Annonse

Disse kjennetegnene på overgrep av barn kan du se etter

Er barnet trist eller aggressivt? Er det ukritisk til hvem det omgås, eller trekker barnet seg tilbake i frykt? Det kan være tegn på overgrep.

Annonse

Lik Første steg på Facebook

Hver tjuende person i Norge har blitt utsatt for alvorlig vold fra sine foresatte i barndommen, ifølge Bufdir. Det gjelder 1 av 5 norske kvinner og nesten 1 av 10 menn. De færreste får beskyttelse og hjelp mens de er under 18 år, viser nasjonale og internasjonale studier.

– I de tilfellene dette skjer, har det som oftest gått mange år fra første overgrep og til noen får vite om det. Dette er svært alvorlig, sier sosionom og forsker, Siri Søftestad. Sammen med Øivind Aschjem er hun en av initiativtakerne til reddesmå.no, et nettverk som arbeider for å bekjempe vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. De har også utgitt boka Hvis klær kunne fortelle.

 

Fakta

Kjennetegn på overgrep

 

0–2 år

Generell mistrivsel og ubehag. Angst under stell og bleieskift. Klamrende og sutrende. Skriketokter og/eller panikkanfall. Forstyrret søvnmønster.

 

3–5 år

Uttalte fysiske plager: Uttalte smerter i mageregion og/eller hode, eller sårhet og smerte i underlivet. Problemer med å tisse eller bæsje etter bleieslutt.

Psykiske plager: Gjentatte mareritt hvor barnet virker panisk og utrøstelig. Virker fjern, har stirrende blikk, fortvilet, engstelig og depressiv. Spisevegring generelt, eller i forhold til mat som kan minne om sæd eller penis.

Seksuell atferd: som er uvanlig hyppig. Tegner og forteller om seksuell aktivitet som de naturlig ikke skulle kjenne til. Viser seksuelle bevegelser og krenkende handlinger i lek, eller sammen med voksne.

Uttalelser: Forteller at de er utsatt for overgrep. Sier at det er noe de ikke tør, vil eller kan snakke om.

 

Fra 6 år

I tillegg til symptomene over kan barna gi uttrykk for:

Uttalte fysiske plager: Psykisk vondt i hode eller mage eller spiseproblemer.

Tilbaketrekking: Isolerer seg, mimikkfattige, innadvendte og deprimerte. Stikker seg bort og viser uvilje mot å være med omsorgsperson på hyttetur for eksempel.

Utagerende: aggressive, vanskelige, hyperaktive, sint og uforutsigbar.

 

Kilde: udir.no

 

Uttrykk gjennom lek

Barn som ikke har det bra, har ulike måter å vise det på, ifølge forskeren.

– Små barn uttrykker seg gjennom lek, og kan plumpe ut med deler av sin erfaring. Da gjelder det å være årvåken og følge opp med positiv nysgjerrighet, sier hun.

Noen av de utsatte barna viser hvordan de har det gjennom tristhet eller aggresjon, mens andre trekker seg fryktsomt tilbake, eller er ukritisk til hvem de hengir seg til.

– Det finnes et mangfold av smerteuttrykk. Det viktige er at de voksne blir godt kjent med barna, sier Søftestad.

 

– Små barn uttrykker seg gjennom lek, og kan plumpe ut med deler av sin erfaring om vold og overgrep. Da gjelder det å være årvåken og følge opp med positiv nysgjerrighet, sier sosionom og forsker, Siri Søftestad, som sammen med Øivind Aschjem har gitt ut bok om temaet.
FOTO: Therese Klokset

 

 

Får diagnose, ikke hjelp

Hun mener voksne og fagfolk spesielt, har et stort forbedringspotensial når det gjelder å oppdage signaler på at barn ikke har det godt, og å finne ut hva signalene betyr.

– Noen ganger er tegnene barnet gir så svake at de lett drukner i hverdagen. Når barnets oppførsel og symptomer er tydeligere, er det likevel ikke sikkert de voksne undersøker om vold, overgrep eller omsorgssvikt er grunnen, påpeker forskeren.

Søftestad forteller at mange barn har blitt misforstått fordi voksne har tolket signalene deres feil, eller fordi fagfolk har vært mer opptatt av å fjerne barnets symptomer.

