Annonse

De voksne er mer med i leken enn før vi startet med kvalitetsprosjektet Flik, forteller enhetsleder Solveig M. Voie i Taremareskogen barnehage. Her sammen med barna Mille Gundersen Dørum (5) (f.v.) Ada Kjellevik Olsen (5) og Vilde Angel-Dalane (5). Foto: Line Fredheim Storvik

I Taremareskogen barnehage må de ansatte leke med barna

Barnehagen har startet med nye, små lekegrupper og krav om at ansatte må leke med barna. Det har ført til at barna trives bedre.

Annonse

Lik Første steg på Facebook

Taremareskogen barnehage har vært med i det som trolig er Nordens største kommuneprosjekt for å forbedre kvaliteten i barnehagene og skolen; Flik. Det har gitt resultater. Flere barn trives, færre blir mobbet, barns språk og sosiale ferdigheter er bedre, og det er mindre forskjeller mellom barnehagene, viser tre undersøkelser blant ansatte, barn og foreldre i kommunens barnehager fra 2013 til 2017. Prosjektet omfatter alle barn fra 0 til 16 år i Kristiansand.

 

Fra individ- til systemfokus

En av forklaringene på de gode resultatene er at de barnehageansatte gikk fra å ha fokus på individet til å ha fokus på systemet.

–Før Flik sa vi ofte at «Lise kommer ikke inn i lek – hva er det med Lise?» Nå spør vi: «Hva skjer i samspillet mellom Lise og omgivelsene når hun ikke kommer inn i lek»? forklarer en av prosjektlederne Marianne Godtfredsen. Hun sier det var viktig å legge ansvaret for barnas læringsmiljø på de voksne, og ikke å skylde på barnegruppa de har.

–Det er slutt på at vi skal anta, tro, føle og oppleve at barna har det bra, vi skal vite at kvaliteten er bra, sier Godtfredsen. Hun er barnehagelærer, spesialpedagog og fagutvikler hos oppvekstdirektøren i Kristiansand kommune.

 

Analyserer kroppsspråket

I Taremareskogen barnehage viste de første undersøkelsene at ikke alle barna trivdes i barnehagen, og at jentene trivdes mindre enn guttene. Barnehagen delte jenteklikkene i nye lekegrupper og oppfordret foreldrene til å ta med forskjellige barn hjem. Det første til at flere trivdes bedre, ifølge den siste undersøkelsen.

–Før var vi mer opptatt av å korrigere barnets atferd. Nå analyserer vi faktorene rundt barnet som gjør at det ikke trives. Vi jobber med relasjonene mellom voksne og barn; går blant annet inn og ser på de voksnes kroppsspråk og mimikk. Et barn kan se på de voksne hva de mener uten at de voksne har sagt noe, forteller enhetsleder Solveig M. Voie i Taremareskogen barnehage. Alle ansatte har hver måned et PA-møte, et møte med pedagogisk analyse av hendelser som har skjedd siden sist.

–Når vi tar opp utfordringer blir alle bevisste på og enige om hva vi skal jobbe med. Det gir alle trygghet på hva vi skal si og gjøre for å møte barna, sier pedagogisk leder Randi Josefine Martinsen. Hun sier de ansatte også har endret stemmebruk og ordvalg.

–Barna tar bedre imot beskjeder når du har rolig, enn høy stemme. Vi er også opptatt av at voksne kan si unnskyld om de har tatt feil, sier Martinsen.

 

Lekegruppa har gjort at ingen barn vandrer rundt lenger når de kommer, og det er en roligere atmosfære, forteller pedagogisk leder Randi Josefine Martinsen. Barna, som Linus Larsen Magnusson (f.v.), blir godt kjent med flere barn og voksne.
FOTO: Line Fredheim Storvik

Slutt på «brannslukking»

De har også jobbeseminar der de reflekterer over egen praksis. Målet er å skape et godt og trygt arbeidsmiljø.

