Å være ute med barna i naturen trenger ikke bare være i skogen eller fjæra

Hva kan barn vinne på å få bevege seg over røtter, hoppe fra stein til stein over bekken og få ligge på magen i en søledam og slurpe i seg sølevann? Å få muligheten til å plukke opp en liten stein og gi den til den som de akkurat da har lyst til å fortelle «Jeg liker deg»?

Utfordrer hele barnet

Treets greiner svaier under vekten av det klatrende barnet. Lover ikke at de holder. Barnet føler seg fram, kan kjenne barkens overflate, noen steder glatt, andre steder ru, tynne greiner som er for svake til å holde fast i, tykke greiner som er for tykke til å få tak rundt, der – endelig, en grein til å holde godt rundt. Barnet beveger seg oppover, utover og nedover ut fra sine evner. Når foten settes prøvende på en grein, og greinen ikke gir foten støtte, da vurderer barnet naturlig risikoen – om greinen er til å stole på eller ikke.

I møte med fallende løv og krokete røtter blir hele barnet utfordret. Føtter, knær, armer, fingre, hode – hele kroppen tenker, sanser, beveger seg og opplever (Bagøien, 2003). Naturen er et sted som spiller på alle barnets sanser. Fyller barnet med undring over hvordan mauren kan bære så mye når den er så liten, stillheten når snøen daler ned, den sitrende følelsen etter å ha landet med begge beina på andre siden av bekken, kalde tær i støvlene en grå høstdag. Hender som sakte kjennes som deres egne igjen etter å ha varmet seg ved bålet.

Finner løsninger og ro

LES OGSÅ:

I denne barnehagen lager barna sin egen lekeplass i naturen

I naturen blir barnet fylt med ulike opplevelseskvaliteter, og gjennom sin måte å oppleve natur på, gjennom å tillegge planter og dyreliv, forbindes barnet med verden. Og gjennom sin tenkende kropp og sin kroppslighet forstår barnet sine omgivelser og finner løsninger (Bagøien, 2003). For treet som det ene barnet med letthet beveger seg rundt i, vil for et annet barn representere det uoverkommelige.

For det barnet vil det kanskje være utfordring nok å bevege seg over røtter og ujevnheter på bakken, og kanskje fanges det mer av trangen til å undersøke hvordan det ser ut under barken? Eller av stubben, som kan omformes til en trone, eller kanskje en scene? Kanskje kan stubben graves løs og veltes? Barn fanges av det de kan gjøre om på, og det de kan bygge med og lage noe av. For ikke å glemme det de kan gjemme seg under. Naturen kan tilby barna rikelig med lekematerialer, og naturen kan også være et godt sted for å finne ro og skjerming.

Hører du gresset gro?

«Hysj, kan du høre gresset gro?» sang Jarl i «Portveien 2». Barns naturmøter kan romme uendelig mye mer enn lek i natur. Haukeland og Lund-Kristensen (2019) framhever betydningen av å legge til rette for en organisk og forutsigbar hverdagsrytme hvor barn kan bli til seg selv. Gjennom undring, nysgjerrighet og bevegelse i deres naturmøter, skriver Sanderud og Gurholt (2014) at barna søker å vinne erfaringer og innsikt i grunnleggende spørsmål om seg selv: Hvem er jeg, hva kan jeg (klare), og hva er det jeg er omgitt av?

Meitemark under stubben

LES OGSÅ:

I Bukkespranget naturbarnehage får barna teste isbading

Barn er ikke så opptatt av å gå langt, eller å nå toppen og få se den storslagne utsikten. For de yngste barna er området innenfor gjerdet ofte nok for å gå på oppdagelsesferd. Barn liker å komme tilbake til samme sted, å fortsette der de slapp sist. Å studere småkryp kan være natur nok. Med nysgjerrighet ser de på, kjenner de på, kanskje smaker, kanskje spytter ut eller kanskje de svelger noe.

Barn prater med det som er nær dem. Som den grå steinen med lyse flekker, eller sommerfuglen som flyr fra blomst til blomst. Eller meitemarken som akkurat kom til syne under stubben. Stubben som de klarte å velte når de arbeidet sammen. Denne nære kontakten mellom barn og natur beskriver Lindholm (2018) som vennskap. Vennskap med meitemark, sølevann og vakre sommerfugler. Og gjennom disse vennskapene knytter barna bånd.

