Barna i Solbakken barnehage i Trondheim er vant til å sove ute når de er på tur. Foto: Solbakken barnehage
Barna i Solbakken barnehage i Trondheim er vant til å sove ute når de er på tur. Foto: Solbakken barnehage

2-åringene i denne barnehagen sover under åpen himmel når de er på tur

I denne barnehagen sover 2-åringene i sovepose under åpen himmel når de er på tur i parken, fjæra eller skogen året rundt. Det gir fornøyde barn, bedre turer og sjokkerte turister.

Skal vi på tur? spør en oppglødd toåring. – Ehm, ikke i dag, din gruppe skal på tur i morgen, det blir moro! svarer personalet.

Denne reportasjen er også publisert i Første steg nr.2/2017

– Ja, men, jeg VIL sove i sovepose. I dag!

 

 

Slipper trøtte barn

Som toåringer flest er barna i Solbakken barnehage i Trondheim avhengige av duppen sin på formiddagen. De fleste foreldre og barnehageansatte kjenner seg igjen i logistikkutfordringene når de skal ut på tur uten vogn: Enten må turen avsluttes i rett tid slik at barna får sove i vogna si, eller så må de drasse med seg slitne, trøtte og sure unger tilbake etter endt tur.

– Skulle vi gjennomført turer uten soving der vi er, så måtte vi ha returnert til barnehagen rett etter lunsj. Turen ned fra turplassen hadde vært preget av trøtte barn, og kvaliteten på turopplevelsen hadde blitt dårligere. Når barna sover ute på turplassen kan de fortsette leken når de våkner uthvilte, sier Vegar Bones, pedagogisk leder for 2-åringene i Solbakken barnehage.

 

«Sammen ligger de og ser på himmelen, skyene, trærne og filosoferer»

 

Barna sover utendørs der de er, uansett hvor det måtte være; i en park i byen, i fjæra, eller i skogen. De sover under åpen himmel året rundt, og kun det kaldeste eller våteste vær får ungene til å trekke inn i en lavvo. Barnas foreldre synes at det går over all forventning å få barna deres til å sove i pose.

 

 

 

Fornøyde foreldre

– Lykke til med å få Emily til å sove et annet sted enn i vogna si, var det første jeg tenkte. Det har vist seg å gå over all forventning, sier Christina Kildal. Arne Jørgen Kjøsnes forteller at datteren Solveig prater om soveposen hele tiden, og elsker å ligge på rekke og rad og sove sammen med vennene sine. Ole Andreas Alsos forteller at datteren Ingrid opplever en enorm turglede. Hun vil ikke være med pappa på tur lenger, det er kun Tore som gjelder. De tror at når det er kaldt og surt ute, er det utenkelig for de fleste voksne å sove ute.

– Slik er det ikke for barna våre, sier Alsos.

 

Snur aldri

Ved grinda ut mot parkeringsplassen står barnehagelærer, Tore Næss, med en gigantisk ryggsekk. Full av soveposer. Kraftige vindkast og tunge skyer har hele morgenen varslet om en våt dag. Nå åpner himmelen seg og regnet bøtter ned. Næss er primus motor bak soveposeordningen, og ungene strømmer mot porten.

– Mange foreldre synes først at toåringen deres er for ung til lange turer og soving ute i sovepose. Det er ikke tilfelle, de er veldig klare for det, sier Næss

Åtte unger er med på tur samtidig, to dager i uken. I dag, på grunn av været, for dårligere vær får vi knapt, skal de til lavvoplassen. Et stykke unna barnehagen har de en egen naturlekeplass og lavvo i skogen. Naturlekeplassen er laget av ansatte og studenter ved barnehagen.

Barnehagen er ute på tur fra 9 til 14, og Tore Næss blir stadig overrasket over hvor langt de minste kan gå. Barna trasker opp en gjørmete sti, sklir litt, men er like blide.

– Vi har brukt fjellvettregel nummer åtte; «det er ingen skam å snu», to ganger på ti år, gliser Næss.

 

Opplever mestring

Vel fremme ved lavvoplassen turner ungene rundt i klatrestativ og husker. De ruller frydefulle ned gressbakkene, fulle av gjørme, uten å klage over regnet som faller mot bakken.

– Ungene er stolte og glade når de er ute på tur. De føler en høy grad av mestring, og det er viktig for barn, sier Næss.

Næss er utdannet ved Dronning Mauds Minne Høgskole i Trondheim, med fordypning i utefag. Han er selv et utpreget friluftsmenneske, og forsøker å overføre dette til barna. Hans glede over å være utendørs smitter.

– Her i barnehagen har vi en «gjør det selv»-mentalitet. Vi skaper vår egen lekeplass, soveplass, og trivsel. Vi ser ikke helt vitsen med å dra på tur til skogkanten for så å snu igjen. Derfor sover vi ute, sier han.

 

Sjokkerte turister

Sultne og slitne trekker klissvåte barn inn under lavvoduken. Tålmodige og rolige, men glade. Ingen sutrer, ingen gråter. De sitter på benkene og hiver ned brødskive etter brødskive. Næss har dandert soveposene utover det harde jordgulvet. Når de er ferdige med å spise, blir de avkledd våte klær, får ny bleie, og kryper opp i posen. Frostrøyken siver ut av barnas munn, og tunge regndråper faller på lavvoduken. Ingen protesterer. Barnehageassistent Jane Lillemark synger om trollmor, og barna faller i søvn.

– Barna er godt vant med å sove ute. Når vi sover i parkene i sentrum går sjokkerte turister forbi. Dette er tydeligvis ikke dagligdags i Japan, smiler Næss.

 

Filosofi og undring

Vegar Bones, pedagogisk leder for 2-åringene, sier at de har spurt seg selv hva som er best for barna. Han mener at turdager med mye stress, der man må raskt tilbake for å sove, har dårlig kvalitet.

– Årsaken til at vi driver med dette, er at vi har en utvidet friluftsprofil. Dette skaper bedre turopplevelse, mer samhold i gruppa, og koster lite penger, sier Bones. De undrer seg mye på tur. Sammen ligger de og ser på himmelen, skyene, trærne, og filosoferer. Mestring er et nøkkelord.

På tur lærer barna å håndtere forskjellige underlag. Relasjonen mellom barn og voksne blir bedre, og det blir mer nærhet, ifølge Bones.

Bones sier at foreldre er forskjellige. Noen jubler over tiltaket fra dag én, mens andre er skeptiske. Får de barna til å sove? Blir søvnkvaliteten god nok?

– Det har vi bevist med god gjennomføring. Samtlige skeptiske foreldre endrer mening når de ser turgleden hos barna, og at de får sove godt. Foreldrene sier at de selv blir inspirerte til å drive mer med friluftsliv sammen med barna sine, sier Bones.