–Det er viktig å gå inn i oss selv og være bevisste voksne. Vi må tørre å si ifra for å bli bedre. Vi snakker om at det er handlingen som må justeres, og at det ikke er noe galt med deg som person. Vi skal spille hverandre gode, påpeker Voie. Pedagogisk leder Stine Olsen forteller at kvalitetsprosjektet har hjulpet ansatte til å tenke på miljøet rundt barnet og ikke bare på barnet alene.

–Vi er blitt mer bevisst på læringsmiljøet. Vi har endret syn på straks-
tiltak og slipper «brannslukking». Jeg vil påstå at synet på barna og deres verdi har blitt styrket i personalgruppa, sier hun. De har også oppdaget at noe de trodde var en utfordring ikke var det likevel, slik som garderobesituasjonen.

–Det var overgangen fra lek til påkledning vi måtte endre på, sier Olsen.

 

Pedagogisk leder Stine Olsen forteller at kvalitetsprosjektet har hjulpet ansatte til å tenke på miljøet rundt barnet og ikke bare på barnet alene. Her leser hun ute for Petter Norheim Sirevaag (f.v.) og Florian Johan Fronth.
FOTO: Taremareskogen barnehage

Lekevalg

Barnehagen har også opprettet lekevalg med inntil 5 barn og en voksen i gruppa daglig. Barna kan velge mellom fem aktiviteter når de kommer, og er togbanegruppa full må de velge spill-gruppa eller bilgruppa.

–Lekegruppene har gjort at ingen barn vandrer rundt lenger når de kommer, og det er en roligere atmosfære, forteller pedagogisk leder Randi Josefine Martinsen. Barna bytter gruppe etter 15–20 minutter og har fått flere relasjoner med både barn og voksne. De har også «hjertesamlinger» med barna der de har fokus på vennskap og snakker om hvordan barn og voksne er mot hverandre.

 

Linus Larsen Magnusson (3) (t.v.) og Synne Agathe Vaaga er hver dag med i små lekegrupper der ansatte, som assistent Marianne Thorsen, leker sammen med dem.
FOTO: Line Fredheim Storvik

Må leke ute og inne

De voksne må også leke med barna, både inne og ute. 

–Arbeidet vårt er å være sammen med barna og ikke stå og prate sammen. Det fører til at de voksne blir mer kjent med flere barn, og de er mer bevisste på å sette barn i gang med lek, eller være støttespillere. Det er viktig at barna kjenner seg trygge og har det godt her, sier Voie. Under måltidene har de også små grupper med seks barn og en voksen som sitter atskilt fra hverandre. Det bidrar til gode samtaler og at barna lærer sosiale ferdigheter og språk. Voie forteller at det var utfordringer med Flik i starten, fordi det tok tid og målene, spesielt for assistenter og fagarbeidere, var høytsvevende med vanskelig språk.

–Våre gode PA-ledere har veiledet dem og funnet et passende språk, så nå er praksisen en naturlig del av hverdagen, forteller Voie. De ansatte har fått et felles språk og jobber mye med felles barnesyn.

 

Store kvalitetsforskjeller

–Vi vil ikke fremstå som vi har alt på stell, det er fremdeles barn som opplever å bli mobbet i Kristiansand-barnehagene, sier prosjekt-
leder Marianne Godtfredsen.
Forskning viser at mellom 8 og 10 prosent av norske barnehagebarn opplever mobbing.

–Det har vært store kvalitetsforskjeller mellom barnehagene. Det ønsket vi å redusere. Alle barn skal bli møtt med samme kvalitet, forteller Godtfredsen. Målet med Flik er en felles kompetanseheving for personalet i alle barnehager og skoler i Kristiansand og å skape et inkluderende læringsmiljø som gjør at barna trives.

 

De voksne er mer med i leken enn før vi startet med kvalitetsprosjektet, forteller enhetsleder Solveig M. Voie i Taremareskogen barnehage. Her sammen med barna Ada Kjellevik Olsen (5) (f.v.), Petter Norheim Sirevaag (5), Theodor Reinertsen (5), Vilde Angel-Dalane (5) og Mille Gundersen Dørum (5)
FOTO: Line Fredheim Storvik

Kvalitetsbarometer

De ansatte i Kristiansand-barnehagene omtales som profesjonelle voksne og skal jobbe mot tre felles mål og seks kvalitetsverdier (se liste s. 6).