Natur innenfor gjerdet

Barnehagene har gode muligheter til å bringe barna til naturen, og naturen til barna. Erfaringer fra barnehagelivet tilsier at natur ofte er betegnelsen for noe som befinner seg utenfor barnehagens gjerde (Bartnæs & Bergan, 2018), som fjæra, skogen og marka som barnehagene besøker. Men natur kan forstås som mye mer enn det. Natur kan også forstås som de delene av barnehagens uteområde som består av sand, jord, gress, planter, kongler, trær, bekker og blomster. Og samtidig så er naturen også mer enn blomster, trær og insekter. Naturen er nemlig også stor, hemmelighetsfull, dyp og komplisert. Et sted for sterke sansemessige opplevelser (Maanum, 2010).

En stue av piletrær

Naturen må være nær og tilgjengelig. Har ikke barnehagen et naturlig uteområde? Ja, så ta naturen tilbake til barnehagen. For ønsker barn seg fast dekke ute i barnehagen? Neppe. Studier viser derimot at barn liker steder i naturen eller steder med naturelementer spesielt godt (Fasting & Løndal, 2016). Barn vil være der hvor gresset gror, hvor terrenget er ujevnt nok til at det kan dannes søledammer. Hvor piletrærne flettes sammen i toppen og danner en skog, hvor de kan sitte sammen og undre seg over maurens ferd.

For barn sanser og er i bevegelse i naturen, men det er først når de retter oppmerksomheten mot bestemte detaljer og bestemte sanseinntrykk, at de opplever. Og ved å være oppmerksom og nysgjerrig strekker barn noe av seg selv ut i omgivelsene, og trekker fenomenet tilbake inn i seg, og ut fra det dannes opplevelser (Bagøien, 2003). Og piletrærne, de forvandles til ei lun og koselig stue hvor barn kan sette seg godt til rette i sofaen, sofaen som har ryggstøtte av tette trær, og der kan de sitte sammen og se på Peppa Gris.

Få stubber fra naboen

Å være nær natur handler om å få etablere vennskap med naturen, også innenfor barnehagens gjerde. Det handler om den direkte kontakten med elementer fra naturen (Hallås & Karlsen, 2015). At noen har plukket kongler og kastanjer som har fått bli med til barnehagen. Å få stubber fra naboen som har felt trær. Å få lov til å bære med seg stokker fra skogen. Å være sammen om å strø blomsterfrø langs barnehagens gjerde. Å sette plantekasser oppå det faste dekket og fylle dem med jord, bærbusker eller tomatplanter og kanskje noen blomsterfrø. Å lage en kompostbinge sammen med barna eller på dugnad, og la barna fylle de små trillebårene med gress og kvister, trille det til bingen og lempe det oppi. Å få muligheten til å kjenne hvordan det føles når sølevannet trekker gjennom votten. Å se solsikkene spire og senere vokse seg høyere enn barnet selv.

Og bak hytta som nå bygges av stokker fra skogen, der vil sikkert noen spirer bli dratt opp fra jorda. Kanskje vil spirene også smakes litt på, før spirene havner i suppa, sammen med de grønne ripskartene. Suppa blir med bort til den gamle trebåten. Noe søles ut på veien oppi båten. Over ripa ser vi over til høyden bak epletreet, hvor vi kan skimte spor av noen som har akt seg nedover, og kanskje kravlet oppover igjen, lenge etter at snøen var smeltet vekk. Gjennom naturen innfor barnehagens gjerde kan barnet oppdage, sanse, knytte vennskap og finne ro.

Litteratur

BAGØIEN, T. E. (2003). Barn og natur i samspill. I: T. E. Bagøien (red.), Barn i friluft: om verdifullt friluftsliv. Oslo: SEBU forlag.

FASTING, M.L. & LØNDAL, K. (2016). Magien i utetiden. I: M. Øksnes & E. Sundsdal (red.), Læring: Barndom i barnehagen (s. 95–116). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

HALLÅS, O. & KARLSEN, G. (2015). Natur og danning: profesjonsutøvelse, barnehage og skole. Bergen: Fagbokforlaget.

HAUKELAND, P.I. & LUND-KRISTENSEN H. (2019). Den livskraftige barnehagen: En økofilosofisk-pedagogisk tilnærming. Studier i Pædagogisk Filosofi, Årgang 8 (1), 69–89.

LINDHOLM, M. (2018, 21.10.18). Gi ikke barna vernebriller.

MAANUM, L. (2010). Mangfoldig naturglede i barnehagen. Lek med natur, miljø og teknikk. Oslo: Kommuneforlaget.

SANDERUD, J.R. & GURHOLT, K. P. (2014). Barns nysgjerrige lek i natur: Utforskende dannelse. Nordic studies in education, 34, 3–20.