– Barn har fått hjelp for sine lærevansker, sin ADHD, angst og depresjon, men årsakene til problemene har fått stå urørt, fordi man er redd for å ta feil, sier Søftestad.

Hun mener barn trenger modige voksne som tør å si ifra.

– Fagpersoner har en plikt, både juridisk og moralsk, til å ta tak i bekymringer, sier Søftestad.

 

Fakta

Barn som utsettes for overgrep - tips til barnehagene

 

Alle ansatte må få en felles faglig forståelse av hva vold og overgrep er, og hvordan det skader barn.

Ha handlingsplaner for hvordan gå frem ved bekymring og lag samarbeidsrutiner.

Hver ansatt må «gå i seg selv» og jobbe med sine personlige vegringer. De kan være ulike fra person til person. Identifiser hva som er «din propp» og gjør noe aktivt for å kvitte deg med den.

 

Kilde: Siri Søftestad

 

De dyrebare første årene

– Dersom barna utsettes for vold eller seksuelle overgrep, skades funksjonene som er sentrale for hvordan barn kan forholde seg til seg selv, andre og virkeligheten. I tillegg brytes barnets grunnleggende menneskerettigheter, sier Søftestad og fortsetter:

– Etter å ha undervist en rekke barnehageansatte, har jeg et inntrykk av at de fleste har hatt minimalt eller ingenting om temaet i løpet av utdannelsen.

Hun påpeker at mange heller ikke har fått deltatt på kurs i ettertid, og viser til at bare 5 prosent av bekymringsmeldingene til norske barnevernstjenestene kommer fra barnehagene.

 

Hva vet du om vold og overgrep?

F.v: Kjell-Torstein Orseth, pedagogisk leder, Ilsvika barnehage i Trondheim.
– Jeg har litt kunnskap og har lest en del om temaet, som hvilke tegn jeg skal se etter og hvilke spørsmål man kan stille. Det er en viktig kompetanse å ha når man jobber med barn.

Joakim Aleksander Grenvik, pedagogisk leder, Leangen Kulturbarnehage i Trondheim.
– Jeg hadde én dag i løpet av utdanningen om temaet, og det var nyttig. Det bør være mer av det i utdanningen. Vår barnehage har gode beredskapsplaner, slik at vi alltid vet hva vi skal gjøre hvis vi er bekymret. Vi drøfter temaet jevnlig på personalmøter, men kan alltid bli bedre.

Ingrid Elisabeth Lervåg Gjersvold, pedagogisk leder, Valset og Kystadåsen barnehager i Trondheim.
– Under min utdannelse hadde vi én uke med temaet, og jeg skulle ønske det var mer. Med bedre kunnskap ville jeg lettere stilt de rette spørsmålene til barn, og visst hva jeg skulle gjort.

Ada Stuge Evjen, pedagogisk leder, Stjernemyra barnehage i Oslo.
– Jeg hadde et heldagskurs om temaet seksuelle overgrep mot barn da jeg gikk på DMMH. Det glemmer jeg aldri. Det rystet ved marg og bein og pausene besto i gråt. Vi har også hatt kurs i regi av Bydel Alna, med gode foredragsholdere.
FOTO: Privat

 

Beredskapsplan

– Vi som arbeider med barn er usikre når det gjelder vold og seksuelle overgrep, som hva man gjør når et barn forteller om overgrep, sier Inger Marie Dyrseth, enhetsleder ved Barnas Hus barnehage i Molde. Hennes ansatte har deltatt på kurs om vold og seksuelle overgrep mot barn, i regi av Senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO). 

– Kurset satte fokus på handlingskompetanse hos de ansatte, slik at vi skal bli trygge på hva vi gjør når barn forteller, eller ansatte får mistanke om noe. Alle barnehageansatte skal kjenne til varslingsrutiner og opplysningsplikten til barnevernet, sier Dyrseth. Hun mener det er viktig å ha en godt fungerende beredskapsplan med rutiner og konkrete tiltak.

 

Utdanningsnytt på Facebook!