–Når folk skal vurdere kvaliteten i barnehagen skal de knytte det til de seks verdiene, som er et kvalitets-
barometer, forklarer Godtfredsen.
Det viktigste er hva som er opplevd god kvalitet for barna, som er å få venner og å ha noen å leke med, ifølge barna i Flik-undersøkelsen.

– Vi ser av resultatene at det å høre til skaper vennskap og trivsel, som igjen fører til at barna utvikler seg mer, lærer mer og blir rausere med andre, sier prosjektlederen.

–En slik kvalitativ forbedring i barnehagetilbudet i en hel kommune er trolig ikke tidligere dokumentert i Skandinavia. Resultatene viser at det er mulig å utvikle kvalitet i barnehagen, sier pedagogikkprofessor Thomas Nordahl ved Høgskolen Innlandet, som er en av forskerne i Flik-prosjektet.

 

Hva er god kvalitet?

Professor Thomas Moser sier det finnes forskjeller på hva vi anser som god barnehagekvalitet i Europa.

–Men våre studier viser at det finnes forbausende flere likheter enn forskjeller, sier Moser. Han er professor ved Høgskolen i Sør-Øst- Norge og er en av forskerne i den store europeiske studien Care, som omfatter 11 land og har gitt ut over 25 rapporter om kvalitet i barnehagen. Et kriterium på god kvalitet er at barnehagen har et miljø som bidrar til å styrke barns utvikling og trivsel. God kvalitet er også å høre barnas mening og å se på barndom som en viktig verdi.

–Det er store kulturelle forskjeller i barnehagene, men ser vi på læreplanene er det mange likheter som fagområder og fokuset på barnet i sentrum. Praksisen er likevel ulik, påpeker Moser. Barnehagens struktur påvirker også hva ulike land definerer som god kvalitet.

–Muligheten for samspill er en annen i en fransk barnehage med 1 voksen på 28 barn, enn i en norsk barnehage med 16 barn på tre voksne, og vi justere kravene til kvalitet ut fra det, sier Moser. God barnehagekvalitet har, ifølge forskeren, best effekt for barn fra familier med lav utdanning.

Følg Utdanningsnytt på Facebook!

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

 

 

Fakta

Denne artikkelen har stått på trykk i Første steg nummer 1 2018

FLIK

  • Står for Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i Kristiansand.
  • Prosjekt over 4 år med tre kartleggingsundersøkelser om barns trivsel, utvikling og læringsutbytte. Barn, ansatte og foreldre har deltatt.
  •  Er nå en del av barnehagenes og skolenes daglige drift.
  • Omfatter 68 private og kommunale barnehager med ca. 3500 barn og 10.500 skoleelever fra 0 til 16 år og 2500 ansatte.
  • Forskere fra Universitetet i Ålborg, Universitetet i Agder og Høgskolen i Hedmark har vært med.
  • Tre felles mål for barnehage og skole: Et inkluderende læringsmiljø som gjør at barna trives bedre, lærer mer og det er mindre mobbing.
  • Resultater:
  • Barna trives bedre i barnehagen. De blir i mindre grad ertet og plaget enn før og har venner.
  • Barns språk og sosiale ferdigheter er bedre.
  • Barnehagene har fått bedre kvalitet, og det er mindre
  • variasjon mellom barnehagene.
  • Foreldrene er litt mer fornøyd med barnehagene i 2017 enn
  • i 2013.

