Nå er det viktigere enn noen gang å satse på skolen

 Dette begrunnet han med at de demografiske endringene, altså eldrebølgen, nå hadde startet. «Ber Kommune-Norge ta fra barn og unge – og gi til eldre og syke» var den dramatiske overskriften i Stavanger Aftenblad. Det var nok flere enn meg som satte kaffen i halsen. Vi har også hørt historier om det såkalte KS Konsulent, som reiser rundt i Kommune-Norge og sprer det samme budskapet til byråkrater, lokalpolitikere og kommuneøkonomer.

Og ja, det blir flere eldre i forhold til hvor mange som står i arbeid. Men ifølge Statistisk sentralbyrå topper eldrebølgen seg først etter 2050. Det betyr at de som nå går i barnehage og skole, er de som skal betale skatt og ta vare på de eldre når det topper seg. 

Da er det ekstra viktig å sørge for at de får det beste utgangspunktet for deltakelse i arbeidslivet. Det får de ikke med drastiske kutt i utdanningssektoren. Og det blir faktisk ikke færre barn og unge i Norge, selv om det blir flere eldre. Det kan nesten se ut som om politikerne, byråkratene og økonomene har glemt dette.

Skal løfte folkets kompetanse

Dette er ikke et særnorsk problem. De samme demografiutfordringene kan vi se i hele Europa. For å avhjelpe denne utviklingen har EU i 2025 lansert en overordnet strategi for å styrke Europas konkurransekraft, som de har kalt The Union of Skills. Strategien har som mål å styrke befolkningens kompetanse, skape mer konkurransedyktige bedrifter og i større grad legge til rette for gjensidig anerkjennelse av kompetanse og kvalifikasjoner i Europa. 

Tiltakene skal styrke grunnleggende ferdigheter for framtidens arbeids- og samfunnsliv, bygge kompetanse for en digital og grønn framtid, sørge for fri bevegelse av kunnskap og utdanning og tiltrekke talenter til Europa og utvikle og beholde dem. Strategien skal også legge til rette for et tettere samarbeid om yrkesutdanninger over landegrensene.

Videreutvikle høyere yrkesfaglig utdanning

Som en viktig del av det å sikre EU-landene den nødvendige kompetansen framover ble Herning-erklæringen vedtatt 12. september i år. Denne omhandler primært fag- og yrkesopplæringen og forplikter landene til å styrke fagopplæringens status, kvalitet og attraktivitet for å få flere unge til å velge yrkesfag og sikre at opplæringen samsvarer med arbeidslivets behov. Norge har også signert erklæringen, og mange av tiltakene som er beskrevet i denne, kan man kjenne igjen i norsk utdanningspolitikk.

Ett av dem er å videreutvikle høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 5–8 for å dekke behovet for avanserte ferdigheter og sikre likeverdig anerkjennelse med allmennutdanning og akademiske kvalifikasjoner. Dette finner vi igjen i Fagskolemeldingen, som kom i mars i år.

Et annet eksempel er opprettelsen av Nasjonalt senter for yrkesfag, som ble offisielt åpnet 20. august i år. For 2026 har regjeringen foreslått mer midler enn det som opprinnelig var forespeilet da senteret ble vedtatt opprettet. Så det er tydelig at regjeringen vil satse på yrkesfagene, og dette er jo også helt i tråd med det som skjer på området internasjonalt.

Pengemangel i fylkene

Men samtidig som regjeringen sender ut denne typen signaler gjennom statsbudsjettet, ser det ikke ut til at fylkeskommunenes økonomi blir særlig forbedret. Vi har vært gjennom et år med nedlegging av tilbud og skoler, kutt i YFF og organisering av yrkesfagelever i større klasser. Det hjelper lite å opprette et nasjonalt senter dersom ikke fylkeskommunene har råd til å gi elevene et forsvarlig tilbud.

For å se på de kommende demografiske utfordringene satte regjeringen tidligere i år ned kommune- kommisjonen. Oppdraget er å foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren som legger til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning i kommunesektoren. Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll er oppnevnt som medlem i kommisjonen. Den skal levere første delrapport allerede før jul.

For det kommer til å bli mangel på arbeidskraft, det er det ingen tvil om. Nettopp derfor er det ekstra viktig å få flest mulig ut i arbeidslivet med den nødvendige kompetansen. Vi har som samfunn ikke råd til at enda flere havner utenfor arbeidslivet. Da må det satses på skole – ikke kuttes!

Dette innlegget har også vært publisert i Yrke nr. 4/2025