Barn blir ikke inkludert av å bli testet i norsk
Forslaget om at barnehagene skal ha en plikt til å vurdere barnas norskkunnskaper før skolestart, er en fattig form for tidlig innsats.
Publisert
Sist oppdatert
Regjeringen har sendt ut et lovforslag om en plikt for kommunene til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart. Om dette lovforslaget kunne jeg skrevet mye om faren for økt byråkrati, snikinnføring av ferdighetsmål og uvettig bruk av ymse kartleggingsverktøy, men det som slår meg når jeg leser forslaget, er den totale mangelen på anerkjennelse for flerspråklighet som en ressurs, både for det enkelte barn og barnehagen.
Les også: – Vi må fortelle hvorfor det er viktig med barnehagelærere.
Ferdighetsmåling
Lovforslaget kan ikke leses løsrevet fra stortingsmeldingen Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Denne meldingen fra 2019 hadde heller ingen referanser til kunnskap om flerspråklighet og morsmål. Den inneholdt snarere oppfordringer om å bruke programmer som skulle fremme norsk språk. Riktignok ble det referert til rammeplanen: «personalet skal bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk-/samiskspråklige kompetanse». Men det er altså hvor godt barna snakker norsk, som skal vurderes. For meg er dette en type ferdighetsmåling av enkeltbarn som bryter med den norske barnehagetradisjonen. Det er også en diskusjon om hvordan vi forholder oss til det å leve i en verden som preges stadig mer av kulturelt mangfold.
Les også: – Barn må ikke lære språket for å inkluderes, de må inkluderes for å lære språket
Må være rom for alle
I barnehagen skal det være rom for alle barn uansett funksjonsnivå, kjønn og sosial, etnisk og kulturell bakgrunn. En egen lovparagraf for vurdering av alle barns norskferdigheter er et sterkt styringssignal. Det bidrar til at det brede samfunnsmandatet barnehagen har for å skape tilhørighet og et fellesskap preget av mangfold, snevres inn. Jeg mener at uansett hvor barn kommer fra i verden, og hvor gode de er i norsk, så skal de kunne oppleve at deres språk og kultur anerkjennes og verdsettes når de kommer i barnehagen sin. Det er selvsagt også viktig at barn tilegner seg det norske språket, men dette bør skje parallelt med at de ansatte lærer barnet å kjenne og tar i bruk de ressurser som finnes rundt barnet.
Les også: Slik hjelper du flyktningbarn i barnehagen
Fattig kunnskap
Det finnes mye kunnskap om godt arbeid som kan støtte barns morsmål og flerspråklighet. Det vet vi bidrar til at barna også utvikler det norske språket. Regjeringens tro på at en plikt til å vurdere hvor godt barna snakker norsk, er det som skal til for at de trives og utvikler seg i barnehagen, er i beste fall naiv. Det å vurdere barns norskferdigheter gir fattig kunnskap om barns erfaringer og opplevelser, og bidrar ikke til at alle opplever å bli verdsatt, inkludert og anerkjent for sin bakgrunn og livshistorie.
Regjeringens tro på at en plikt til å vurdere hvor godt barna snakker norsk, er det som skal til for at de trives og utvikler seg i barnehagen, er i beste fall naiv.