Kilde: www.kristiansand.kommune.no/flik

6 kvalitetsverdier

  • Barnehager i Kristiansand skal vuderes ut fra disse kriteriene:
  • Barn, unge og voksen har en absolutt verdi.
  • Barn og unge vil lære, og vil vise at de har lært.
  • Si «du vil når du kan», i stedet for «du kan når du vil». Det er de profesjonelle voksnes ansvar å hjelpe barnet med å kunne.
  • Barn og unge som finner mening og deltar: Hva er god kvalitet for gutter? Løper Anders i gangen fordi det er gøy, eller fordi han kjeder seg? Det er de profesjonelle voksnes ansvar å ha et bra tilbud til barna.
  • Barn og unge som får medopplevelse samarbeider: Gode relasjoner barna mellom er viktig for å unngå utenforskap.
  • Alle barn skal oppleve at de er betydningsfull i fellesskapet, uavhengig av forutsetninger.

Kilde: Spesialpedagog og barnehagelærer Marianne Godtfredsen, prosjektleder i Flik

 

God barnehagekvalitet

Care er en studie med 3400 foreldre og 3200 barnehageansatte i 11 europeiske land; Norge, Belgia, Danmark, Finland, Tyskland, Hellas, Italia, Nederland, Polen, Portugal og England. Studien er i regi av EU. Care definerer god barnehagekvalitet slik:

På statlig og regionalt nivå
Felles retningslinjer og mål for barnas trivsel, læring og utvikling. Rammeplan med nasjonale retningslinjer med mulighet for lokale tilpasninger. En time i uken til faglig utvikling for å utvikle egen praksis. Eget system for å måle barnehagene i alt fra sikkerhet, hygiene og faglig utvikling til arbeidsforhold og pedagogiske planer.

Barnehagene
Følger nasjonale standarder for gruppestørrelse, sikkerhet, hygiene, voksentetthet og ansattes utdanning. Barna skal ha et stille område og mulighet for fysisk aktivitet inne og ute. Har god kontakt med andre instanser barna måtte trenge hjelp fra.

I barnegruppen
Skape et positivt miljø preget av varme, nærhet, entusiasme og gode relasjoner mellom ansatte og barna og barna imellom. De ansatte hever sjelden stemmen, bruker aldri fysisk avstraffelse eller sarkasme for å sette grenser. De ansatte er sensitive for hvert enkelt barn og møter barnas behov.
De ansatte tar barnas perspektiv, lar barna ta initiativ og være med å bestemme i lek og aktiviteter. Har aktiviteter i mindre grupper og en-til-en-kommunikasjon.De ansatte bidrar til relasjoner og samarbeid barna imellom og sørger for at de føler tilhørighet. Tilbyr barna aktiviteter inne og ute som gir dem mulighet til å utforske, oppdage, løse problemer, og late som. Ansatte dokumenterer daglig barnas aktiviteter gjennom observasjon eller andre verktøy. Ansatte har god dialog med foreldre.

For det enkelte barnet
Barnet trives og har gode relasjoner til ansatte og andre barn.
Barna føler seg respektert, verdsatt og trygge og tør å vise følelser. Barna får delta i meningsfulle og utfordrende aktiviteter tilpasset barnets nivå og som bidrar til utvikling. Barna får hjelp til å utvikle litt potensial, motoriske ferdigheter, lærer å regulere følelser og får sosial kompetanse, som bidrar til god mental helse.

Kilde: Care–Curriculum and Quality Analysis and Impact Review of European Early Childhood Education and Care (2017).

 

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________

Fakta

Denne artikkelen har stått på trykk i Første steg nummer 1 2018

FLIK

  • Står for Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i Kristiansand.
  • Prosjekt over 4 år med tre kartleggingsundersøkelser om barns trivsel, utvikling og læringsutbytte. Barn, ansatte og foreldre har deltatt.
  •  Er nå en del av barnehagenes og skolenes daglige drift.
  • Omfatter 68 private og kommunale barnehager med ca. 3500 barn og 10.500 skoleelever fra 0 til 16 år og 2500 ansatte.
  • Forskere fra Universitetet i Ålborg, Universitetet i Agder og Høgskolen i Hedmark har vært med.
  • Tre felles mål for barnehage og skole: Et inkluderende læringsmiljø som gjør at barna trives bedre, lærer mer og det er mindre mobbing.
  • Resultater:
  • Barna trives bedre i barnehagen. De blir i mindre grad ertet og plaget enn før og har venner.
  • Barns språk og sosiale ferdigheter er bedre.
  • Barnehagene har fått bedre kvalitet, og det er mindre
  • variasjon mellom barnehagene.
  • Foreldrene er litt mer fornøyd med barnehagene i 2017 enn
  • i 2013.

