Femåringene forskeren snakket med i sin studie, fortalte at tillit til andre barn, å ta ansvar for hverandre og å oppleve at de har noe felles med andre barn, var viktig for at de kunne delta i ulike aktiviteter i barnehagen.
Femåringene forskeren snakket med i sin studie, fortalte at tillit til andre barn, å ta ansvar for hverandre og å oppleve at de har noe felles med andre barn, var viktig for at de kunne delta i ulike aktiviteter i barnehagen.

Dette er viktig for at barna i barnehagen skal oppleve fellesskap

Tillit til andre og følelse av samhold er viktig for at barna skal oppleve fellesskap i barnehagen, viser forskning.

Publisert Sist oppdatert

Barnehagen er en fellesskapsarena der vi skal ivareta hver enkelt, samtidig som barna skal lære at de noen ganger må trå til siden for at andre kan slippe til med sine perspektiver og initiativ, sier forsker Marianne Ree, som er utdannet barnehagelærer og jobber som universitetslektor ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Les også: Det fysiske miljøet i barnehagen har stor betydning for barns fysiske aktivitet og trivsel

Omsorg for hverandre

Femåringene Ree har snakket med i sin studie, fortalte at tillit til andre barn, å ta ansvar for hverandre og å oppleve at de har noe felles med andre barn, var viktig for at de kunne delta i ulike aktiviteter i barnehagen.

– Da de snakket om tillit, fortalte et barn at han ikke rakk opp hånden i samlingsstunden fordi han var usikker på hvordan hans innspill ville bli mottatt av de andre, sier Ree. Barna fortalte samtidig at de var opptatt av å vise omsorg for hverandre gjennom å lese kroppsspråk og ansiktsuttrykk. «Om et barn går med hodet ned, spør jeg om hun vil være med i leken», forklarte et av barna. Femåringene snakket også om barnehagens regler og normer, og om det å ha frihet til å velge og til å avstå fra å være med.

– Vi tenker gjerne at alle barn alltid har lyst til å være med, men noen ganger har enkelte lyst til å være litt for seg selv, sier Ree.

Les også: Dette påvirker hvordan barna opplever omsorg i barnehagen.

Marianne Ree (48)

Marianne Ree (48)

Fra: Utdannet barnehagelærer, og har lang erfaring som pedagogisk leder. Ansatt som universitetslektor ved fakultetet for utdanningsvitenskap og humanoria ved UiS.

Disputerte: I oktober 2020.

Doktorgrad: «Vilkår for barns medvirkning i fellesskap i barnehagen».

Problemstillingen er: Hva trer frem som vilkår for barns medvirkning i fellesskap? Ree har tatt utgangspunkt i barnas og personalets handlinger og beskrivelser.

Mål med forskningen: Å bidra med kunnskap om barns medvirkning i fellesskap i barnehagen.

Fellesskap viktig

Når det gjelder personalet har Ree funnet ut at barns medvirkning i fellesskap krever at de voksne ivaretar samhold og aksepterer ulikhet. Tidligere forskning har vist at personalet er opptatt av å gi barna individuelle valg når det kommer til medvirkning. Ree har funnet ut i sin forskning at barn ikke må få individuelle valg for at de skal oppleve at de medvirker.

Personalet sa det var viktig å bygge videre på det de så at barna var interessert i, slik at det ble et felles engasjement i leken. De snakket også om at de noen ganger kan utsette eller legge planer til side hvis barna var i en god lek sammen, ifølge Ree. Hun sier den viktigste lærdommen fra forskningen er at det er viktig at barnehageansatte er bevisst på at tillit betyr mye for barna.

– Det er viktig at ansatte aksepterer ulikhet, slik at de kan legge til rette for at alle barn får være med i fellesskapet, sier forskeren.

Rees funn tyder også på at det er lettere for barn å medvirke i mindre grupper.

Føler seg ikke sett

Ifølge professor Eva Johansson ved institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS bidrar Rees doktorgrad med ny og viktig kunnskap om barns liv og medvirkning i barnehagen.

– Studien utvider tidligere forskning, som har sett mest på barnas medvirkning gjennom et individuelt perspektiv. Ree pløyer ny mark når hun utforsker medvirkning gjennom fellesskap, og viser at blant annet tillit og aksept for ulikhet er viktige vilkår, sier Johansson.

Første steg

Denne artikkelen har stått på trykk i Første steg nummer 1 2021.

Powered by Labrador CMS