Fakta

Denne artikkelen leser du også i Første steg nr. 2 / 2018

 

Kjennetegn på overgrep

0–2 år

Generell mistrivsel og ubehag. Angst under stell og bleieskift. Klamrende og sutrende. Skriketokter og/eller panikkanfall. Forstyrret søvnmønster.

3–5 år

•   Uttalte fysiske plager: Uttalte smerter i mageregion og/eller hode, eller sårhet og smerte i underlivet. Problemer med å tisse eller bæsje etter bleieslutt.

•   Psykiske plager: Gjentatte mareritt hvor barnet virker panisk og utrøstelig. Virker fjern, har stirrende blikk, fortvilet, engstelig og depressiv. Spisevegring generelt, eller i forhold til mat som kan minne om sæd eller penis.

•   Seksuell atferd: som er uvanlig hyppig. Tegner og forteller om seksuell aktivitet som de naturlig ikke skulle kjenne til. Viser seksuelle bevegelser og krenkende handlinger i lek, eller sammen med voksne.

•   Uttalelser: Forteller at de er utsatt for overgrep. Sier at det er noe de ikke tør, vil eller kan snakke om.

Fra 6 år

I tillegg til symptomene over kan barna gi uttrykk for:

•   Uttalte fysiske plager: Psykisk vondt i hode eller mage eller spiseproblemer.

•   Tilbaketrekking: Isolerer seg, mimikkfattige, innadvendte og deprimerte. Stikker seg bort og viser uvilje mot å være med omsorgsperson på hyttetur for eksempel.

•   Utagerende: aggressive, vanskelige, hyperaktive, sint og uforutsigbar.

Kilde: udir.no

 

 

Tips til barnehagene

1. Alle ansatte må få en felles faglig forståelse av hva vold og overgrep er, og hvordan det skader barn.

2. Ha handlingsplaner for hvordan gå frem ved bekymring og lag samarbeidsrutiner.

3. Hver ansatt må «gå i seg selv» og jobbe med sine personlige vegringer. De kan være ulike fra person til person. Identifiser hva som er «din propp» og gjør noe aktivt for å kvitte deg med den.

Kilde: Siri Søftestad

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!

Fakta

Denne artikkelen leser du også i Første steg nr. 2 / 2018

 

Kjennetegn på overgrep

0–2 år

Generell mistrivsel og ubehag. Angst under stell og bleieskift. Klamrende og sutrende. Skriketokter og/eller panikkanfall. Forstyrret søvnmønster.

3–5 år

•   Uttalte fysiske plager: Uttalte smerter i mageregion og/eller hode, eller sårhet og smerte i underlivet. Problemer med å tisse eller bæsje etter bleieslutt.

•   Psykiske plager: Gjentatte mareritt hvor barnet virker panisk og utrøstelig. Virker fjern, har stirrende blikk, fortvilet, engstelig og depressiv. Spisevegring generelt, eller i forhold til mat som kan minne om sæd eller penis.

•   Seksuell atferd: som er uvanlig hyppig. Tegner og forteller om seksuell aktivitet som de naturlig ikke skulle kjenne til. Viser seksuelle bevegelser og krenkende handlinger i lek, eller sammen med voksne.

•   Uttalelser: Forteller at de er utsatt for overgrep. Sier at det er noe de ikke tør, vil eller kan snakke om.

Fra 6 år

I tillegg til symptomene over kan barna gi uttrykk for:

•   Uttalte fysiske plager: Psykisk vondt i hode eller mage eller spiseproblemer.

•   Tilbaketrekking: Isolerer seg, mimikkfattige, innadvendte og deprimerte. Stikker seg bort og viser uvilje mot å være med omsorgsperson på hyttetur for eksempel.

•   Utagerende: aggressive, vanskelige, hyperaktive, sint og uforutsigbar.

Kilde: udir.no

 

 

Tips til barnehagene

1. Alle ansatte må få en felles faglig forståelse av hva vold og overgrep er, og hvordan det skader barn.

2. Ha handlingsplaner for hvordan gå frem ved bekymring og lag samarbeidsrutiner.

3. Hver ansatt må «gå i seg selv» og jobbe med sine personlige vegringer. De kan være ulike fra person til person. Identifiser hva som er «din propp» og gjør noe aktivt for å kvitte deg med den.

Kilde: Siri Søftestad