Kilde: www.kristiansand.kommune.no/flik

6 kvalitetsverdier

  • Barnehager i Kristiansand skal vuderes ut fra disse kriteriene:
  • Barn, unge og voksen har en absolutt verdi.
  • Barn og unge vil lære, og vil vise at de har lært.
  • Si «du vil når du kan», i stedet for «du kan når du vil». Det er de profesjonelle voksnes ansvar å hjelpe barnet med å kunne.
  • Barn og unge som finner mening og deltar: Hva er god kvalitet for gutter? Løper Anders i gangen fordi det er gøy, eller fordi han kjeder seg? Det er de profesjonelle voksnes ansvar å ha et bra tilbud til barna.
  • Barn og unge som får medopplevelse samarbeider: Gode relasjoner barna mellom er viktig for å unngå utenforskap.
  • Alle barn skal oppleve at de er betydningsfull i fellesskapet, uavhengig av forutsetninger.

Kilde: Spesialpedagog og barnehagelærer Marianne Godtfredsen, prosjektleder i Flik

 

God barnehagekvalitet

Care er en studie med 3400 foreldre og 3200 barnehageansatte i 11 europeiske land; Norge, Belgia, Danmark, Finland, Tyskland, Hellas, Italia, Nederland, Polen, Portugal og England. Studien er i regi av EU. Care definerer god barnehagekvalitet slik:

På statlig og regionalt nivå
Felles retningslinjer og mål for barnas trivsel, læring og utvikling. Rammeplan med nasjonale retningslinjer med mulighet for lokale tilpasninger. En time i uken til faglig utvikling for å utvikle egen praksis. Eget system for å måle barnehagene i alt fra sikkerhet, hygiene og faglig utvikling til arbeidsforhold og pedagogiske planer.

Barnehagene
Følger nasjonale standarder for gruppestørrelse, sikkerhet, hygiene, voksentetthet og ansattes utdanning. Barna skal ha et stille område og mulighet for fysisk aktivitet inne og ute. Har god kontakt med andre instanser barna måtte trenge hjelp fra.

I barnegruppen
Skape et positivt miljø preget av varme, nærhet, entusiasme og gode relasjoner mellom ansatte og barna og barna imellom. De ansatte hever sjelden stemmen, bruker aldri fysisk avstraffelse eller sarkasme for å sette grenser. De ansatte er sensitive for hvert enkelt barn og møter barnas behov.
De ansatte tar barnas perspektiv, lar barna ta initiativ og være med å bestemme i lek og aktiviteter. Har aktiviteter i mindre grupper og en-til-en-kommunikasjon.De ansatte bidrar til relasjoner og samarbeid barna imellom og sørger for at de føler tilhørighet. Tilbyr barna aktiviteter inne og ute som gir dem mulighet til å utforske, oppdage, løse problemer, og late som. Ansatte dokumenterer daglig barnas aktiviteter gjennom observasjon eller andre verktøy. Ansatte har god dialog med foreldre.

For det enkelte barnet
Barnet trives og har gode relasjoner til ansatte og andre barn.
Barna føler seg respektert, verdsatt og trygge og tør å vise følelser. Barna får delta i meningsfulle og utfordrende aktiviteter tilpasset barnets nivå og som bidrar til utvikling. Barna får hjelp til å utvikle litt potensial, motoriske ferdigheter, lærer å regulere følelser og får sosial kompetanse, som bidrar til god mental helse.

Kilde: Care–Curriculum and Quality Analysis and Impact Review of European Early Childhood Education and Care (2017).