Mer norsk og matte hjelper ikke – prøv heller matlaging!

– Hvor mye mel trengs i forhold til melk i ei pannekakerøre?

– Hvem skal gjøre hva i gruppa vår når vi lager denne fiskemiddagen?
– Oi sann, vi svidde fisken! Hva gjør vi nå?

Spørsmål som dette dukker stadig opp i løpet av timer i mat og helse. Problemstillingene er mangfoldige, og elevene må bruke alt de har av kunnskap for å løse dem. De bruker regning når de skal beregne ingrediensene. Lesing når de skal følge oppskrifter. Etiske refleksjoner og sosiale ferdigheter når de skal samarbeide i ei gruppe.

Dette er timer i norsk og matematikk i praktisk format – en måte å lære på som passer bedre og er mer motiverende for så mange.

Jeg fremmer derfor denne løsningen på problemene vi ser i skolen i dag: I stedet for å kutte i skolefag, gi barna mer tid på skolekjøkkenet!

Flere timer gjorde det bare verre

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun ønsker å redusere antall timer i skolen og kutte fagene engelsk, KRLE og samfunnsfag i de tidlige skoleårene. Med dette forslaget sikter Nordtun mot å gjenopprette en skolehverdag i tråd med visjonene som ble lagt frem i forbindelse med innføringen av seksårsreformen i 1997. Læring skulle skje gjennom lek, utforsking og praktisk aktiviteter, ikke bare tradisjonell undervisning

Ironisk nok har timetallet i fag som norsk og matematikk økt betydelig siden den gang, uten at elevenes læring har forbedret seg. Tvert imot viser resultater at lesing og regning at skoleelevene har blitt svakere i lesing og regning.

Vi har forsømt noe av det viktigste

Alt tyder på at vi lenge har hatt en overdreven tro på teoretisk læring i måten vår å forme skolen på.

Nordtun argumenterer for at elevene bør fokusere på sosialt samspill og problemløsning gjennom praktiske og estetiske fag de første årene. Så langt, så godt. Forslag som dette er en hjertelig velkommen tilnærming.

Faget mat og helse er det faget i skolen med færrest timer, og mange skoleledere uttrykker bekymring for at det ikke er tilstrekkelig med timer til å gi elevene nok opplæring. Til tross for at faget har sine kompetansemål etter 4. trinn, viser forskning at få elever får den lovpålagte opplæringen.

Hva om Nordtun vurderte å styrke faget mat og helse i stedet for å kutte timer fra andre fag? Jeg tror et slik grep vil gjøre elevene både faglig sterkere og gladere i å gå på skolen.

Nok tid til lunsj trengs også

Gjennom matlagingsprosjekter får elevene mulighet til å arbeide med problemløsning i praksis. Sammen i grupper tilbereder de måltider der både matematikk, lesekunnskap og muntlige ferdigheter settes i sving. Måltidene blir dermed ikke bare en kilde til næring, men også en viktig arena for å bygge vennskap og felleskap. Å dele måltider kan skape et positivt læringsmiljø der barna føler seg trygge og inkluderte.

I samme slengen bør kunnskapsministeren også gi elevene mer tid til å nyte lunsjen sin. En god lunsj med nok tid til prat og spising kan bli et daglig høydepunkt – og noe som gjør skolen til en langt bedre plass å være. Og det er det aller viktigste for å skape læring.

Kunnskapsministeren vil kutte disse tre fagene tidlig i barneskolen

DEBATT

Å fjerne fag er et forslag uten forankring