer over hele landet. Her fra en av hans konserter på Antikvariatet i Trondheim.
FOTO: Frode Thingstad

Savnet mannlige kolleger

 

Thomas var eneste hane i kurven og hadde kun kvinnelige kolleger. Han sier han savnet en mannlig kollega som han også kunne ta «mannepraten» med. Og bedyrer at han slettes ikke har noe mot damer, men sier han gjerne ville hatt flere menn å støtte seg til. Et savn han tror mannlige kolleger føler også i dag. For andelen menn som jobber i barnehage, er fortsatt ikke der den bør ligge.

– Hva skal til for å få flere menn i yrket?

– Det er kanskje ikke så kult å være barnehagelærer, og det er heller ikke det best betalte yrket. Så går man etter det, har man ikke noe der å gjøre. Jeg mener det må brenne en flamme i deg – nærmest et kall – i likhet med dem som ønsker å bli sykepleiere. En må kjenne gløden det er for å jobbe i barnehage. Slik jeg gjorde da jeg bestemte meg som sekstenåring.

– Gikk du selv i barnehage?

– Nei, jeg var så heldig å ha en hjemmeværende mamma som tok godt vare på oss. Det var min barnehage. Der var det ikke mange rammeplaner, men du verden hvor godt vi hadde det med masse kjærlighet og omsorg. Men begge døtrene mine gikk i barnehage. Jeg savner foreldrekveldene og de hyggelige juleavslutningene i barnehagen, minnes Thomas.

– Det faglige innholdet er selvfølgelig viktig, men jeg mener det er minst like viktig at vi lærer barna tidlig hva som er rett og galt, vanlig folkeskikk som å vente på tur, sier den tidligere barnehagelæreren, mens han nyter stillheten på idylliske Bakklandet i Trondheim.
FOTO: Frode Thingstad

Nyhetsbrev




Les mer om nyhetsbrevet her



 
 

Utdanningsnytt på Facebook!

Fakta

Denne artikkelen har også stått på trykk i Første steg nummer 3 2018

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!